Skriften taler om tre slags mennesker på jord i grunn. Det er den store massen som lever helt og fullt, og kun, for det som er i og av denne verden. Det er de som går på den brede vei som fører i fortapelsen, som Jesus sier i Matt 7:13. Det er altså det som er i og av denne verden som har noen som helst aktualitet for dem – noe utover dette ofrer de sjelden eller aldri en tanke.

   Og så er det de vi kan kalle aktivt religiøse, og de tales det ikke så ofte om, og som jeg stadig frykter for å være blant selv. For en ting vet jeg, at jeg ikke er blant de første – det vet jeg nå. Og mange finner trøst i den erkjennelse dessverre. Men disse aktivt religiøse – de dårlige jomfruer vi hører om i Matt 25 – som også tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, jeg skulle vel ikke være blant dem? Disse som har lagt ut på denne vandringen for å møte Jesus en dag, men uten olje på lampen. Disse som en dag må høre fra Jesu munn: Jeg kjenner deg ikke!
   Om dette virkelig gikk opp for oss i alt sitt alvor, så ville det stige et rop opp fra vårt hjerte i denne stund: Herre Jesus, jeg er vel ikke iblant dem? – for det kan meget vel være tilfelle!

   Tenker du noen gang over det, eller er det en selvfølgelighet for deg at du er på rett vei? Det var det for de dårlige jomfruene også, inntil ropet lød i mørket: Brudgommen kommer, gå Ham i møte! Hvor? Hvordan? Hva om ropet lød nå her i denne stund, visste du da hvor du skulle henvende deg hen, hvor du skulle møte Ham? Det var ikke lys i lampen! Nå så de at de var i mørke, nå så de det som hele tiden var tilfelle – de hadde aldri vært innenfor, og visste ikke hvor de skulle gå hen. De hadde aldri hatt et sant møte med sin synd, sin sanne tilstand, den som et fallent menneske befinner seg i, og derfor heller aldri et sant møte med den levende Jesus Kristus, Han som er kommet for å frelse syndere! Så fløy de dit hvor de hele tiden hadde hatt sitt liv og sin kristendom – til de andre, til denne flokken de hadde vært sammen med hele veien, til menigheten.

   Der har du den kategorien mennesker. Også de er på den brede vei som fører i fortapelsen! Det er vel tre kategorier mennesker, men bare to veier. Og bare to utganger – frelse eller fortapelse for oss mennesker!

   Den veien de religiøse går på, gjerningenes vei, det er den brede vei. Eller du kan vel si, at den er akkurat så bred eller smal som det passer den enkelte å gjøre den. En bestemmer seg for å be sju ganger i uka, en annen mener det nok med færre. Hva mener du? En mener en må lese mye i Guds ord, en annen mener at det ikke er så nødvendig – det er livet som teller, sies det gjerne da. Mange lever akkurat slik som de selv ønsker i alle slags utskeielser, løse forhold, verdens mangfoldige underholdning osv., og drar det endatil inn i menigheten, mens andre går i kloster – vi kan vel beskrive det som en del helt til venstre, og en annen del helt til høyre. Men alle har altså laget seg sin egen vei – så bred eller smal de selv vil ha den eller mener den bør være! Som en vitnet på bedehuset borte hos oss for noen år siden: Man lager seg en smal vei på den brede! Sånn passe kristelig, kan vi si.

   Men hva er dette for noe egentlig? Jo, det er noe som stammer fra det gamle menneskes eget hjerte og tanker. Det er derfra det springer ut! Det er ikke noe jeg har ifra Gud, det er ikke en vei som Han har satt meg inn på, men en vei som jeg selv har valgt å gå. Jeg må prøve meg selv på dette altså – er det slik fatt?

   Guds ord taler om gjenfødelsen - altså når det taler om dette å bli frelst, så taler det om å gå over ifra Satans makt og til Gud, og Satans makt over et menneske viser seg ikke nødvendigvis i et ryggesløst liv som det kalles, men først og fremst i dette at det ikke kjenner Jesus, er ute av stand til å se hvem Han er, for Satan har forblindet deres øyne, som det står: Han har forblindet de vantros sinn, noe som vi ser klart ved fariseerne og de skriftlærde. Han er mørkets fyrste og han bringer derfor mørket med seg der han kommer! Han gjør blind i motsetning til Jesus, vet du, Han som gjør den blinde seende! Han åpner menneskers øyne så de ser åndelig, Satan derimot blinder mennesket så de ikke ser, og der hvor dette mørket er blitt riktig tett, der kan mennesker leve i de utroligste synder uten at de registrerer noe galt i det, men heller tvert imot, og nå taler vi da om mennesker som bekjenner kristennavnet. Skammer seg ikke som folket i Sodoma som profeten Jesaja taler om i Jes 3:9 – hør hva som står om dem: «Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke.»
   Og så kan vi jo spørre: Har det noen aktualitet i dag?

   Mørke! Også sant troende mennesker kan slite med svære ting, vet du, ting som fører til nød og hjertets fordømmelse. Vi må ikke tenke det at når vi blir kristne - ja da blir vi uten synd – nei, du blir ikke uten synd, men du blir ikke tilregnet synd for Jesu Kristi sonings skyld, vitner Ordet. Men du finner nok av synd her inne, gjerne mye mer enn andre, alt etter som legning, natur og temperament er.
   Men hva er forskjellen på disse og de første vi talte om? – jo, for disse menneskene så er det nettopp synd! De dømmer seg selv, med andre ord. De er altså i lyset og ikke i mørket, så for dem er mørket virkelig mørke.

