En går ofte og sukker fordi en opplever følgene av syndefallet i sitt eget liv. Og når du går slik, så erkjenner du virkelig ditt behov for frelse.
   Hvordan tror du de hadde det disse elendige disiplene vi leser om her?

   Men dersom ditt kristenliv kun består av dette, da tror jeg det er rett å si at du i virkeligheten ikke har noe kristenliv. Det er jo mange som har erkjennelse av synd og egen uverdighet uten å ha liv i Gud. Til og med Kain og Judas hadde det. Men denne erkjennelse kan aldri åpne himmelens port for deg. Tvert imot, det du erkjenner, nettopp det er årsaken til at himmelens port er stengt for deg. Årsaken til at du i det hele tatt befinner deg utenfor, i syndens og dødens verden.
   Dessuten, når Gud krever, så krever Han det fullkomne. Og det er ingen av oss som eier en fullkommen syndserkjennelse heller. Vi ser ikke dybden og derfor kan vi gremmes over det vi ser i oss, men vi kan ikke angre rett etter Guds målestokk. Det er blandet inn en masse av vårt eget, såsom såret stolthet og forfengelighet osv.

   Disse som taler så mye om rett anger, rett omvendelse osv. de må tale i søvne. Det er jo det som er så fortvilet for den som er av sannheten, at det ikke er noe som er rett. Det vil si, helt rett! Og det er det han har erkjent at Gud vil ha.
   Men alt er galt og alt blir galt! Derfor vil den som virkelig er rett omvendt aldri kunne vise til sin omvendelse i frelsens sak, men kun tale om Kristus og Ham korsfestet.

   Du, dersom du synes det har lykkes så tålelig for deg, hva har du da målt deg på? Er det et skjema mennesker har satt opp for deg? For det kan umulig være Guds lov! Det vil si, Guds hellige vilje - for da skulle du snart bli spakere i tonen, for Guds lov åpenbarer at mennesket, slik det er av naturen, er tvers igjennom upålitelig. Profeten Jesaja sier – og da ikke om våre synder, men tvert imot om vår rettferdighet - Jes 64:5: «All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.» Og hvem vil ha et urent klesplagg? Vil du? Tror du Herren vil ha det?

   Når Guds ord taler om de rettferdige så taler det alltid om dem Herren tilregner rettferdighet uforskyldt av nåde ved troen på Jesus Kristus.

   Vel, det er ikke å undres over at en blir nedtrykt og sukker når en erfarer i sitt eget liv, det Herrens ord taler om det naturlige menneske. Men det alene er ikke et kristent vitnesbyrd, selv om alle kristne kan vitne slik og kjenner vel til det. Et kristent vitnesbyrd er ikke et vitnesbyrd om vår elendighet, men det er et vitnesbyrd om Jesus, den korsfestede og oppstandne Frelser.

   Når et menneske sier: «Det nytter ikke for meg,» da er det iferd med å begå den største av alle synder: Nemlig å forkaste Guds vitnesbyrd om Sønnen. For evangeliet er et budskap om den korsfestede. Og Han er det nettopp for vår elendighets skyld. I tillegg er denne korsfestede oppstanden til vår rettferdiggjørelse. Han er oppstanden! Han lever! Jeg lever og dere skal leve, sier Han. (Joh. 14:19). Fordi jeg lever! – der finner du hele grunnen til ditt evige liv! Der ser vi hvor helt og fullt vår frelse er i Ham. Det er Hans liv vi har fått å regne med. Da regner vi som Gud, vitner ordet.

   Og dette at Jesus er oppstanden, det er ikke noe jeg håper er tilfelle – nei, det er noe jeg kan vite. Fordi Ordet vitner at det er slik. Og den troende har møtt Ham. Han har åpenbart seg i sitt ord. Og er Jesus oppstanden - ja, da har jeg en hel og full frelse for Gud.

   Er dette for tanken? Ja, også det! Evangeliet om vår frelse handler om kjensgjerninger. Helt bestemte hendelser i historien. «Og det skjedde i de dager -» (Luk 2:1). Det er ikke noe tåkete. Det er klar tale. Som Paulus skriver i 1 Kor 15:3-8: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppsto på den tredje dag etter Skriftene, og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble Han sett av meg da jeg var som et ufullbåret foster.»

   Jesus refset dem for deres vantro, og for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett Ham, etter at Han var oppstått, ser vi av v.14, i teksten vår her. Og la oss da legge merke til dette, at Han åpenbarte seg for disse som hadde et hårdt og vantro hjerte!
   Kan du forstå dette? Nei, hvis du ser på mye av dette tåkepratet som i dag går for å være kristen forkynnelse, så blir det helt håpløst å forstå det. 

   Men hør du hva Ordet sier - 1 Tim 1:15: «Det er et troverdig ord, fullt verd å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere og blant dem er jeg den største!» Ja, syndere! Og her i vår tekst så ser vi det klart demonstrert, at Han døde for oss til fastsatt tid, mens vi ennå var syndere.

