For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               23 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Mark 10:46-52

   46 De kom så til Jeriko. Og da Han drog ut fra Jeriko sammen med sine disipler og en stor folkemengde, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien. 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! 48 Mange truet ham for å få ham til å tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! 49 Jesus stod da stille og sa: Kall ham hit! Og de ropte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig! Stå opp, Han kaller på deg. 50 Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 Jesus tok så til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen. 52 Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen, og fulgte Ham på veien.

   Ja, det første denne teksten sier oss, er jo at det faktisk skjedde slik som det står her. Her var en legemlig blind som fikk sine øyne helbredet.
   Denne makten hadde altså Jesus som menneske, at bare Han ville og talte så skjedde det. Blinde øyne ble seende. Har du tenkt over noen gang, hvilket under det i virkeligheten er? Han vil og så blir det slik!
   Her står altså Han som menneske, i denne skapte verden, som du og jeg lever i nå, Han som i begynnelsen sa: Bli lys, og det ble lys! – Han som skapte himmel og jord – Jesus! Og det er hva vi er vitne til her – Ordet er blitt kjød!
   En kan tenke på alle disse i Israel på Jesu tid, som så alle disse under Han gjorde – det er jo underlig, etter vår tanke, at ikke flere kom til en frelsende tro – en sann og levende tro!
   Ved sine tegn og under slo Han fast, hvem Han var, slik at ingen skulle ha noen unnskyldning. Johannes skriver jo i Joh 20:30-31: «Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.»
   Ja, men var det mange som kom til en slik tro på grunn av dette? Nei, det var jo ikke det! Det var som med Israels vandring i ørkenen mot det lovede land – de så og glemte snart igjen. Så forherdet er nemlig mennesket imot Gud.
   Vi som er blitt frelst, vi ser disse tegn og under Jesus gjorde – og tror, det vil si, tror Han er Messias, men ingen kommer til liv i Gud ved slikt.
   Det er det mange som hevder, vet vi – hvis det bare kunne skje tegn og under, da skulle mange komme til tro!
   Nei, jeg tror at det i dag som den gang ville tiltrekke seg en mengde mennesker som ikke hadde sant frelses og omvendelses behov, men kun var opptatt med det spesielle og sensasjonelle.
   Han sa så den rike mann i dødsriket også: Send Lasarus til mine brødre, for om noen kommer til dem fra de døde, da vil de tro og omvende seg. Men hør hva svar han får: «De har Moses og profetene. La dem høre dem! - Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk 16,29og 31). Det er Herrens ord!
   Det samme kan sies om vårt folk i dag – de har jo Skriften, evangeliet! Tror de ikke den, så vil de heller ikke tro om døde står opp. For problemet er at mennesket er en opprører av hjertets innerste rot, som kun vil gjøre sin egen vilje. Det vil ikke ha noen over seg – vil ikke ha noen Herre.
   Hvordan har du det med den saken egentlig – er Guds vilje din vilje eller går du din egen vei? Kan godt ha forestilling om Jesus som frelser og forsoner, som skal ta meg inn i sin himmel en dag, men hva med Herre her og nå?
   Det var jo nettopp dette som skjedde i fallet, mennesket ville selv være Herre og styrende over eget liv, og her kommer altså en som vil eie det helt og fullt!
   Det skal mer enn tegn og under til for at et menneske går med på det. Mange dyrker Gud slik det selv mener Han skal dyrkes, likesom de villfarne jøder i sin tid som reiste altere på enhver haug – men mange har Herren som Herre i sitt liv og er tilfreds med det?

   Mennesket – det som spotter Gud og fornekter at det er fortapt enda døden ligger bare noen få år fremme i tid, i beste fall! Prøv å få et menneske til å gå med på at det er en synder etter Guds målestokk. Det misbruker Guds navn, det spotter, banner, sladrer, baktaler, jukser og bedrar osv., men en synder som fortjener noen straff og behøver nåde – å nei!
   Tegn og under kan ikke bringe noen sannhets erkjennelse med seg. Herren måtte gå en helt annen vei. På forskjellig vis får Han stanset et menneske opp, slik at Han får det i tale. Det kan være ved noe som er hendt, sykdom eller et ord som treffer, som vi sier. Så begynner dette mennesket å lytte. Og når et menneske begynner å høre på Guds ord, da sørger Gud selv for å overbevise dette mennesket innenfra både om synd og nåde.
   Mennesket må først bli enig med Gud – da bekjenner et menneske synd for eksempel i ordets egentlige forstand, ut fra en indre erkjennelse av sannheten i det. Det sier nå med Gud, og ikke mot Gud, som før. Derfor er det så sørgelig med alle disse nye som kommer med, som det gjerne heter, at de blir satt inn i al mulig slags virksomhet. La dem få være i fred! La dem få sitte og høre, inntil evangeliet får drive dem til noen gjerning.

