Jesus visste alt på forhånd. «Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende Ham.» (v.32b).
   «Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» (Hebr 4:13). «Langt bortefra forstår du min tanke,» vitner David. (Sal 139:2).
   Jesus kjente sine fienders tanker - og ikke minst, Han kjente Guds råd, og visste nå at Hans time var kommet. Han kjenner også dine fienders tanker. Han vet hvem som står Ham imot. Og de har bare fått en kort tid, mens du som har fått ta din tilflukt til Ham, kan synge med i sangen: «Min fremtidsdag er lys og lang, Den rekker bakom tidens tvang.» Og grunnen til at du i denne dag kan synge så frimodig om denne åndelige virkelighet, finner du i det Jesus her meddeler sine disipler: «De skal dømme Ham til døden og overgi Ham til hedningene, og de skal håne Ham og spytte på Ham, hudstryke Ham og slå Ham i hjel. Og etter tre dager skal Han oppstå.» (v.33-34).
   Her - og her alene - har du hele grunnen til din frelse! «Kristus korsfestet, ei annet jeg vet, Han brakte soning da døden Han led, Han er min frelse, min glede, min fred, inntil i dag, til i dag.»
   «- da døden Han led!» Du må aldri la noen få overbevise deg om at frelsen består av noe mer enn det. Det er mange ting som kan følge på dette, at du er frelst, men det er aldri noe mer som må til for selve frelsen. Ser du det, da står du på klippen! For da ser du vel, at ingen kan omstøte det som er skjedd! Og det skjedde jo for din skyld - du som var så ødelagt at Herren ikke kunne få gjort noe ut av deg. Lever du her, da lever også Han i deg!

   Tenk litt på dette at Han kjenner dine tanker! Nå og alltid! Blir du skremt av det? Ikke om du kjenner Ham rett. Det vil si, har gjort opp din sak med Ham. Da sukker du til Herren over dine dårlige tanker - synden som henger så fast ved deg (Hebr 12:1): Herre, du vet hvordan jeg er! Forlat meg mine synder, og rens meg fra all min urettferdighet - etter ditt ord!
   Hvilket ord er det? Vi kan bare nevne dette, blant så mange andre - vi leser fra Luk 22:19-20: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» «- som utgytes for mange til syndenes forlatelse,» heter det i Matt 26:28.
   Hvordan kan vi tvile på at vi er frelst i Ham? Skal si synden han fått gjort sin forferdelige gjerning i oss! Vi tenker vel helst på synd som hor, tyveri, vold, mord osv., men den viser seg først og fremst i at vi ikke kan tro Gud, før Han selv opplyser oss innenfra ved sin Hellige Ånd!

   Luk 5:22: «Men Jesus kjente deres tanker, og han svarte og sa til dem: Hva er det dere tenker i deres hjerter?» Luk 9:47: «Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte.» Luk 24:38: «Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?»
   Han så de tanker som steg opp i deres hjerter. Han så dem! Alt ligger nakent og bart for ham - og Han skal vi altså stå til regnskap for, i følge Hebreerbrevet! Det er vel litt om å gjøre, at det regnskapet er gjort opp før du kommer da, ikke sant? Litt om å gjøre!
   Det er dette Jesus meddeler sine disipler i teksten vår. Han sier med andre ord: Jeg går nå for å gjøre opp regnskapet deres. Og så kan dere følge etter meg!

E.K.

   Og hør hva Han sier skal skje, når dette regnskapet er gjort opp - ja, hva skal skje da?: «Og etter tre dager skal Han oppstå!» Hva innebærer denne oppstandelse for oss? Hør hva apostelen Paulus vitner om det i Rom 4:25: «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.»
   Først: Ser du at det er en som handler her? Han ble gitt! Det var en som gav Ham! Du kjenner Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne...» Det var ingen som tok Jesus mot Hans vilje - nei, det var en som gav Ham! Gav Ham i dom og død for våre overtredelsers skyld.
   Og videre: «- ble oppreist!» Det var en som reiste Ham opp! Og det var Ham som ikke fant noen skyld hos Ham, men kun fullkommen rettferdighet og hellighet. Og Jesus sier noe i den sammenheng, som viser oss hvem Han i virkeligheten er: «Ingen tar det (livet) fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen.» (Joh 10:18).
   Men hvorfor gjorde Han dette? Hva betyr det for deg? Hva ble Han oppreist til? Til din rettferdiggjørelse!
   Når du ser etter den rettferdighet du har for Gud, hvor ser du hen da? Ditt eget skrøpelige kristenliv? Går det an å finne noe der, som skal gi en fullkommen frimodighet innfor en tre ganger hellig Gud?
   Men når du ser på Jesus da? Finner du noe der, som skulle gi grunn til noe mindre enn en fullkommen frimodighet innfor Gud?
   «Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.» (Joh 15:11). Fullkommen glede! Det er jo helt ufattelig, ikke sant? Men virkelig - for at min glede kan være i dere, sier Han.
   Hva var det vi hørte fra sangen i sted: «Han er min frelse, min glede, min fred, inntil i dag, til i dag.»
   Alt det du trenger for himmel og jord, det er skjedd i Jesus Kristus - og gitt deg i Jesus Kristus!

   Ja, det er vel gitt til de som er verdige til det, tenker du. Da skal du få høre, nå til slutt, hva Jesus sier om det: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10). «- det som var fortapt!» Hvor verdig er det?
   Ja, men det var den gang jeg var en hedning, men nå er jeg jo en kristen - og har vært det i mange år alt, og du skulle bare vite hva som bor i meg.
   Da har Guds ord et svar til det også, forstår du. Vi skal lese fra Rom 5:8-10, til slutt: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.»
   Ser du det, min venn! Ikke som du tenker: Så meget mindre nå - men tvert imot så meget mer!

   Ja, nå blir det tredje gang jeg sier til slutt - men til slutt et par Pauli ord: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.» (Gal 2:21). «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker.» (Tit 2:11).
   Guds nåde er det!