Han som ser oss!

Joh 1:35-39; 45-51

   35 Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler. 36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! 37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus. 38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter Ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til Ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor er ditt herberge? 39 Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor Han hadde sitt herberge. Og de ble hos Ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
   45 Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, Ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret. 46 Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! 47 Jesus så Natanael komme mot seg, og Han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i. 48 Natanael sa til Ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg. 49 Natanael svarte Ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge! 50 Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette! 51 Og Han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.

   Johannes en kjempe av en vekkelsesforkynner, med mange disipler omkring seg og etter seg som vi gjerne sier – men så sies det noe i teksten her som virker nærmest som et magisk ord: «Da han fikk se Jesus, som kom gående.» Da skjer det noe umiddelbart, og ser du hva det er? – ja, det gjør du vel – det sies jo like ut her: «Da sa han: Se der Guds lam!»
   Han pekte altså straks bort fra seg selv, så snart Jesus steg frem! Og slik ser vi det også på de disipler som forlot Johannes som en følge av dette, og ble etterfølgere av Jesus, i avsnittet mellom de to avsnitt vi stanset for her i Joh 1 – de vitnet, ikke om seg selv og det valg de nå hadde tatt, men om Jesus, Han som hadde tatt dem inn til seg! Og vitnet de noen gang om sitt eget valg – ja, så var det fruktesløst! – ingen blir frelst ved å høre om dine eventuelle valg, men har du et vitnesbyrd om Ham som har valgt deg? – da kan vedkommende som hører bli frelst!  Det er nemlig vitnesbyrdet om Ham som er det sannhets ord et menneske blir frelst ved!

   Vi leser beretningen om Sara og trellkvinnen Hagar i 1 Mos 16, - Hagar hadde fått en sønn ved Abraham – vi kan si: ved Abrahams ulydighet – nemlig Ismael, mens Sara som var lovt en sønn fortsatt var ufruktbar, og Hagar spottet henne for dette. Det førte til at Sara fikk drevet Hagar ut i ørkenen. Men der ute kom Herren til Hagar, og gav henne beskjed om hva hun nå skulle gjøre. Som en følge av dette vitnet hun dette om Herren – 1 Mos 16:13: «Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: Har jeg her virkelig fått se Ham som ser meg?»
   Den som ser! Er du klar over at Han ser deg? I 2 Krøn 16:9, står det: «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med Ham i sitt hjerte.»
   Du som er her nå, kan du reise deg og si: Jeg er helt med Ham i mitt hjerte!
   Jeg skal vise deg en hvis hjerte var helt med Ham, men likevel bommet så grundig! Hør Peter utfolde seg i Luk 22:33: «Men Peter sa til Ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!»
   Ingen tvil om at Peters hjerte var helt med Jesus – det var ikke det som var galt her – men at det var det han stolte på!
   Hør en annen hvis hjerte er helt med Herren – det hører du i en sang som ofte blir sunget iblant oss: «Meg til frelse jeg intet vet uten deg, Guds lam, ene i din rettferdighet skjules all min skam.»
   Her møter vi en større åndelig modenhet, enn den vi møtte i Peter på det tidspunkt. Men som Peter siden skriver i 1 Pet 5:5b: «For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.»

E.K.

   Nå hadde Peter vokst i åndelig forstand! Dette med tanke på alle disse som er så utrolig flinke og ivrige, til å vitne om hvor høyt de elsker Jesus!
   Er du villig til å gå i død og fengsel med Jesus? – gjerne med alle dine kjære, i tillegg? Hvis ikke det får deg på kne i sannhets erkjennelse, hva skal da gjøre det? Vi bør ikke bruke for store ord om vårt eget i noen sammenheng! Det kan skje at du må bevise det – og hva da?
   Et sangvers igjen: «Vi blir så små hos Jesus, det vil Han vi skal bli. Først da kan vi om Jesus det rette ord få si. Da blir det Ham alene og ikke meg og mitt, og hvis jeg så får tjene, da er det nåde blitt.»
   Ser du? – Jesus vil frelse deg, forstår du! – og Han vet, om ikke du er klar over det, at skal det lykkes så må Han ta deg i sin hånd, og bære deg den hele vei hjem! Får Han det?
   Han ser svaret i ditt hjerte nå – Han som ser deg! Han vet nøyaktig hvordan det er fatt! Døperen var plantet i denne erkjennelse, derfor viser han også bort fra seg selv, til Jesus! Se der Guds lam! – det er en sann forkynners vitnesbyrd! Går han ut over dette, så fly fra ham! Jesus alene!

   Du ser i teksten her, at det var ingen hemmelighet for Jesus, at Natanael hadde vært under fikentreet og bedt til Gud – som jo er nettopp Jesus – og hvert ord han hadde bedt var hørt! – og enn mer: Jesus så også inn i hans hjerte! – derfor sier Han om Natanael: «Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.» Det vil si, en hvis hele hjerte var med Herren! Og nå har du allerede hørt hva det vil si – en som ikke vet seg noe annet til frelse enn det som er skjedd og gitt ham i Jesus Kristus! Ens hele håp er i Gud, Herren! Det vil altså si, at den ekthet som var i Natanael, den var av Gud! Men slike ser det jo ikke selv, for denne avhengighet av frelseren har jo nettopp sin grunn i at de ser svakheten og synden i seg selv! – og det minner jo ikke mye om ekthet!
   Guds ord, Guds lys, kler av oss syndere på en forunderlig måte – før vi likesom er oss helt bevisst hvordan det er gått til, er vi blitt enige med Gud om noe vi aldri ville gått med på i utgangspunktet! Dette lyset sprer mørket, så vi ser!
   Natanael spør her – vers 46: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» - og får dette svaret fra Filip: «Kom og se!»
   Ja, det kan vi si også! – ikke minst ut fra hva Jesus selv sier i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Vær lydhør overfor Guds ord! – det har alltid noe å si deg – deg! Ikke naboen, eller den som sitter ved siden av deg! Det kan ikke hjelpe deg hva han eller hun får høre - nei, du er i behov av å høre Guds ord!