Skriften taler om tre slags mennesker på jord i grunn. Det er den store massen som lever helt og fullt, og kun, for det som er i denne verden. De går på den brede vei som fører i fortapelsen, som Jesus sier i Matt 7:13.
   Og så er det de vi kan kalle aktivt religiøse, og som jeg stadig frykter for å være blant selv. For en ting vet jeg nå, at jeg ikke er blant de første. Og mange finner trøst i den erkjennelse dessverre. Men disse – de dårlige jomfruer vi hører om i Matt 25 – som også tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, jeg skulle vel ikke være blant dem? Disse som en dag må høre fra Jesu munn: Jeg kjenner deg ikke!
   Tenker du noen gang over det, eller er det en selvfølgelighet for deg at du er på rett vei? Det var det for de dårlige jomfruene også, inntil ropet lød i mørket: Brudgommen kommer, gå Ham i møte! Hvor? Hvordan? Hva om ropet lød nå her i kveld? Det var ikke lys i lampen! Nå så de at de var i mørke, nå så de det som hele tiden var tilfelle – de hadde aldri vært innenfor, og visste ikke hvor de skulle gå hen. Så fløy de dit hvor de hele tiden hadde hatt sitt liv og sin kristendom – til de andre.
   Der har du den kategorien mennesker. Også de er på den brede vie som fører i fortapelsen! Det er vel tre kategorier mennesker, men bar to veier. Og bare to utganger – frelse og fortapelse!
   Den veien de religiøse går på, gjerningenes vei, det er den brede vei. Eller du kan vel si, at den er akkurat så bred eller smal som det passer den enkelte å gjøre den. En bestemmer seg for å be sju ganger i uka, en annen mener det nok med færre. Hva mener du? En mener en må lese mye i Guds ord, en annen mener at det ikke er så nødvendig – det er livet som teller, sies det gjerne da. Mange lever akkurat slik som de selv ønsker i alle slags utskeielser, løse forhold, verdens mangfoldige underholdning osv., og drar det endatil inn i menigheten, mens andre går i kloster. Men alle har altså laget seg sin egen vei – så bred eller smal de selv vil ha den eller mener den bør være!
   Men hva er dette for noe egentlig? Jo, det er noe som stammer fra det gamle menneskes eget hjerte og tanker. Det er religionsutøvelse! Hellige ved hva de selv gjør, eller tror. Noen mener at det bare er en viljebeslutning som skal til – si ja, og men det av hjertet! Andre mener det må livslang tjeneste og forsakelse til. Hvem av disse som tror mest på seg selv, det kan en jo diskutere, men faktum er at alle disse tror på seg selv. At de nok skal svinge seg fra døden til livet, fra Satans makt og til Gud! Helliget ved egen gjerning som nevnt!
   Men hva sier Guds ord? Hva ber Jesus sin Far om? Hellige dem i sannhet! Ditt ord er sannhet! Som vi leser i Joh 15:3: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere! Og i Joh 8:32: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
   Du skal? Nei, sannheten skal! Når Guds ord taler om gjenfødelsen, dette å bli frelst, så taler det blant annet om å gå over fra Satans makt til Gud! Og Satans makt over mennesket viser seg i at de ikke kjenner Jesus – er ute av stand til å se hvem Han er.
   Vi ser det klart på fariseernes og de skriftlærdes møte med Ham. Han har forblindet de vantros sinn. Han er mørkets fyrste og han bringer mørket med seg. Han gjør blind, i motsetning til Jesus som gjør seende. Og der mørket er blitt riktig tett, der kan mennesket leve i de utroligste synder, uten å registrere noe galt i det, men heller tvert imot. Nå taler vi da om mennesker som bekjenner kristennavnet. Skammer seg ikke som folket i Sodoma, som profeten Jesaja peker på i Jes 3:9: «Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke.»
   Har det noen aktualitet i dag?

E.K.

   Mørke! Også sant troende mennesker kan slite med svære ting. Det er så forskjellig etter som temperament, natur og legning er. Men for dem er det synd. De er i lyset og ikke i mørket, så for dem er mørket mørke! For de har fått ta imot Jesus, det sanne lys som opplyser hvert menneske, som vi leser i Joh 1:9. Og det er bare i dette samlivet med Herren at det blir frukt som varer.
   Ja, så er det de som sier: Det er bare det, forstår du, at det er nettopp det som plager meg så ofte, jeg synes ikke å se noen frukt, men heller tvert imot, så ser jeg bare mer og mer synd - falskhet, skuespill, hykleri. Og jeg må jo lure på, om jeg da kan stå i et rett forhold til Herren, når jeg nå er slik? En skulle heller tro det er ganske andre makter som råder over meg!
   Se på tolleren og fariseeren i templet som Jesus taler om i Luk 18. Hvem av dem er i mørket, ifølge Herren? Vil du se troens frukt, sier Luther, da se på tolleren som slår seg for sitt bryst og sier: Gud vær meg synder nådig! Fariseeren som sto der og lovet og priste, han var i mørket, blindet under Satans makt. Det er bare en ting som kan spre mørket, og det er lyset! Derfor, når et menneske stenger lyset ute, ikke vil ta imot og innover seg Ordet, da kan ikke det menneske oppnå frelse. For frelsen ligger i hørelsen, derfor gjelder det om at du hører, og at det du hører får synke inn og være lys. Da blir du selv et lys for andre, fordi lyset bor i deg. Og da kan jeg love deg en ting – du bør ikke være redd for at veien ikke skal bli smal nok også i det ytre liv, men det er livets vei! Men altså – «I verden har dere trengsel,» som vi leser i siste vers i teksten vår.
   Det er altså den tredje kategori mennesker, de som går på den smale vei til livet. Og de er sannelig ikke populære i verden! – nei, trengsel, sa Jesus! Forårsaket av den verden som er i dem og omkring dem. Religiøse mennesker derimot plages ikke av den verden som er i dem, men de lever i harmoni med den. Ikke så med den som følger Jesus! De oppnår så visst ikke noen Nobels pris for sin fredsforkynnelse, fordi Han som verden hater uten grunn er i dem. Han som fordømmer verdens vesen! Derfor må de tåle hån og spott, forakt og utestengelse både her og der, for det er bare dårskap i verdens øyne det de holder på med.
   Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt, leser vi i 2 Tim 3:12. Skal bli, står det! Forklaringen ligger i dette: I Kristus Jesus! Det er nemlig dette verken de religiøse eller den åpenbare verden kan forstå, men opplever som en dom over sitt eget.
   Du som er i Kristus Jesus, er lys og vil virke til dom og død for noen, og til liv og frelse for andre som vi leser i 2 Kor 2:15-16: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.» Du må være klar over dette!
   Den vei – egne gjerningers vei – som verden og de religiøse priser, det vil egentlig si lovens bud og krav, pekte ut for oss, men aldri kunne sette oss i stand til å gå, den vei gikk Han i vårt sted! Derfor er Han selv blitt Veien! Er du på den, det vil si, i Jesu samfunn, da vil Han bære deg helt hjem!