For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               1 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


En vunnet seier!

Mark 1:9-15

   9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. 10 Straks Han steg opp av vannet, så Han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over Ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. 12 Og straks drev Ånden Ham ut i ørkenen. 13 Der i ørkenen var Han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente Ham. 14 Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. 15 Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!

   «Omvend dere og tro på evangeliet!» (v.15b).
   Mange tenker som så, når de hører dette, at vi her hører om to forskjellige ting – at Jesus skiller mellom omvendelse og tro på evangeliet, som om det ikke var ett og det samme.
   Men altså da, etter det syn og forståelse, skal man først omvende seg, det må da være tale om en moralsk forbedring, eller iallfall et ønske om en moralsk forbedring – jeg kan jo ikke komme, enn si være, en kristen slik som jeg nå engang er!
   Det en da ikke ser og er klar over, fordi loven aldri har fått føre sin gjerning helt ut i livet deres er, at dette er en falsk omvendelse – en omvendelse som ikke har sin grunn i sannhets erkjennelse, for der hvor et menneske ved Guds Ånd og lys er ført til sannhets erkjennelse, der viser den seg i, at en ikke er i stand til å omvende seg på denne måten, det er ikke stoff i meg til en moralsk forbedring etter Guds standard! Jeg står jo hjelpeløs overfor dette kravet som ligger over meg, og må rope som apostelen i Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»
   Du som gjerne vil være en sann kristen og ha himmelen som mål for livet ditt, jeg spør deg: Er du kjent med dette? – eller har du klatret over et annet sted? Enhver levende kristen er nemlig vel kjent her – jeg fikk det aldri til å være en kristen!
   Har du ikke denne erfaring og påfølgende erkjennelse, så kjenner du heller ikke i sannhet til den løsning som ble åpenbart apostelen - Rom 7:25a: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
   Ærlig talt, min venn, er det ditt vitnesbyrd der du sitter nå: Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!? Ja, da er du rett omvendt! Ånden har gjort det som er Hans primære oppgave i livet ditt – Han har åpenbart frelseren for ditt hjerte, og du har sugd det inn, da du ikke fant redning i noe annet!
   Omvendelse og tro på evangeliet er en og samme sak! Det finnes ingen annen omvendelse som gir deg livssamfunn med den levende Gud, enn troen på Jesu stedfortredende gjerning! Det er nemlig hva denne Ånd som her steg ned over Jesus som en due vitner om – Hans stedfortredende gjerning i liv som i død!

   Hva er det som skjer her, i det vi leser om i vers 10 i teksten?: «Straks Han steg opp av vannet, så Han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over Ham som en due.»
   Sier det noe om den sanne Guds Ånds gjerning her på jord? Hva er det Han gjør her? Ja, riktig – Han vitner om Jesus! Bare hør hva døperen Johannes sier i Joh 1:33: «Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.»
   Og det er jo nettopp det vi er vitne til i teksten her – forkynneren fra himmelen vitner om Jesus, som Jesus også sier oss om Ham i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»
   Var det ikke ved Hans vitnesbyrd om Jesus i Ordet, du kom til frelsende tro – hva skulle det da være? Det står jo som i Rom 1:16, at evangeliet er en Guds kraft til frelse! Evangeliet! Og hva er nå evangeliet egentlig? Vi kan nå peke på noe: At Gud sendte sin Sønn til et soningsoffer for våre synder! – ordet om Jesus! – ordet om korset! – ordet om blodet den kostbare pris som alene kunne åpne et stengt Paradis! – ordet om stedfortrederen og talsmannen innfor Gud! – Han som for sin fullkomne og fullbrakte gjernings skyld med rette kan tale vår sak innfor himmelens trone, og dermed har gjort denne himmelhøyt opphøyde trone til en nådens trone synderen kan nærme seg med frimodighet og bli berget!

E.K.

   Men mange tenker seg dette slik: Å ja, ved dette kommer en til tro på Jesus og får del i frelsen, men så er det veien videre da! Jo, da må vi få del i en annen kraft, en kraft i tillegg, så vi kan vandre som kristne i denne verden, altså en kraft til helliggjørelse som er skilt fra evangeliet, fra Jesu person! En falsk helliggjørelseslære som rir en stor del av kristenheten og fører den bort fra det apostelen Paulus i 2 Kor 11:3, kaller «den enkle og rene troskap mot Kristus.»
   Du forstår, evangeliet er Guds kraft til frelse alene, det er det som bærer den hele vei! Får Han, Den Hellige Ånd, holdt ditt hjerte opplyst ved evangeliet – føre deg til dette Øivind Andersen så fint kalte hjertets rettethet på Jesus, da vil også det Gud ville med deg her lykkes. Han er stedfortreder og talsmann helt frem! Du skal ikke nå frem på noe annet eller mer!
   Hør hva som skjer, når denne Ånd stiger ned over Jesus – og nå er det Faderen som taler direkte – vers 11: «Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.»
   Det lød en røst fra himmelen! Og du skulle altså ikke kunne tro på Ham? Ser du ikke hvordan Han ved dette sitt vitnesbyrd vender deg bort fra alt annet til Ham (Jesus) alene? «Du er min Sønn, den elskede, i deg – i deg! -har jeg velbehag.»

   Den første gjerning Jesus føres av Ånden til er kampen mot vår alles arge fiende, djevelen, for å stå der hvor Adam falt! Det gjennomførte Han – og så gikk Han videre! – fra nå av var esten av Jesu liv en intens kamp for å vinne deg frelse og salighet! La for all del ikke det gå deg forbi, for du kan aldri bestå i denne kampen! Den minste seier du måtte kunne registrere i den kampen, ville bare føre til at du selv tok ære av det. Det er nemlig din skade fra fallets dag, den dårlige ferd du har arvet fra fedrene som Peter uttrykker det i 1 Pet 1:18.
   Om jeg skulle synes at jeg fikk holdt en rimelig god preken her i kveld, vill jeg straks falt i den fellen, for jeg har dette fallets følger, synden, boende i meg – derfor må Herren igjen og igjen åpenbare meg sannheten om hvordan det hele henger sammen. Ydmykende det ja, smal vei og trang port for oss, men medisin mot det vår fiende plantet i oss, virker at vi igjen og igjen søker den sanne løsning, den Den Hellige Ånd har åpenbart oss.

   Til slutt: Alle bilder halter noe, men vi prøver: Vi synes naturlig det er ydmykende å måtte stige ned dit hvor sannheten plasserer oss, nemlig på synderplassen, men hør du – dersom du led av en uhelbredelig, dødelig, sykdom bare én medisin kunne holde i sjakk, så du fikk leve, til tross for den, ville du da synes det var ydmykende å måtte ta den medisinen? – ville du ikke heller takke Gud for at denne medisinen fantes, og prise den som hadde brakt denne medisinen på banen? Jo, jeg tror nok det! Og nå kan du få prise Jesus, Han som kjøpte deg til Gud med sitt blod!