E.K.

   Og etter dette sendte Han dem ut med evangeliet. Da først eide de et kristent vitnesbyrd. Han er oppstanden, Han som gav seg selv for våre synder. Hans offer er antatt av Gud og vi er frie.

   De første kristne hilste hverandre visstnok med: «Han er oppstanden!» Det er kraft i vissheten om det. Vi leser i Åp 4:2: «Straks ble jeg bortrykket i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen.»
   Her står en altså foran dette å få se inn i de forferdelige tilstander som skal gå over jorden. Antikristens forferdelige gudsbespottelige rike osv. Eller dette vi sliter med i vår hverdag. Vår synd og tilkortkommenhet, tanken på våre egne som er utenfor. Alt det som vil engste oss av alle slag. Og så minnes vi på dette. Det er et ord fra Herren til oss. «Og det satt en på tronen!» Og det er ikke en fjern Gud, men det er Han som steg ned i vår jammer og tok den på seg for oss. Det er Han som er oppstanden og sitter på tronen!

   Nå høres kanskje dette ut som noe som skal fungere så fortreffelig. Nei, men «om jeg ei kan tro det som jeg ville, så er jo derfor saken like sann,» som Lina Sandell uttrykker det i en sang. Se på Ordet! Klyng deg til Ordet! Det er der Han møter deg!

   Ja, hvem kjenner ikke til motløshets ånd? Men like sikkert kan jeg si deg; den er ikke av Gud. (2. Tim 1:7).

   Du som hører, la meg få stille deg et spørsmål: Lever Han, den Jesus du bekjenner deg til? Gå ikke så snart forbi det nå! Paulus skriver: «Er Kristus ikke oppstanden da er vi de ynkverdigste av alle mennesker, ja, vår tro er unyttig og vi er fremdeles i våre synder som alle de andre.»

   Disiplene fikk høre av engelen da de kom til Jesu grav: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?» Har du den levende oppstandne Jesus, da har du også livet i Ham. Og da har du vitnesbyrdet!
   Har du ikke det, da søker du livet i deg selv. Din evne til å tro, be, angre, være og å gjøre. Det er nødt til å bli slik. Du er bundet til det. Vi kan ikke forløse oss selv. Vi søker liv i dette som en dag skal legges i grav. Og vår sjel den er så ødelagt og så død i sitt forhold til Gud at den kommer til å fare ned i fortapelsen. Ned i det evige mørke hvor Guds ord ikke lenger er, om Han ikke her i tiden får forløst den nettopp ved sitt ord. Å få motta ordet om Jesus, vil forløse deg! Det er ikke lite det står om. Hvem fatter den evige fortapelses gru? Og hvem fatter den evige himmelske herlighet? Men jeg hørte en sang hvor en linje var slik: «Hva var vel himlen uten Jesus?»
   Ja, hva sier du? Slik er det for de sanne troende. Krystallhav, gater av gull, palasser. Ja slik beskrives himmelen blant annet, men det er jo ikke det jeg ser frem til. Men dette at Jesus er der! Jeg skal få møte Ham og jeg skal få være sammen med Ham for evig uten noensinne å tvile mer på mitt forhold til Ham på grunn av synden. For da skal den være endelig borte. Da skal jeg se og kjenne fullt ut.
   Det er det jeg ser frem til. For det er nå vel den forferdeligste tanke som kan ramme en troende, at Jesus ikke skulle være for en, men imot!

   Men jeg vil gå enda noe lenger til slutt. Hva var vel noe som helst uten Jesus! Stans for det. Tenk deg hvilken håpløs situasjon dersom Jesus ikke var, og begynn å takke Gud for denne nåde at du har fått høre. Han har åpnet forhenget slik at vi kan se Guds frelse. Han har kommet til oss og stilt seg foran oss.

   Men altså i denne håpløse situasjon, uten Gud og uten håp i verden lever det uomvendte, ugjenfødte mennesket lykkelig, dødt i synder og overtredelser, som det vitnes i Ef 2:1.

   Ja du, vi har virkelig fått noe å forkynne. Men da må vi også få nåde til å forkynne sannheten like ut - om det naturlige menneskets stilling, Guds vrede over synden og Guds nåde i Jesus. Et klart budskap her er hva vi trenger, og hva folket trenger. Da skal vi vel få se en og annen bli revet ut av ilden. Men jeg tror det vil bli som å stå i ild også. Det vil nok bare komme til å koste mer og mer ettersom tiden nå går.

   Denne såkalte allsidige forkynnelse som likesom skal omfatte alt, ender snart opp som forkynnelse av alt og ingenting. Nei, vi trenger budskapet om synd og nåde, lov og evangelium.

   Så går du altså inn i himlenes rike hvor vrang du enn ser deg selv, dersom du strider på rette måte: Mottar Ordet om Ham!