For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               19 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Saltets hensikt!

Mark 9:49-50

   49 For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. 50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!

   Like før dette vi leser her taler Jesus kraftig om, hva du bør foreta deg for å unngå å bli kastet i helvete – og det er i sannhet salt tale! Men vi hører jo knapt noen slik salt tale i den kristne forsamling i dag.
   Her kalles den en god ting, for den opplyser og gir sann erkjennelse av den virkelighet vi står overfor som mennesker – som evighetsvandrere på vei mot et endelig mål, og hvor skal det bli? I samme øyeblikk som du er unnfanget i mors liv er du en slik evighetsvandrer, om hvem Guds ord taler og sier: Det er to utganger av dette livet, enten til evig liv eller evig død! Og du kan ikke fri deg fra dette faktum, og finne en tredje vei. Nei, Guds ord kommer nådig til deg for å opplyse deg om livets vei, og det kan ofte være salt tale!
   Men ettersom humanismens tanker og syn har slått så dyp rot i folket etter hvert, synes denne salte tale så altfor ubehagelig. La meg nå få slumre, det er så behagelig og godt!
   Men det Gud vil – alltid – det er å føre deg inn på, og bevare deg på livets vei, som heter livet i Guds Sønn! Da må Han nå og da ta hardt i for å overbevise deg om, at det ikke er noe å hente i ditt eget bryst, som kan bestå for Ham!

   Det kom en sangstrofe for meg her forleden – og hør nå godt etter hva du ofte synger: «Av nåde ALT jeg får av Gud fra først til sist!» Men hvor mange i den kristne forsamling LEVER her? Ikke noe av det jeg har for Gud har sin årsak i min innsats! Jeg har det fordi Han vil jeg skal ha det! Det har ikke sin grunn i meg og mitt!
   Men tenk, denne hvile møter ofte stor motstand i den kristne forsamling! Vi må da gjøre noe for å få! Vi må da være slik og slik for å få!
   Hvorfor har noen dette syn? Jo, fordi saltet har mistet sin kraft – eller vi kan si: Saltet har aldri fått noen plass i vedkommendes åndelige liv! Så har han ennå tro på noe i seg selv! Og fordi den salte tale om det gamle menneske, er så til de grader ubehagelig, blir det forsøkt saltet med noe som svir mindre.
   Vi står frem, som om vi har funnet svaret på Jesu spørsmål: «- hva vil dere så salte det med?»
   Jo, man søker å avdempe Guds ords skarphet og klarhet, så det ikke lenger får trenge inn og grundig avsløre det gamle menneske i oss, samtidig som man gir det stadig mer kreditt. Resultatet blir at det ikke lenger er kraft til å bevare, og det går mer og mer i forråtnelse, og konsekvensen av forråtnelse er oppløsning – Guds ords klarhet er borte og vi står igjen med en babylonsk forvirring.

   Vi har jo denne økumeniske bevegelsen iblant oss i dag, som de våger å kalle Guds barns enhet. En enhet som i stor grad er et resultat av at forskjellige deler av Guds ord er avdempet, for ikke å tale om tonet fullstendig ned. På dette lunkne grunnlaget går man da sammen. Altså, fred på dette grunnlag!
   Hør nå, hva Jesus sier i teksten her: «Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»
   Vi kan si – uten å legge noe til ordet -: «Ha salt i dere selv og hold – ved det -fred med hverandre!» Altså på det grunnlag – sannheten virksom og erkjent i deg! «
Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord. Men da du er JESUS blevet, og fordi min skyld du tok, derfor står mitt navn innskrevet deilig nå i Livets bok.»

E.K.

   Ja, de kunne uttrykke det kort og konsist disse gamle, det vi gjerne bruker bibeltimer i et forsøk på å forklare! At situasjonen er som bibellærer Øivind Andersen sa ved et tilfelle: Det er ikke stoff i meg til å være en kristen! Hvordan skal jeg da bli frelst? Det må jo da være av nåde blott!
   Jeg er blitt en kristen, og jeg blir værende en kristen helt uten noen innsats fra min side, det må fås av Han som Jakob skriver om i Jak 1:17: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.» «Far ikke vill, mine kjære brødre!» - står det i verset føre.
   All god gave, og all fullkommen gave! Og merk deg at det i begge tilfelle heter gave! Igjen: Far ikke vill! Dette er den hvileplass Herren innbyr deg til. Maria har valgt den gode del, som Han sier til en ivrig med å tjene Ham. Eller vil du heller finne noe eget du kan legge på alteret i tillegg til det som allerede ligger der, så slipper du å miste all ære innfor Gud, vet du. Det er bare det at Gud vil ikke ha noe tillegg til det som allerede er brakt – nemlig Jesu Kristi sonoffer! Du har vel ikke fart vill?

   Men det er så vanskelig å tro, at jeg bare skal få ligge stille. Det er så imot alt i denne verden, at en skal få noe uten å ha ytet noe! Men det var som jeg hørte en amerikaner si: Men hva skjer, spurte han, når jeg finner inn til denne hvilen? Jo, jeg får lyst til å forkynne evangeliet!
   Der på dette hvilested opphører nemlig trelletjenesten! Det er jo det som så ofte er tilfelle i det verdslige regimente også – omgivelsene krever av deg! Du er så trett, så sliten, men omgivelsene krever. Du må bare reise deg opp og stå på videre, og det blir så visst ingen lystig reise, du ønsker for andre også. Så ser vi hvordan det ofte går med mange i dag også.
   Det er ikke dette Jesus innbyr oss til, men hør hva Han sa allerede i Det Gamle Testamentes tid - Jes 28:12-13: «Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.»
   Unn! Et vakkert ord, ikke sant? Det er gildt å oppdage det, at en eller noen unner deg godt, ikke sant! Men så står det videre, dessverre: «Men de ville ikke høre.» Får det noen konsekvenser da? Ja, bare hør: «Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.»
   Salt tale, ikke sant?
   Stans opp nå – er det dette Guds ord er for deg: «- bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der?»
   Da er du på feil vei, for Herrens vei er hvile i Jesus Kristus, nå og i all evighet! Han unner deg ro og hvile, min venn! Hva betyr det vel da, hva mennesker mener, når Han lar deg ligge i grønne enger, og leder deg til hvilens vann?
   De snakker mye om at Gud har planer for deg, i visse sammenhenger, men den plan Han fremfor alt har for deg er, at du skal finne hvile i Hans favn, nå og i all evighet!
   Måtte Han alltid få kaste lys over det for oss!