Og de fulgte Ham! Ja, de fulgte Ham den dagen - ble Hans disipler - og de ble værende hos Ham i all den trengsel det medførte her i verden, helt inn i døden. For nærmest alle av dem, martyrdøden.
   Vi kan nok trygt si at disse fulgte Jesus allerede, før de hendelsene vi leser om her, men nå kalte Han dem til tjenesten, til disippelskap. Du hørte vel hva som vitnes om Jesus, og hva Jesus selv vitnet i begynnelsen av teksten vår! «Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!»
   Han kom og forkynte evangeliet! Og dette var så langt ute at det var etter at døperen Johannes var kastet i fengsel. Da var altså hans tid, hans virksomhet, forbi - nå var det Mesteren selv, Han som døperen hadde vitnet om, som steg frem. Og da stanset Han for disse som var utvalgt til det fra evighet av.
   Det var ikke slik at Jesus vandret omkring i Israel på denne tiden og utså seg brukendes emner. Nei, de var utvalgt fra evighet av! Som Han også sier i Joh 15:16a, Han som er fra evighet til evighet: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt.»

   Men, altså, disse fulgte Jesus i sitt hjerte allerede - akkurat slik som du som er her nå, forhåpentligvis følger Jesus, henger fast ved Ham, i ditt hjerte. Men så er det mange som tenker - når jeg nå er blitt knyttet til Jesus ved tro, så har jeg vel også fått en tjeneste? - og så begynner de gjerne å søke etter hva nå det måtte være, for jeg kan nå vel ikke bare bli sittende her ved Jesu føtter, som en Maria? - noe som nok ofte fører dem inn i tjenester de ikke har kall til, og hører hjemme i.
   Jo, kanskje er du en av dem som har fått den plassen ved Jesu føtter for å bli værende nettopp der. Også den som er i det vi kan kalle en aktiv tjeneste, for eksempel, forkynner, misjonær, forstander osv., må ha sin plass der for å kunne stå i tjeneste for Herren. Det er ikke slik at nå har jeg fått Ånden, så nå kan jeg gå i kraft av Ham! Nei, Ånden vil alltid føre deg nettopp til Jesus, og det på en slik måte at du ser din totale avhengighet av Ham.
   Men du som ikke kan se at du har noe kall til en bestemt tjeneste - nå skal jeg forkynne deg hva Skriften sier om det, om deg: Du er et vitne fra det øyeblikk av, at du kom til tro på Jesus, på Jesu evangelium! I Rom 6,18, kan du lese: «Og etter at dere ble satt fri fra synden, ble dere tjenere for rettferdigheten.»
   Ble dere tjenere! Når da? Når jeg bestemte meg for å gå inn i en praktisk oppgave i den ytre og synlige menighet? Når jeg fikk et klart ytre og indre kall til en bestemt tjeneste? Nei, da jeg - ved evangeliets ord til tro - ble satt fri fra synden! Med andre ord, da jeg kom til tro på Jesus! Da var jeg i samme stund en tjener!

   Nå er en troendes forhold til Herren, langt mer dypt og inderlig enn en tjeners til sin Herre, det er et fortrolig samfunn med Herren, den troende for leve og ånde i, og det er en tjeneste som en følge av dette, altså som en frukt av dette! Her er det viktig at vi ikke tar feil! Det er dette Jesus taler om i Joh 15:5, der Han sier: «For uten meg kan dere intet gjøre.» Der har Han like før sagt: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt.»
   Mye frukt! Hørte du det? Og hva var forutsetningen for dette? Jo hør!: «Den som blir i meg, og jeg i ham!»!
   Hva er da om å gjøre, min venn? Jo, at også du får høre det evangelium, som Jesus kom hit til jord for å forkynne, så også du kan finne din plass, ikke mindre enn i Guds hjerte, og bli værende der. Ved evangeliet!

E.K.

  Forlater du den plassen i åndelig overmot - for noen annen grunn kan det neppe være - håper jeg loven gir deg et så kraftig slag, at du ikke kan komme deg snart nok tilbake til Golgata. Det står flere steder om at David kjente et stikk i hjertet, da han hadde forbrutt seg - og du har forbrutt deg rett og slett ved å forlate denne plass ved Jesu føtter. Du fremstår vel like ydmyk som før, og du ber vel like ydmykt som før og lignende, men du har et hjerte som opphøyer seg - det er hva Herren ser bak alt dette skuespillet. Og da lyder ordet til deg som det lød den gang: Omvend deg og tro evangeliet!
   Om Herren kom inn her i denne stund, hvor mange fant Han med bryllupskledningen på? Fant Han deg, svøpt i den! Eller fant Han bare et bra kristelig menneske? Et menneske som skilte seg ut fra de vantro der ute riktig nok, i vandel, men det holder ikke det, vet du. Ja, for du vet det vel?

   Han Den Hellige Ånd, har kalt oss ved evangeliet! Du kjenner barnelærdommen, ikke sant? Han har opplyst meg, og vist meg plassen i Guds hjerte, og der vil jeg være! I all min elendighet! Ja, nettopp av den grunn, at jeg ennå ser min stilling i lyset! Den stilling er tosidig - helt fordømt og fortapt, helt frelst og salig! Det første finner jeg i meg selv, det andre finner jeg i Jesus!
   Slik er det for deg også, forstår du! - har du ikke sett det? Har du ikke funnet Herrens hvile nettopp i det? Hva er det da du driver med? Du kan da ikke være noen menneskefisker, om du ikke selv er blitt fisket ennå! Har du ikke fått evangeliets lys, hvordan skal du da kunne bringe det til andre?

   Legg merke til hva Jesus egentlig sier her, når Han kaller dem til denne tjenesten: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» (v.18).
   Han begynner med å si - følg meg! Hva vil det si for en troende å følge Jesus? Hebreerbrevets forfatter skriver slik i Hebr 12:1-2a: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.»

   Med blikket festet på Jesus! Å, det er så mange Martasjeler som i beste mening vil jage deg bort fra den plassen! Lykkes det for dem - ja, da blir det dette rotløse, flakkende og fredløse kristenliv - i den grad det i det hele tatt kan kalles et kristenliv.
   Og så sier Han videre i sitt kall til tjeneste for dem: «- så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
   Å, du hørte det vel? Så vil jeg gjøre dere til ...! Før du kan følge Ham, må du ha funnet hvileplassen i Jesu hjerte! At du kan ha noen fred, noen trygghet, noen visshet i din frelsessak, det finnes ene og alene i dette, at Jesus elsker deg, og var villig betale prisen fullt ut, til tross for alle dine merkelige tendenser, om så var.
   Den kristne omvendelse, er ikke å slutte å røyke, å drikke alkohol, å drive hor og lignende ting, som det så ofte er blitt fremstilt som - nemlig en moralsk forbedring. - Det er mange som ikke driver med slikt, som er langt fra Guds rike og aldri når dit - nei, det er å vende seg fra alle andre muligheter for frelse, fordi de er falske, og vende seg til Jesus i stedet! Da forkaster du nemlig alt Satan ved fallet brakte inn i verden, og i deg! Da går du Guds vei tilbake til Paradiset, likesom den ene røveren som ble korsfestet ved Jesu side - og den veien heter rett og slett Jesus! - Jesus alene!

   Er det ikke dette som er ditt åndelige lys - ja, da er lyset i deg mørke! Da er du ennå i dine synder, og møter Gud som sådan!