E.K.

   Hva er det som er skjedd i kristenheten? – jeg leste en som stilte det spørsmål: Hva kan det ha seg at vi er kommet dithen vi er kommet i dag? – og svarer: Jo, de nærmest femti siste år er det omtrent ikke blitt tale om hva synd egentlig er! Hvor ofte hører du en predikant som forteller deg at du er en synder? – en hjelpeløst fortapt synder? - er det ofte? Nei, det er jo så kjekt og greit og fint alt sammen! – du, det er bare ett sted hvor det er kjekt og greit og fint alt sammen, og det er i Jesus Kristus, i Hans offer, altså den pris Han betalte for at du og jeg skulle bli frelst og nå himmel og salighet. Blikket må løftes høyere opp, så du ser Jesus, for det Han Gud regner med i ditt sted!
   Hvorfor har de dette lyset, hvorfor er mørket mørke for dem, og hvorfor er synden synd for dem? – jo, de har fått ta imot Jesus, det sanne lys som opplyser hvert menneske som vi kan lese i Joh 1:9. Det er årsaken og det er bare i dette samfunn med Herren at mennesket ser sant! Alt annet er religionsutøvelse!
   Hellige ved hva de selv gjør, eller tror. Noen mener at det bare er en viljebeslutning som skal til – si ja, og det holder! Men er det av hjertet, kan vi jo spørre da? Andre mener det må livslang tjeneste og forsakelse til. Hvem av disse som tror mest på seg selv, det kan en jo diskutere, men faktum er at alle disse nettopp tror på seg selv. At de nok skal svinge seg fra døden til livet, fra Satans makt og til Gud! Helliget ved egen gjerning som nevnt!

   Men hva sier Guds ord? Hva ber Jesus sin Far om? Hellige dem i sannhet! Ditt ord er sannhet! Som vi leser i Joh 15:3: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere!» Og i Joh 8:32: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
   Du skal? Nei, sannheten skal! Og det er bare i dette samlivet med Herren at det blir frukt som varer.
   Ja, så er det de som sier: Det er bare det, forstår du, at det er nettopp det som plager meg så ofte, jeg synes ikke å se noen frukt, men heller tvert imot, så ser jeg bare mer og mer synd - falskhet, skuespill og hykleri, som den godeste Per Nordsletten skriver i sangen: Jeg fattig var, er verre vorden, ser mer og mer av hjertets dynd! Og jeg må jo lure på, om jeg da kan stå i et rett forhold til Herren, når jeg nå er slik? En skulle heller tro det er ganske andre makter som råder over meg!
   Se på tolleren og fariseeren i templet som Jesus taler om i Luk 18. Hvem av dem er i mørket, ifølge Herren? Han som priste Gud for at Han hadde gjort ham til noe mer og bedre enn andre mennesker, eller han som slo seg for sitt bryst for sine synder skyld?
   Vil du se troens frukt, sier Luther, da se på tolleren som slår seg for sitt bryst og sier: Gud vær meg synder nådig! Fariseeren som sto der og lovet og priste, han var i mørket, blindet under Satans makt. Det er bare én ting som kan spre mørket, og det er lyset! Derfor, når et menneske stenger lyset ute, ikke vil ta imot og innover seg Ordet, da kan ikke det menneske oppnå frelse. For frelsen ligger i hørelsen av et bestemt budskap, derfor gjelder det om at du hører, og at det du hører får synke inn og være det lys for deg som det i sannhet er. Da blir du selv et lys for andre, fordi lyset bor i deg. Og da kan jeg love deg én ting – du bør ikke være redd for at veien ikke skal bli smal nok også i det ytre liv, men det er livets vei! Men altså – «I verden har dere trengsel,» som vi leser i siste vers i teksten vår.
   Det er altså den tredje kategori mennesker, de som går på den smale vei til livet. Og de er sannelig ikke populære i verden! – nei, trengsel, sa Jesus! Forårsaket av den verden som er i dem og omkring dem. Religiøse mennesker derimot plages ikke av den verden som er i dem, men de lever i harmoni med den, i beste fall litt uro nå og da, om Herrens sanne ord får streife dem – men det får de snart lagt til ro.
   Ikke så med den som følger Jesus! De oppnår så visst ikke noen Nobels pris for sin fredsforkynnelse, fordi Han som verden hater uten grunn er i dem. Han som fordømmer verdens vesen! Derfor må de tåle hån og spott, forakt og utestengelse både her og der, for det er bare dårskap i verdens øyne det de holder på med.
   Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt, leser vi i 2 Tim 3:12. Skal bli, står det, ikke kan bli! Forklaringen ligger i dette: I Kristus Jesus! Det er nemlig dette verken de religiøse eller den åpenbare verden kan forstå, og tåle, men opplever som en dom over sitt eget.
   Du som er i Kristus Jesus, er lys og vil virke til dom og død for noen, og til liv og frelse for andre som vi leser i 2 Kor 2:15-16: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.» Du må være klar over dette!
   Den vei – egne gjerningers vei – som verden og de religiøse priser, det vil egentlig si lovens bud og krav, pekte ut for oss, men aldri kunne sette oss i stand til å gå, den vei gikk Han i vårt sted! Derfor er Han selv blitt Veien! Er du på den, det vil si, i Jesu samfunn, da vil Han bære deg helt hjem!