«Med myndighet befaler Han til og med de onde ånder, og de adlyder Ham.» (v.27b).
   Det er djevelens suverene overmann vi står overfor her – Han som er kommet for å fri deg ut av det grep denne onde åndsmakt har på deg på grunn av den synd som bor i deg! Han har en anklage mot deg som ikke engang Gud selv, og slett ikke du kan avvise, for den er sann. Og hva lyder så denne anklage på? – jo, at du er i deg selv en synder mot Guds bud og dermed Hans vilje, og altså av naturen en Guds fiende av hjerte.
   Han stakkaren vi leser om her i teksten, han reagerte straks på Jesus, den Ånd som Han talte i, for han var inntatt av den onde på en særlig måte, men saken var jo den, at de andre i synagogen ikke var i noen bedre posisjon egentlig. De var alle i behov av å bli satt fri fra denne åndsmakt, som bandt dem borte fra den sanne Gud. Hør bare hva de sier her – v.27a: «Da ble alle forferdet, og de spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære!»
   De kjente Ham ikke! Deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kunne se Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn, som det vitnes om i 2 Kor 4:6.
   Hvem er det som holder et menneskes øyne igjen på denne måten? Overraskende for mange å høre, at det i enkelte tilfelle er Gud selv som gjør det, som en straff for at de har stått imot og forkastet Hans evangelium. Men i de fleste tilfelle, eller skal vi si – hva det er i utgangspunktet for oss alle, kan vi lese om i 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.»
   Denne verdens gud, det vil si, djevelen, så vi ikke skal eller kan se «Han som er Guds bilde.»
   Har du sett dette bildet? – altså hvem Jesus i virkeligheten er, eller er du fremdeles i mørke, blindet av denne onde åndsmakt?
   Disse menneskene her var opptatt av lære, ser vi. Og det er en viktig sak, men har du fått del i en åndsbåren lære slik at du har lært Jesus å kjenne i sannhet, det vil si, som den som fremstår i Skriftene, eller har det bare ført deg til at du forsøker å leve kristenlivet etter beste evne, og ber Gud om hjelp og kraft til det?
   Det var ikke dette Jesus kom for! Han kom for å sette deg i en fullkommen frihet – en frihet som er både kjøpt og betalt fullt ut, så der står intet tilbake å gjøre for deg, Alt ble fullført ved Frelseren død, som vi synger i en av våre kjente sanger.
   Du vil kanskje si: Jeg har aldri hatt noen befatning med denne onde skapningen! Da vil jeg spørre deg: Er du en kristen? Svarer du ja på det, da skal jeg ut fra Skriften fortelle deg hva som har skjedd, om du ikke allerede vet det. I Apg 26:17-18, leser vi om en guddommelig prosess som har skjedd med enkelte mennesker på denne jord, som en følge av det oppdrag Paulus og de andre apostlene fikk av Gud – Herren taler til ham og sier: «Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.»

E.K.

   Altså, dersom du virkelig er en kristen der du sitter, da har du ved evangeliets forkynnelse fått åpnede øyne slik at du har kunnet vende deg fra mørke til lys – og hør – fra Satans makt og til Gud!
   Det er lyset fra evangeliet som vender deg om til Ham!

   Ser du dette? – du var i utgangspunktet ikke i noen bedre situasjon du enn han stakkaren vi leser om her i teksten, og du er fremdeles ikke bedre stilt i deg selv. Er du det, så er det i tilfelle ved Ham som sto frem i synagogen her denne dagen. Derfor heter det om den troende her på jord, at han vandrer med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. (Hebr 12:1-2). Hvorfor gjør han nå det? – jo, fordi han ved Åndens opplysning i Ordet har fått se at det er i Ham han har alt han har for Gud, og utenfor Ham intet annet enn det som fører bort fra Ham til avveier!

   Hør nå, hva denne urene ånd roper til Jesus – v.24: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»
   «Jeg vet hvem du er!» Ja, denne Satans ånd var ikke i tvil om hvem Jesus var – jeg vet, sier han! Og da vil jeg spørre: Vet du det? Hvem Han er? Nemlig Guds hellige! Den i hvem Gud selv har gjestet oss, som menneske! – og det med det særlige mål for øye å kjøpe deg fri ved den dyreste pris Han kunne betale, sin død og sitt blod! Det er et fullendt verk fra Herrens side, og bæres frem iblant oss ved Hans Ånd. Forhåpentligvis har du sett det, og kan vitne: Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam, Ene i din rettferdighet skjules all min skam.
   En levende kristen, det vil si, en som er opplyst ved denne sannhets Ånd, har ingenting utenfor Ham, i sitt gudsliv. Intet!

   Hør hva vi leser her nå til slutt: «De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk Han straks inn i synagogen og lærte. De var slått av undring over Hans lære, for Han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.»
   De skriftlærde sa mye sant og rett, ut fra Skriftene, men det var uten Ånd. De hadde selv ikke lys over kjernen i Guds åpenbaring, nemlig Han som sto frem i Israel som mennesket Jesus fra Nasaret. Det er om Ham hele Skriften vitner, som allerede nevnt, i den hensikt at nettopp du skulle få høre og se det til frelse. Frelsen er nemlig gitt deg i Ham alene! Han har overvunnet denne åndsmakt som blinder og binder, som Han forkynner oss i Mark 3:27: «Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus.»
   En var sterkere! Merk deg det: En! - og det var ikke, og blir aldri deg, men alene den Herre Jesus, så fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!