For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
Jesu
person – hvem? Mark 7:24-37 24 Han brøt så opp og drog bort derfra til
bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok Han inn i et hus, og ville
ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult.
25 En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd.
Straks hun fikk høre om Ham, kom hun inn og kastet seg ned for Hans
føtter. 26 Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk
ætt. Hun bad Ham drive den onde ånd ut av hennes datter. 27 Han sa
til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet
fra barna og kaste det til de små hundene! 28 Hun svarte og sa til
Ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter
barna! 29 Da sa Han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem.
Den onde ånd er faret ut av din datter. 30 Hun gikk da hjem til sitt
hus og fant piken liggende på sengen, og den onde ånd var faret ut.
31 Da Han drog bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok Han veien gjennom
Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte
til Ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de bad
Ham legge hånden på Ham. 33 Han tok Ham da med seg avsides, bort fra
folket. Han stakk fingrene i ørene Hans, spyttet og rørte ved tungen
Hans. 34 Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata!
Det betyr: Lukk deg opp! 35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungens
bånd ble løst, slik at han talte rent. 36 Han bød dem at de ikke skulle
fortelle dette til noen. Men jo mer Han forbød dem det, dess mer gjorde
de det kjent. 37 De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle
ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler. |
Jesu makt over ånder og sykdom! E.K. |
Men her i dette tilfellet fikk det nå et heldig
utfall for denne arme hedningekvinnen og hennes datter. Hun fikk hjelp!
Men de helbredelser Jesus foretok seg i sin levetid, var ikke først og
fremst for å hjelpe mennesker i nød egentlig, da kunne Han slettet ut
all verdens sykdom og plager i ett nu – og det var slett ikke for å opptre
som en magiker, for å få folk til å følge Ham som sådan, men for å vise
hvem Han egentlig var, så Han kunne forkynne sin primære oppgave, nemlig
å sone våre synder, som jo er årsaken til all den elendighet vi ser i
verden, og i våre liv. Det var jo en enorm hjelp denne hedningekvinnen
og datteren hennes fikk av Jesus, men ingen av dem ble frelst ved det,
eller fikk del i frelsen ved det. Det er viktig å ha klart for seg! I
Joh 2:23-25, leser vi: «Mens Han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden,
trodde mange på Hans navn da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv
betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte
til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde
i mennesket.»
|