Den som har tatt imot Jesus står for Gud som den som selv har gått veien og bestått. Det har du Guds klare ord til bekreftelse på. Det er en i himmelen i denne stund som er dette for oss til enhver tid. Derfor kan vi, som Jesus sier her, be i Hans navn. (26a). Og merk deg så nøye, for det er særdeles viktig og herlig å se, hva Han sier videre: «Og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere. For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» (v26b-27).
   Det vil altså si at vi har en åpen adgang direkte inn til Faderen i dette navn – og det en Fader som elsker oss for Hans navns skyld, som vi har fått ta vår tilflukt til. Dette er så stort, at ingen av oss fatter det! Det er når vi står overfor slike sannheter, at vi gjerne oppdager hvor liten og famlende vår tro egentlig er.
   Han er en soning til enhver tid. Derfor er også frelsen på troens vei og ikke på gjerningenes. Den som tror, det vil si, tar sin tilflukt til Ham, det Guds Lam, er i Ham, elsket av Gud og trenger ikke mer til forbønn i den forstand.
   Det er ikke slik at Jesus må gå frem for oss og be om ny nåde. Nei, vi står i nåden, derfor forsikres vi også, som i Klag 3:23, om at Hans barmhjertighet er ny hver morgen. Hans bønn for oss – Hans forbønn for oss innfor tronen i himmelen, det er Hans sår til våre synders soning, som Faderen alltid ser. Det er den bønn som Gud har vitnet at Han har hørt og blitt forsont ved.
   Jesu sår er forbønn for oss, alltid til stede for Guds trone - for vi er alltid i behov av forbønn. Derfor taler også Rom 5:2, om den nåde som vi står i.
   «For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.» som vi leser i Hebr 8:12.

   Vi leser Rom 11:22: «Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved Hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.»
   - dem som er falt! – det vil si, ved vantro! Så sant du holder fast ved Hans godhet! Vi må likesom jages inn i nåden. Å bli bevart som kristen er altså å bli værende i evangeliet om Jesus Kristus!

   «Jesus svarte dem: Nå tror dere? Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»
   Når jeg leser de tre siste vers i teksten her må jeg tenke på Krogedals sang: Du visste alt om meg før du meg kalla! Her forutsier Han disiplenes fall, og det gjør Han for at de skal ha fred i Ham. Underlig, ikke sant? Han forutsier fallet og tilsier forlatelse før det skjer. For dere skal ha fred i meg, sier Han! – selve evangeliets hemmelighet! Nå skal det skje her på jord det som er forutsagt ved profeten Jesaja i Jes 53:5b: «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred!»
   Ikke fred i deres egen dugelighet og styrke i tjenesten – ikke fred i det dere får til, for dere kommer til å springe som kaniner for å berge dere selv, men i meg, sier Han som nå går i deres sted, og oppfyller den gjerning Han var sendt til jord for å gjøre!

E.K.

   Forskjellen på disse disiplene og Judas for eksempel, var at de tross fallet, nå hadde et hjerte som gjerne ville ha Jesus og høre Ham til. Det var hva Jesus hadde lagt ned i dem.
   Han regner ikke med deg heller i denne sak, og det skal du være glad for. Men verdien av sin egen gjerning, den kjenner Han, og kan derfor tilsi synderen fred på det grunnlag!
   «Om synder og tvil det er heile mi æra, Han er min Frelsar, og det vil Han vera. Nåden er fri, og eg kviler meg der, slik som eg er.»
   «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» (v.33).
   Ja, dette er et ord fra Herren Guds barn til alle tider har funnet trøst ved, for Guds sanne barn har til alle tider hatt trengsel av forskjellig art i denne verden – og slik også i dag! All verdens velstand kan ikke forandre det!
   Disse som finner seg vel til rette med denne verden og trives her, går omkring uten anfektelse av noe slag, det er ikke Jesu disipler! Guds barn er lovet en ganske annen tilværelse nemlig! Du skal ikke ha lest mye i Guds ord for å se det.
   Men disse, de kan leve uten Guds ords forsikring om nådestand, uten bønn, det vil si, uten noe indre rop til Gud over den tilstand de ser bor i dem, eller gledebønn, når de ser i Ordet at det er sonet ved lammets blod. For de har ikke åndelig lys til å se dette, og derfor ingen egentlig trang etter Gud. De går på møte nå og da om det ikke er noe annet som betyr mer for dem, og det anfekter dem ikke det minste å bli sittende hjemme. Og når Guds ord kommer til dem, som tukt eller trøst, er hjertet lukket til som en musling! Hans ord finner ikke rom i dem, for de hører ikke Ham til, og er derfor ikke født nettopp ved Ordet. Det er døde verdens barn, og derfor heller ikke noen hunger etter den mat som er ovenfra. De elsker det som er av verden, og verden godtar dem til en viss grad.
   Ikke så med Guds barn. De må finne seg i å bli uglesett, holdt utenfor, bli regnet som spesielle, forfulgt på forskjellig vis osv., både av den religiøse og av den åpenbare verden. Mest av den religiøse, faktisk! Men som Han sier: «Vær frimodige!» - og Han gir en begrunnelse for det: «Jeg har overvunnet verden.»
   Han har overvunnet den verden du finner i ditt eget indre, og som gjerne plager deg så, da Han tok det med seg på sitt legeme opp på korsets tre. Og der på korsets tre seiret Han også over den øvrige verden, den som ifølge 1 Joh 5:19, ligger i det onde, da Han vendte seg mot Jerusalem og Golgata og sa: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» (Joh 12:31).
   Du ser, Han seiret både over denne verden som ligger i det onde, og de åndskrefter som holder denne verden fast i det onde! Nå skal makten tas fra ham. Og denne seier er i Jesus og ikke noe annet sted. Om Gud ga deg aldri så mye kraft, kunne du ikke seire verken over djevelen eller ditt eget kjød. Men i Kristus er allerede seieren. Vær frimodige! Jeg har – Han sier ikke: Du skal – nei, jeg har! Og ved denne Hans seier som allerede er for hånden, skal også du seire!
   Du har vel hørt budskapet: Kom for alt er ferdig? Om ikke kan du bla opp i din Bibel og lese det i Matt 22:4.