For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i advent

 

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Lyset!

Joh 1:6-8

   6 En mann stod frem, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til å tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

   Han skulle vitne! Hva skulle han vitne om? Som mange av oss som kaller oss kristne, vitne om oss selv? Hva vi har opplevd? Hva vi har bestemt oss for? Hva Gud har brukt oss til og lignende? Nei, hvem Han som nå skulle komme til verden virkelig er! Han er nevnt – du kan godt si, ved navn – tre ganger i disse tre korte vers: Han er lyset!
   Han beskrives videre i Skriften som verdens lys, menneskenes lys, det sanne lys som opplyser hvert menneske, og ikke minst – lyset som skinner i mørket!
   Der får vi en opplysning som ikke faller ut til vår fordel, nemlig at vi er i mørket og i behov av opplysning for å kunne se. All granskning og forskning i verden for å finne ut av de grunnleggende ting i tilværelsen, er i virkeligheten en famling i blinde, for vi er ikke bare i mørket, men selv inntatt av det! Dette mørket er med andre ord i oss.
   Løgnens ord er mørke, sannhetens ord er lys. Det var en hovmods ånd som inntok menneske den dagen fatale dagen da de falt for løgnens ord. Mennesket ble stort og klokt i egne øyne, og var ikke i behov av noen over seg, mente det. Frafallet fra Han som er sannheten var et faktum. Så kan du se på historiens løp, om hvordan mennesket har tedd seg på jord – hva er da det første som springer deg i øynene?
   Vi er kommet så langt, hevdes det hardnakket. Det brukes gjerne imot å tro på det Guds ord hevder. Vi lever nå i 2022, sies det gjerne da, med den mening at vi har jo kommet lenger enn Gud i dag!
   Alt preges av at mennesket vil klare seg selv! Vi kan! Du ser det allerede på et barn – det skal ikke ha blitt særlig gammelt før det vil holde skjea selv, skal ikke ha noen hjelp, selv om det søler grøten ut over hele bordet. Og slik fortsetter det. Det mørklagte uopplyste menneske! Det vil si, uten det sanne lys!
   Dette var det som nå kom til verden, og som døperen Johannes her var et vitne om! Men det tok de ikke imot, hører vi – og det er også situasjonen for de fleste i dag!
   Du forstår at evangeliet, det som i 1 Kor 1:25, kalles nettopp for Guds dårskap, det støter an mot hovmodet som er plantet i det naturlige menneske, det kolliderer fullkomment med vårt kjød. Mennesket må bøye seg for å få del i sannheten, det vil si, at det må kaste til sides sitt eget, og det er jo døden! – det er jo å kaste til sides det som er livet for kjødet, og nettopp her begynner du å få et glimt inn i visdommen i Guds dårskap!
   Hadde Han sluppet deg inn på tankens vei – ja, på noe som helst som hadde sin grunn i ditt gamle menneske, da ville jo dette bare fått leve videre, ja, fått ekstra næring, men det må dø det som ble født ved løgnens ord, det vil si djevelens ord, som alltid er løgn og bedrag! Hør hva Jesus kaller ham i Joh 8:44b: «Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»

   Løgnens far! Altså den som all løgn har sitt opphav i! Her har menneskets opprør mot Gud, mot sannheten, sin grunn! Her er årsaken til at mennesket står sannheten imot, at det holder sannheten ned i urettferdighet, og lignende Skriften vitner om i den sammenheng, og som får Jesus til å si til sine tilhørere i Joh 8:45: «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.»

E.K.

   Det sanne lys avslører jo vårt eget som en fullstendig blindvei! Og hvem vil vel, at den fine drakten vi trodde å inneha, nå skal bli hengt ut i lyset som skitne filler?
   Men så finnes det mennesker som har gitt Gud rett her, selv om det har kostet, og som da opplever at stadig mer, som denne verden er blind for, åpenbares for det. Sannheten blir stadig mer klar og befestet i deg!

   Men hovmod står for fall!
   Tenk deg en lærer og en forsker går opp til tavlen og setter opp et gedigent regnestykke, med brøker og lignelser, og opp i mente, med en konklusjon, et svar til slutt. Og så vender han seg mot klassen med et tilfreds uttrykk i ansiktet. Men så skjer det, at et barn går opp og setter opp et enkelt regnestykke, som kommer til et helt annet, men denne gang riktig svar.
   Hva må denne læreren gjøre nå? Enten må han jage dette barnet ned på plass igjen og fremstille det som en dumrian, eller så må han fukte svampen og stryke ut hele det fantastiske regnestykke sitt!
   De fleste gjør dessverre det første!

   Som det står om dette lyset ifra himmelen, som jo er en person som selv kaller seg intet mindre enn Sannheten – Joh 14:6 – det er det sanne lys som opplyser hvert menneske – Joh 1:9. Som opplyser! Her ligger aberet, ja, døden for kjødet! Vi vil opplyse oss selv, vil opphøye oss av vår store kunnskap osv., bare se på verdens kloke hoder, men å opplyses! – nei! At det må komme et lys til oss, et lys som vi må få, et lys som ikke er av vårt eget! – nei!
   Men så mørke er vi altså! Og hør det du som kaller deg en kristen: Alt – ALT – ditt eget må dø! Det må ligge igjen på utsiden, slik som alt annet av denne skapning, og så må du ikles en helt ny drakt! Denne drakt kalles Kristus vårt liv i Kol 3:4.

Også det må vi ha i en annen!

   Spørsmålet du nærmest aldri får høre i såkalt kristen forkynnelse i dag er: Er du villig til å dø? Er du villig til å oppgi alt ditt eget for Jesu skyld? Er du forøyd med å bli ikledd denne drakten du ikke selv ser, men eier i troen, eller er du først fornøyd, når du kan bli ikledd en drakt du kan se? – det vil si, den falske fra den første fallets dag: Dere skal bli! – og som forkynnes som om det skulle være Guds sanne ord i dagens forsamlinger!

   Stans for dette nå, og ta til deg Jesu ord i Matt 6:23b: «Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» Og Luk 11:35:Se da til at lyset i deg ikke er mørke!»