Påskeofferets fortreffelighet!

Joh 2:13-22

   13 Jødenes påske var nå nær, og Jesus drog opp til Jerusalem. 14 I templet fant Han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget Han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte Han ut og deres bord veltet Han. 16 Til dem som solgte duer, sa Han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! 17 Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg. 18 Jødene tok da til orde og sa til Ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette? 19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. 20 Jødene sa da til Ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? 21 Men Han talte om sitt legemes tempel. 22 Da Han var oppstått fra de døde, mintes Hans disipler at Han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ord Jesus hadde sagt.

   Ser du Stedfortrederen i denne teksten?  Den begynner da også med: «Jødenes påske var nå nær!» (v.13). Påsken – da påskelammet skulle slaktes! Og som Paulus – han som på denne tiden var en nidkjær fariseer og skriftlærd - nå vitner om det - 1 Kor 5:7b: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.»
   Særlig to ting som er viktig i det vitnesbyrdet for oss å få del i – først det lille ordet ER. Det har skjedd, og behøver ikke gjentas av oss i noen som helst form, som vi leser i Hebr 10:18: «Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.» Det endegyldige offer ER bragt! Derfor drev Han i stor harme ut disse som skodde seg på disse stakkarene, som hang fast ved den loviske forståelse av ofringene!
   Hvordan ville det gått her i kveld, mon tro? Noen som ville blitt drevet ut med pisk?
   Det andre meget viktige i Paulus’ vitnesbyrd er jo hvem dette påskelammet er – det er Kristus, vitner han! Det er altså ikke et offer du og jeg bringer, men det er Kristus som både bringer og er dette offer! Den som da legger det minste til dette offer, og legger det samme på andre, han eller hun er under denne svepe – du drives ut, for du akter ikke på dette offer Han har bragt, det som reiste det nye og levende tempel til erstatning for det gamle som var bygd av død stein!
   Om dette offer sies det i Hebr 9:14: «– Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer –»
   Lyteløst! – det vil si, at ikke engang Gud selv finner noe å utsette på dette offer som ble bragt for deg! – og så skulle altså du finne at det må noe mer til? Men vi må jo også osv.! Nei, om et menneske får se inn i dette veldige offer som er bragt i ren uforskyldt kjærlighet – ikke fordi du var så god, men fordi du lå i synd og åndelig uforstand - da skulle gå hen og leve fritt i synd, da er det mennesket så gjennomfordervet av ondskap, at det iallfall ikke kan forandres ved at lovbud legges tungt på det!
   Nei, det er Guds godhet som driver et menneske til omvendelse, kan vi lese i Rom 2:4, og det er nåden som driver til et rettskaffent liv i en kristen kan vi lese i Tit 2,:11-12: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den – DEN - opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.»

   Vi sier dette kan vi lese i osv., men så er det bare så viktig at dette også vår erfaring! Synden er ikke lenger ille fordi den bringer dom ned over meg, men for at jeg gjorde det mot Ham!

E.K.

   Ja, er det da noen kraft i nåden, kan vi spørre om da? Bare et par steder her nå – først 1 Kor 15:10: «Men av Guds nåde er jeg det jeg er,» - hørte du det? – «og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»
   Var det noen kraft i nåden? Ja, slik at denne forhenværende fariseer og skriftlærd forkynner, som i Gal 2:21: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.» - eller forgjeves som det tidligere var oversatt!
   Du forkaster vel ikke Guds nåde? Da døde i tilfelle Kristus forgjeves for deg!
   Gransk nå nøye om det er det aller minste du mener du må ha med av ditt eget, eller om det virkelig er nok for deg det du ser der på Golgata kors?

   I parallellteksten til vår i Matt 21, står det et tillegg – vers 14: «I templet kom det blinde og halte til Ham, og Han helbredet dem.»
   Nå ble templet hva det skulle være – ikke et sted hvor vi ofret noe av vårt til Ham, men et sted hvor Han tjente oss med sine gaver, og da fremfor alt dette sitt offer som har forandret alt for oss, slik at vi med blikket på det kan vitne med David - Sal 40:3-4a: «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.»
   Har du ikke sett hva Han har gjort for deg ved dette sitt offer? Har du ikke sett at det er alt du behøver for himmel og jord?
   Jo da, men vi må vel også …! Du har kanskje hørt om fengselsvokteren i hvis fengsel dørene sprang opp ved Guds inngripen – han ville ta sitt liv, men da skjer dette vi leser i Apg 16:28-31: «Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!»
   Hva skulle han gjøre? – han skulle høre ordet om Jesus!

   «Jødenes påske var nå nær,» hørte vi av teksten vår! (v.13). Det er nå vel to tusen år siden den påsken vi leser om der – og du tror det må mer til? – eller gjør du ikke det? Du vet svaret! Kanskje du må si som en vi leser om i Skriften: jeg tror hjelp min vantro! Det er også en tro! – ja, det er en frelsende tro! Troen vokser kun ved å fortsette å se på Ham!