E.K.

   Det er jo slik i dag at en må føle seg ukristelig dersom en ikke er hodestups engasjert i ett eller annet. Det kommer etter hvert! Har du ikke kommet inn til hvilen, har du ikke noe i Guds rikes arbeid å gjøre. Hvilen er ikke en følelse, en opplevelse, men en erkjennelse av at alt arbeid hva din frelse angår, er allerede gjort av en annen.
   Mange når de taler over denne teksten i Mark 10, bruker det om å få åndelig syn, men det er helt feil her. Mannen hadde åndelig syn allerede!
   «Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» (v.47). Jesus fra Nasaret – du Davids sønn! Merk deg det! Han trodde – ja, var overbevist om, at Jesus fra Nasaret, tømmermannen Josefs sønn, dette bestemte menneske, var den Messias som var lovt! Da de ville få ham til å tie, ropte han bare enda høyere. Og hør hva apostelen Johannes skriver om slike i 1 Joh 5:1a: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud.»
   Er født av Gud! Ser du hvordan det var fatt med den fattige, blinde tiggeren som satt der ved veien? Han var født av Gud, ved dette lys over hvem Jesus var, mens de store lærde i Jerusalem kriget imot sannheten.
   Og her åpenbares noe veldig fint i Skriften om Faderens arbeide – stans opp noe og tenk på dette, at Faderen hadde vært der og overbevist denne stakkaren. Han var jo israelitt og hadde hørt forkynt ut fra Skriftene fra han var liten. Nå hørte han om Jesus som gikk forbi, og gjennom dette overbeviste Faderen ham – Jesus fra Nasaret, Han er Davids sønn, Israels håp om frelse. Med andre ord – frelst ved hørelsen!

   Det står i Joh 6:45: «Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.»
   Og så ser vi denne tigeren rope på Jesus! Og Herren stanset, og så står det så fint i det 50ende vers i teksten vår: «Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.»
  Lært av Faderen!
   Frelsen er en gave! Det er Herren som gjør det fra A til Å.  Hør, sier Herren, så skal deres sjel leve! (Jes 55:3). Hør, ikke gjør!
   Er du av evangeliet tent for å gjøre en gjerning i Guds rike, så er det en god ting, men det er ikke frelse i vår gjerning, ikke legger det noe til heller! Ikke frelse i å stå her på talerstolen og forkynne Guds ord, men det er jo uten tvil en god ting dersom det virkelig er Hans ord som forkynnes ved Hans vilje.
   Jesus kom ikke for å kreve gjerninger av oss – Han kom ikke for å kreve tjeneste. I verset før vår tekst, leser vi: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» (Mark 10:45).  
   Blir du arbeidsløs da? Protesterer det der inne? Hør hva Herren sier til Peter da han protesterte – Joh 13:8: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!» Hans tjeneste er først og fremst å gi deg det du trenger – nemlig renselse for synd – syndenes forlatelse – sitt blod!

   «Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg!» (v.52). Din tro! – og nå har vi hørt hvilken tro det er tale om – troen på Jesus!
   Kan du tenke deg noe så fint? Slavelenkene faller og jeg kan sette meg ned og hvile – Jesus har gjort det Han!

   Kan du tro at Jesus er Messias, når du vil? Nei, det kan du ikke, men når du nå har erkjent det, skal du få sitte og høre og overlate den saken til Gud – Han som både kan og vil.
   Han var fysisk blind denne mannen, og det eneste han kunne gjøre var å sitte ved veien og tigge. Men han hørte etter og det ble ham til frelse. Du kan si han hadde møtt Jesus før Jesus kom denne dagen, gjennom forkynnelsen av Guds ord! Og da Jesus gikk forbi kjente han Ham igjen og ropte.
   Slik også den dagen Jesus kommer igjen for å hente sine hjem – vi skal kjenne Ham igjen som vår Herre, selv om vi ikke har fått gjøre annet her i verden enn å sitte ved veien og tigge.
   «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef 2:8).