Guds evangelium til deg!

Mark 1:1-20

   1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. 2 Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. 3 Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør Hans stier rette! 4 Slik stod døperen Johannes frem i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. 5 Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. 6 Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. 7 Han forkynte og sa: Etter meg kommer Han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen Hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd. 9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. 10 Straks Han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over Ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. 12 Og straks drev Ånden Ham ut i ørkenen. 13 Der i ørkenen var Han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente Ham. 14 Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. 15 Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! 16 Da Han gikk langs Galilea-sjøen, fikk Han se Simon og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 17 Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. 18 Og straks forlot de sine garn og fulgte Ham. 19 Da Han var kommet litt lengre frem, så Han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn. 20 Straks kalte Han dem, og de forlot sin far Sebedeus og leiefolkene i båten, og fulgte Ham.

   Som vi også var inne på i går, når det gjelder de siste vers i teksten her – Jesus kaller disipler – at det tales mye i dag om kristen tjeneste, giverglede osv. Ja, til og med: Stå på for Herren! Legg merke til at Jesus selv ikke talte mye om dette! Men som Han sier, at Herrens Ånd var over Ham, for Han (Herren) har salvet Ham til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Ham for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri - Luk 4:18. Og som Han sier i Mark 10:45: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»
   Hvilken av disse to tjenester vil du gå for – din eller Hans? Og gi -! Det er budskapet! Budskapet til deg! Herren har noe Han vil gi deg! Eller vi må vel heller si at Han har noe å meddele deg, for gaven er allerede gitt! Han kom, for Han ville tjene og gi sitt liv som løsepenge i ditt sted!
   Får dette budskapet sette noen i frihet, og drive dem ut, så takker vi Gud for det – ellers ikke! For om det ikke er dette som får drive dem ut, kan de ikke annet enn å trå ned. De blir rever i vingården, i stedet for bygningsmenn. Satan kom ikke langt uten de religiøse, sier Øivind Andersen ved et tilfelle.
   Ja, det er mange som svetter i tjenesten, så og så mye bibellesning, så og så mye bønn, og så den stadige jaging etter opplevelser og ytre stadfestelser. Og så dette uttrykket som stadig går igjen: Gud trenger deg! Men det er jo slett ikke sant! Det er ikke det vi har fått å forkynne, og det er så visst ikke evangeliet!
   Det er ikke Gud som trenger deg, men du som trenger Ham. Du hørte Jesu egne ord om tjenesten. Og døperens vitnesbyrd i Luk 3:8b: «For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.» Og som Jesus selv sier i Luk 19:40: «Om disse - det vil si, disiplene - tier, så skal steinene rope!»
   Likevel hører vi det så ofte forkynt: Gud trenger deg! Og endatil at Gud kan ikke få gjort noe uten oss!   
Og så kommer vi inn i en verving til kristen virksomhet, hvor mennesker ikke har gått gjennom døren, sannhets erkjennelse til livet, men klatret over annetsteds.
   Sannheten er at det naturlige menneske kan ikke tjene Gud, det er aldeles utelukket. Dersom du tror om deg selv at du er i stand til å tjene Gud, er du i virkeligheten aldeles ubrukelig for Ham.
   Vi leser om den rike unge mann i Mark 10:17, som kommer til Jesus med spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Så ser vi hvordan det ender med ham. Gud krever alltid det fullkomne, når Han krever.
   Her leser vi om en mann, døperen Johannes, som hadde Den Hellige ånd fra mors liv av – Luk 1:15, så han var rett lært både om menneskenaturen og Den Hellige Gud. Den Hellige Ånd er nemlig sannhetens Ånd. Jesus sier selv om ham: Den største født av kvinner! – Matt 11:11 og Luk 7:28.
   Dette vitnesbyrd får han altså av Gud selv! Men hør hva han selv sier om sin tjeneste for Herren: «Etter meg kommer Han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen Hans.» (v.7).
   Skulle ikke det si oss noe vesentlig? Og jeg er overbevist om at hver eneste sjel som virkelig har med Den Hellige Ånd å gjøre, vitner det samme: Jeg er ikke verdig! Og det er et sant vitnesbyrd!
   Det er ikke et arbeid du trenger å bli satt inn i, men å bli renset fra din synd. For blir du ikke det, og må møte Den Hellige som synder, er du evig fortapt. Derfor kom Jesus! Ikke først og fremst for å frelse deg fra syndens følger i dette livet og djevelens makt – selv om det er stort – men Guds vrede! Altså ikke for å bli tjent av deg, men for selv å tjene deg – og det er evangeliet!

E.K.

   Først: Noe om hva som ikke er evangeliet, men ofte presenteres som det. Vi ser alle disse som ble døpt i Jordan idet de bekjente sine synder. Vi leser det i det femte verset i teksten vår: «Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.»
   Dette forkynnes ofte som evangeliet i våre dager også. Om så ikke dåpen i vann er med, så er det dette med å bekjenne sine synder, bestemme seg for, overgi seg osv. Med andre ord, alt sammen noe du skal gjøre. Det er faktisk Johannes’ dåp!
   Men hør!: «Jeg har døpt dere med vann, men Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.» (v.8). De fikk ikke Den Hellige Ånd i denne dåpen, selv om de så oppriktig det var mulig bekjente sine synder og vilje til omvendelse. Det var uten tvil fint det de gjorde, men det kunne ikke frelse dem. Den Hellige Ånd kommer aldri til noe menneske, som en følge av, noe det mennesket gjør! Det vil si, som lønn! Nei, skal det i det hele tatt bli tale om noen bekjennelse av synd, slik Bibelen taler om det, må først Den Hellige Ånd komme til, og overbevise vedkommende om synd i sannhet, og ikke bare noe vedkommende gjør på oppfordring, så langt han selv synes å forstå.
   Det var bare én Den Hellige Ånd kom ned over i denne dåpen og det var Jesus. Ikke at Han fikk Den Hellige Ånd i denne dåpen, for Sønnen og Den Hellige Ånd har sammen med Faderen vært ett fra evighet av, men Ånd vitnet om Ham for Johannes på denne måten, og det har han brakt videre til oss.
   Han ble døpt i Jordan idet Han bekjente våre synder som sine, og det var en sann bekjennelse av dem. Heller ikke det blir fullkomment fra oss, vet du. Selv om vi får Den Hellige Ånd, ser vi ikke til bunns i syndefordervet, slik det ser ut fra Den Hellige Guds side. Også der må Jesus gå i vårt sted! Og Han var i ørkenen og ble fristet av Satan uten å falle, i vårt sted! Det finnes en seier over synd, over Satan, for oss, nemlig Jesu seier i vårt sted!
   1 Joh 5:5: «Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?»

   Til slutt: Det står noe salig om evangeliet, det glade budskap, i denne teksten som vi skal merke oss. Det er ikke Matteus’, Markus’, Lukas’ eller Johannes’ evangelium, men hør vers 1: «Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.» - og vers 14: «Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium.» Og i 2 Tim 1:8, leser vi: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, Hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!»
   Det er altså Guds selv som vitner, og forkynner oss det glade budskap om vår frelse ved Jesus alene! Det er altså ikke mine eller noe annet menneskes tanker og meninger jeg forkynner deg, men Guds evangelium!
   La nå det få synke inn! Ditt ord sier så, at jeg nåde skal få, at min synd ihukommes ei mer!