«Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.» (v.28). Her i teksten er dette først og fremst satt opp som tegn på noe som skal komme, hvilket vi ser allerede i det påfølgende vers – vers 29: «Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at Han er nær og står for døren.»
   Han er nær! Hvem Han? Jo, det er Han som du helst bør skrive med stor H – det er Jesus Herren som nå vender tilbake til den verden som forkastet Ham. Han beskrives da i Skriften fortsatt som Lammet, men da er det noe forferdelig skremmende ved Ham, som vi ser av blant annet Åp 6:15-17: «Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?» Ja, hvem? Kan du? - Det er jo et spørsmål det er om å gjøre at du kan svare sant på, ikke sant?
   Altså en fremtoning og en utstråling så fryktelig at de heller vil ha fjell og klipper veltet over seg enn å stå ansikt til ansikt med Ham. Han åpenbarer seg nå som dommeren nemlig – det vil si, i sin hellighet.
   Vi finner et forbilde på det i 2 Mos 20:18-19: «Hele folket så og hørte tordenen og lynene og basunlyden og fjellet i røk. Og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt seg langt borte. Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø!»
   Dette alvoret er nærmest borte blant oss i dag. Du har valget mellom å møte Gud i denne hellige skikkelse eller i Ham som fornedret seg og tok på seg en tjeners skikkelse for å kunne tale med Den Hellige i ditt sted.
   Nettopp en oppfyllelse av folkets bønn til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø!»
   Dette er Jesus iblant oss i dag – Han som går i ditt sted! Og Han er den som fikentreet melder om – Han som kommer igjen!

   Mange tenker at dette fikentreet er et bilde på Israel som oppstår igjen som en nasjon – og det er meget mulig, men det kan også ganske enkelt bety, at en ser disse forutsagte ting begynner å gå i oppfyllelse.
   «Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.» (v.30). Dette kan bety jødene – en slekt som ennå er intakt blant oss, nå når det nærmer seg avslutningen.

   Nevnte at dette først og fremst er satt opp som et tegn på Hans komme – men det er også verd å merke seg en sak her, nemlig sevjen. «Når grenene har fått sevje og bladene springer ut.» (v.28).
   Dette gjelder også vår personlige eksistens. Vi er i utgangspunktet brutt løs fra det livgivende tre, fra den sevjen som flyter i det. Det vet du jo også fra naturen, at om du bryter en grein av et tre, så mister det forbindelsen med sevjen som er i treet, og dermed så innebærer det den visse død. Sevjen - altså det livgivende - er i treet! Grenen har bare liv i det at den er podet inn i treet.

E.K.

   Det er vår stilling som mennesker. Og så kom altså Ham som vitner i Joh 5:26: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» I Ham er altså denne livgivende sevje som vi har tapt forbindelsen med. Så Han kan si om seg selv: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6).
Komme til Faderen, Han som altså ifølge blant annet Sal 36:10, er livets kilde! - livets utspring - ja, i seg selv selve Livet!
   Han var villig til å underlegge seg en del begrensninger for å kunne frelse oss som menneske – som en av oss!
   Derfor leser vi som i vers 32, i teksten vår: «Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen.»
   Ikke engang Sønnen! Hvordan kan det forklares, når vi vet av Hans egne ord at Han og Faderen er ett i alt?
   Jesus var fullt ut Gud og dermed også allvitende blant annet, men ting tyder på at det var sider ved dette Han gav avkall på som menneske, hvor Han skulle være prøvet i alle ting likesom oss. Fil 2:5-8, peker noe i den retning blant annet: «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.»
   «- men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg,» Og: «- da Han i sin ferd var funnet som et menneske.»
   Som et menneske! – med de begrensninger det innebar altså. Tenk bare på at Han som en hjelpeløs, fortapt synder måtte rope fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27:46).
   Dette gjorde Han for deg – og for alle! Og så er det så mange som har forkastet det, hånet det og spottet det – og nå kommer Han altså tilbake for å ta det endelige oppgjøret med dem. Som det står i Jud 1:15: «- for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de hårde ord som de har talt mot Ham, de ugudelige syndere.»
   Ja, Han har virkelig måttet ta imot mange hårde ord for den tjeneste Han har gjort oss – det er skrevet artikler og bøker i massevis fulle av hårde ord! Og nå kommer Han altså i en helt annen skikkelse!
   Vi vet ikke når dette vil skje, vi som venter på Ham til frelse og utfrielse heller, derfor dette «Våk derfor!» – til oss. Det vil si, hver dag på ny, søk hen til Ham! Slå deg ikke til ro med noe mindre, eller noe annet, om det ter seg aldri så åndelig.
   Nei, vi vet ikke når Han kommer, men en ting vet vi for visst: Han kommer! – og da ikke bare til dom, men også til utfrielse for sine her på jord, som har måttet bære mye av den samme forsmedelse som Han selv har måttet bære!
   Gud velsigne hver enkelt som hører Ordet til opplysning og tro ved Den Hellige Ånd!