|
Han skulle vitne! Hva skulle han vitne
om? Som mange av oss som kaller oss kristne, vitne om oss selv? Hva
vi har opplevd? Hva vi har bestemt oss for? Hva Gud har brukt oss
til og lignende? Nei, hvem Han som nå skulle komme til verden virkelig
er! Han er nevnt – du kan godt si, ved navn – tre ganger i disse tre
korte vers: Han er lyset!
Han beskrives videre i Skriften
som verdens lys, menneskenes lys, det sanne lys som opplyser hvert
menneske, og ikke minst – lyset som skinner i mørket!
Der får vi en opplysning
som ikke faller ut til vår fordel, nemlig at vi er i mørket og i behov
av opplysning for å kunne se. All granskning og forskning i verden
for å finne ut av de grunnleggende ting i tilværelsen, er i virkeligheten
en famling i blinde, for vi er ikke bare i mørket, men selv
inntatt av det! Dette mørket er med andre ord i oss. Vi taler
da om filosofi, tenkning og psykologi langt på vei.
Løgnens ord er mørke, sannhetens
ord er lys. Det var en hovmods ånd som inntok mennesket den fatale
dagen da de falt for løgnens ord. Mennesket ble stort og klokt i egne
øyne, og var ikke i behov av noen over seg, mente det. Frafallet fra
Han som er sannheten var et faktum. Så kan du se på historiens løp,
om hvordan mennesket har tedd seg på jord – hva er da det første som
springer deg i øynene?
Vi er kommet så langt, hevdes
det hardnakket. Det brukes gjerne imot å tro på det Guds ord hevder.
Vi lever nå i 2022, sies det gjerne da, med den mening at vi har jo
kommet lenger enn Gud i dag!
Alt preges av at mennesket
vil klare seg selv! Vi kan! Du ser det allerede på et barn
– det skal ikke ha blitt særlig gammelt før det vil holde skjea selv,
skal ikke ha noen hjelp, selv om det søler grøten ut over hele bordet.
Og slik fortsetter det. Det mørklagte uopplyste menneske! Det vil
si, uten det sanne lys! Du ser hvordan det søler til i verden,
men spør om det vil gi fra seg skjea til en høyere.
Tenker du vet svaret.
Dette sanne lys var det som
nå kom til verden, og som døperen Johannes her var et vitne om! Men
det tok de ikke imot, hører vi – og det er også situasjonen for de
fleste i dag! Hva med deg som er her nå - hvilket lys følger
du?
Du forstår at evangeliet,
det som i 1 Kor 1:25, kalles nettopp for Guds dårskap, det støter
an mot hovmodet som er plantet i det naturlige menneske, det kolliderer
fullkomment med vårt kjød. Mennesket må bøye seg for å få del i sannheten,
det vil si, at det må kaste til sides sitt eget, og det er jo døden!
– det er jo å kaste til sides det som er livet for kjødet, og nettopp
her begynner du å få et glimt inn i visdommen i Guds dårskap!
Hadde Han sluppet deg inn
på tankens vei – ja, på noe som helst som hadde sin grunn i ditt gamle
menneske, da ville jo dette bare fått leve videre, ja, fått ekstra
næring - hvilket jo også er tilfelle i mye av kristendomsforståelsen
i vår tid - men det må tvert imot dø, det som ble født ved løgnens
ord, det vil si djevelens ord, som alltid er løgn og bedrag! Hør hva
Jesus kaller ham i Joh 8:44b: «Han var en drapsmann fra begynnelsen
og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler
løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»
Bedrageren fremfor alle!
Løgnens far! Altså den som all løgn har sitt opphav
i! Her har menneskets opprør mot Gud, mot sannheten, sin grunn! Her
møter du årsaken til din eventuelle tvil på Guds
ord! Her er årsaken til at mennesket står sannheten imot, at det holder
sannheten nede i urettferdighet, og lignende Skriften vitner om i
den sammenheng, og som får Jesus til å si til sine tilhørere i Joh
8:45: «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.»
E.K.
|
Det sanne lys avslører jo vårt eget som en fullstendig blindvei!
Og hvem vil vel, at den fine drakten vi trodde å inneha, nå skal bli
hengt ut i lyset som skitne filler?
Men så finnes det mennesker
som har gitt Gud rett her, selv om det har kostet, og som da opplever
at stadig mer, som denne verden er blind for, åpenbares for det. Sannheten
blir stadig mer klar og befestet i deg!
Men hovmod står for fall!
Tenk deg en lærer og en forsker
går opp til tavlen og setter opp et gedigent regnestykke, med brøker
og lignelser, og opp i mente, med en konklusjon, et svar til slutt.
Og så vender han seg mot klassen med et tilfreds uttrykk i ansiktet.
Men så skjer det, at et barn går opp og setter opp et enkelt regnestykke,
som kommer til et helt annet, men denne gang riktig svar.
Hva må denne læreren gjøre
nå? Enten må han jage dette barnet ned på plass igjen og fremstille
det som en dumrian, eller så må han fukte svampen og stryke ut hele
det fantastiske regnestykket sitt!
De fleste gjør dessverre
det første! De forfølger og sverter den som sier sannheten,
for sannheten - lyset som skinner i mørket - avslører
dem!
Som det står om dette lyset ifra himmelen,
som jo er en person som selv kaller seg intet mindre enn Sannheten
– Joh 14:6 – det er det sanne lys som opplyser hvert menneske – Joh
1:9. Som opplyser! Her ligger aberet, ja, døden for kjødet! Vi vil
opplyse oss selv, vil opphøye oss av vår store kunnskap osv., bare
se på verdens kloke hoder, men å opplyses! – nei! At det må komme
et lys til oss, et lys som vi må få, et lys som ikke er av vårt eget!
– nei!
Men så mørke er vi altså!
Og hør det du som kaller deg en kristen: Alt – ALT – ditt eget må
dø! Det må ligge igjen på utsiden, slik som alt annet av denne skapning,
og så må du ikles en helt ny drakt! Denne drakt kalles Kristus vårt
liv i Kol 3:4.
Også
det må vi ha i en annen!
Spørsmålet du nærmest aldri får høre i såkalt
kristen forkynnelse i dag er: Er du villig til å dø? Er du villig
til å oppgi alt ditt eget for Jesu skyld? Er du forøyd med å bli ikledd
denne drakten du ikke selv ser, men eier i troen, eller er du først
fornøyd, når du kan bli ikledd en drakt du kan se, og som også
andre kan beundre, ikke minst? – det vil si, den falske fra den første
fallets dag: Dere skal bli! – og som forkynnes som om det skulle
være Guds sanne ord i dagens forsamlinger!
Stans for dette nå, og ta til deg Jesu ord
i Matt 6:23b: «Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!»
Og Luk 11:35:Se da til at lyset i deg ikke er mørke!»
Be Herren om det sanne lys, for
det er ikke å finne noe annet sted!
|
3
søndag i advent
