Denne tyven Jesus peker på her, han har altså ett formål for øye fremfor alt annet å stjele og myrde og ødelegge – hør nå! – deg!
   Han dukker opp i alle forskjellige situasjoner, der du ikke riktig kan forstå, og hvisker deg løgner i øret – lar du det få synke inn så bygger han et gjerde, en mur, i deg mot det som er av sannheten, det vil si, det som er av Gud!
   Nå vil jeg stanse spesielt for et bedrag, nemlig dette at du ved synd har satt deg utenfor rekkevidde av Guds frelsende armer. Han inngyter denne giften i deg, han som bare har gift å bringe, at nå – nei, nå har du gått for langt! – dette er helt klart siste gang du begått dette! – et nå er det nok, rett og slett!
   Men det finnes ikke noe sånt hos Gud, det er en satanisk løgn, Gud har allerede gjort opp for all din synd, da Jesus gikk sonofferets vei til Golgata!

   Den kjente pietisten Johan Arndt – han som skrev boken «Den sanne kristendom,» blant annet – han drister seg til å forkynne: «At Judas forrådte Kristus, det har egentlig ikke fordømt Judas, men at han ikke ville omvende seg.»
   Det vil jo si at han ikke ville tro evangeliet, som jo også var for Ham – Jesus bar også Judas’ synder opp på korsets tre, men Judas vendte seg bort fra det, og gikk hen og tok sitt eget liv i stedet! – og her har i stedet tung vekt! Jesus var jo kommet nettopp for å søke og frelse det som var fortapt, ifølge Luk 19:10.
   Årsaken til at du ender i fortapelsen eventuelt, det har ikke sin årsak i at Jesus ikke også gjorde opp din sak med Gud, men det du valgte i stedet!
   Gud, Den Hellige Ånd, åpenbarer Jesus Kristus for ditt hjerte gjennom forkynnelsen av Ham – herliggjørelsen av Ham! Får du se at dette er Han for deg, da renses du ved denne troen innfor Gud – Han tvetter dine klær hvite i Lammets blod, som Skriften vitner om det. Det er dette Peter peker på for rådet i Jerusalem, med tanke på hedningenes inngang i Guds rike – bare hør - Apg 15:9: «Han gjorde ingen forskjell på oss (jødene) og dem (hedningene), for ved troen renset Han også deres hjerter.»
   Først gir Han oss troen, virker troen i oss, og så gir Han oss videre lønnen, som er syndenes forlatelse! Syndenes forlatelse er jo ikke noe du gjør deg fortjent til, men noe du får som en fri og uforskyldt gave, for Jesu Kristi skyld! – Det er altså tale om noe Han vant deg før du kom til tro på Ham! Og så er det ved denne syndenes forlatelse alene, vi skal bestå for Gud!
   Faren vi alltid står i så lenge vi er her på jord, er at du skal få noe i stedet for eller i tillegg til dette, hva din frelse angår! For det er ikke noe mer! – Gud har tatt imot sin Sønns fortjeneste på dine vegne!
   Han elsket oss først som ordet forkynner i 1 Joh 4:19 – derfor (merk deg det!) elsker vi! Uten at dette budskapet finner rom i deg, så forblir du en Judas!
   Da vet jeg det er de iblant oss, som vil være særlig åndelige, og straks løfter røsten – ja, men det er jo nettopp hva jeg er, jeg er en Judas og en fariseer og en skriftlærd osv., det er likesom som om det å være en stor synder fortjener en særlig medalje! Syndenes forlatelse, Kristus malt for mitt hjerte som korsfestet har likesom ikke gjort noen forskjell, hva mitt sinn angår! Er det sant? Er det ikke heller slik at jeg nå gråter over den Judas jeg finner der inne?
   La oss peke på noe her, så kanskje du forstår hva jeg vil ha sagt i denne forbindelse – tenk deg nå at Judas hadde vendt seg til Jesus med denne hans synd, og hadde som følge fått syndsforlatelse, tror du ikke da at han ville vært en hengiven disippel? Tenk, Jesus tilgav meg dette onde – ikke bare som jeg gjorde, men som bodde i meg! Ja, jeg ser riktignok, at det fremdeles bor der inne, men jeg ser også Jesu forlatelse!
   Det var jo nettopp dette som skjedde med Peter! Nå var han ikke drevet av en ivrig egenvilje og tro på egen innsats, men av Guds kjærlighet! – den bare en tilgitt synder kan se med klaret blikk!

E.K.

   1 Kor 12:3a: «Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus!» Det er ikke mulig! – om du hadde gjort det med munnen, av en eller annen usannsynlig grunn, så ville du ikke visst hvor du skalle ha gjort av deg av bare angst og anger!
   Det er evangeliet, Guds åpenbarte kjærlighet til synderen som gjør en forskjell! Det er dette evangelium om frelseren som fører deg inn i et fortrolig samfunn med Gud, og – ikke minst – det er også det – og det alene! - som bevarer deg i dette samfunn! Gud kan altså ikke gjøre seg bruk av noe hos oss. Vi støtes tvert imot bort fra Ham ved det som bor i oss!

   Det er de som i en nedlatende tone taler om oss som mennesker med et såkalt «destruktivt menneskesyn.» Tenk han hevder at vi ikke er verdifulle og lignende får vi høre. Hva sier du da til dette Jesus sa til jødene i sin tid - Matt 7:11; Luk 11:3: «Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver osv.»
   - dere, som er onde! Hva sier du til det? Det var en grunn til at de korsfestet Ham! – kanskje var det det som reiste seg i deg, da Han sa at du er i virkeligheten ond? Gud har lagt noe ned i oss mennesker, som gjør en forskjell på oss, alt ettersom dette har overtaket, om du vil, men det mest vennlige og snilleste menneske du finner i denne verden, har også del dette fallet, slik at det bor en Judas og det som verre er der inne på bunnen.

   Angående «destruktivt menneskesyn» - nå til slutt – noe jeg også la ut på en facebookside for en tid tilbake: - la oss prøve å trekke en logisk konklusjon ut fra hva Guds ord forkynner om det falne menneske, og som vi (de kristne) hevder å tro på: Vi bærer døden i oss – noe som viser seg i oss alle til sist, er vi ikke skjult i Kristus den dagen, går vi videre inn i en evig fortapelse, hvilket vil si en evig pine, og alt dette beskrives som en straff! Vi må jo da spørre: Straff for hva? – for noe vi har gjort? Nei, rett og slett for hva vi ER, hva vi bærer i oss!
   Ja, det er helt rett – det er et destruktivt menneskesyn, men det er ikke til å komme fra, at det er Guds ord som forkynner oss det. Vi ble drevet ut av hagen av den grunn! Vi er av den grunn i utgangspunktet på utsiden, inntil den dag du eventuelt får se og gå inn gjennom den åpnede dør som er gitt deg i Jesus alene – som Han selv uttrykker det i Joh 10:7 og 9: «Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.»
   Dette er sagt så enkelt her, at jeg tror et barn vil kunne forstå det. Problemet er at vi ikke ønsker å høre det. Det heter å «bøye seg» for sannheten, og det er en nødvendighet!
   Veien videre for denne fortapte, falne skapningen er å ha sitt alt i Jesus, inntil den dagen vi blir ikledd Ham helt og fullt, det vil si at dette «destruktive» blir liggende igjen her.

   Helt til slutt Hebr 12:1-3: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet Ham, led Han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på Ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»