For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               16 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Jesu person – hvem?

Mark 7:24-37

   24 Han brøt så opp og drog bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok Han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om Ham, kom hun inn og kastet seg ned for Hans føtter. 26 Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun bad Ham drive den onde ånd ut av hennes datter. 27 Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene! 28 Hun svarte og sa til Ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna! 29 Da sa Han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånd er faret ut av din datter. 30 Hun gikk da hjem til sitt hus og fant piken liggende på sengen, og den onde ånd var faret ut. 31 Da Han drog bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok Han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til Ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de bad Ham legge hånden på Ham. 33 Han tok Ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene Hans, spyttet og rørte ved tungen Hans. 34 Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp! 35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent. 36 Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer Han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent. 37 De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.

   Jesu makt over ånder og sykdom!
   «Han brøt så opp og drog bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok Han inn i et hus osv.» (v.24a).
   Når du leser sånt, tenker du da over, hvem du egentlig leser om noen gang? Hvem er Han? Jo, Han er Gud selv vandrende på denne jord som menneske. Da får det kjøtt på beina, for å si det slik. Da blir det forunderlig! Dersom du aldri har klart for deg hvem Jesus egentlig er, så mister du noe vesentlig.
   Han ville ikke at noen skulle få vite at Han var der. Men det kunne ikke holdes skjult, leser vi. Hvorfor ikke? Ble det liggende en sky over det huset eller noe lignende? Nei, det hadde sin årsak i at mennesket nærmest alltid er ulydig mot Guds bud. Derfor er også Guds bud, eller loven om du vil, aldeles ute av stand til å føre et menneske til rettferdighet overfor Gud, enn si føre det til himmel og salighet. Så ryktet spredte seg.
   Men stans nå for det et øyeblikk - Han hadde sagt uttrykkelig at Han ikke ville at noen skulle få vite det, likevel er det minst en som ikke bryr seg om det, men gjør imot. Gjør det likevel! Kjenner du noe til det? «Han har sagt deg, menneske, hva som er godt,» kan vi lese i Mi 6:8. Det er jo ikke det som er problemet, at du ikke vet det, men at du ikke makter å etterleve det! Paulus skriver i Rom 7:22, at han endatil sluttet seg med glede til Guds lov, etter sitt indre menneske. Men hvordan lyktes det for han i handling? Meget dårlig som du ser av det kapitlet.
   Og det gjør det jo for deg også, ikke sant? Du kan ha lyst etter ditt indre menneske, til å gjøre noe for Jesus, som det gjerne kalles da, men skal den gleden bevares, må en se helt bort fra den gjerning en gjør, for den holder ikke mål, og dermed blir det alt annet enn glede. Det blir et slit, og en årsak til stadig uro. Det skremmende er at så mange synes å være fornøyd med sin gjerning, eller tjeneste, for Jesus.
   Også mange av dem som bekjenner Jesu navn, kjenner lite, om noen glede og lyst i det hele tatt, med tanke på å gjøre noe for Jesus. Du har mer lyst til å gå på en fotballkamp, eller sette deg ned for å se enda en serie på TV’n, ikke sant? Iallfall dreier lysten seg om noe annet enn å tjene Herren! Derfor kunne ikke noe menneske rettferdiggjøres for Gud ved loven, som Skriften vitner om det, og derfor kunne Han heller ikke komme hit til jord som Sinais torden og luende ild – da ville det vært ute med oss alle – men kom som mennesket Jesus fra Nasaret. Ikke engang som en stor Herre på hest, med våpen og kongemakt, men som selv en av de minste. Der møter Han deg, og kan du ikke møte Ham der, så møter du Ham overhodet ikke, men en annen Jesus, enn den som Faderen sendte til jord.

E.K.

   Men her i dette tilfellet fikk det nå et heldig utfall for denne arme hedningekvinnen og hennes datter. Hun fikk hjelp! Men de helbredelser Jesus foretok seg i sin levetid, var ikke først og fremst for å hjelpe mennesker i nød egentlig, da kunne Han slettet ut all verdens sykdom og plager i ett nu – og det var slett ikke for å opptre som en magiker, for å få folk til å følge Ham som sådan, men for å vise hvem Han egentlig var, så Han kunne forkynne sin primære oppgave, nemlig å sone våre synder, som jo er årsaken til all den elendighet vi ser i verden, og i våre liv.
   Nå kan til og med du og jeg, som har så mange lyster som er Gud imot, likevel nå himmel og salighet! Til tross for altså – alltid til tross for, aldri på grunn av, når det gjelder vår person! Når vi kommer til dette, «på grunn av,» da må vi se helt og fullt bort fra oss selv, til Ham som tok straffen på seg. Han er grunnen!
   Men er du ikke sann overfor Herrens tale i loven, vil du aldri bli sann overfor Herrens tale i evangeliet heller. Det vil bare bli noe du forsøker å smøre utenpå, mens evangeliet er gitt til å lege det som er slått opp av lovens harde krav, stille et urolig hjerte til ro, og gi fred!

   Det var jo en enorm hjelp denne hedningekvinnen og datteren hennes fikk av Jesus, men ingen av dem ble frelst ved det, eller fikk del i frelsen ved det. Det er viktig å ha klart for seg! I Joh 2:23-25, leser vi: «Mens Han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på Hans navn da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde i mennesket.»
   La dette stå for deg, når du ser alle disse som strømmer til om det kommer en såkalt helbredelsespredikant. Så og så mange ble helbredet, hører vi gjerne da. Ja vel, men hvor mange fikk del i Herrens frelse om ikke lov og evangelium også ble klart forkynt der? Jesus vitner i Luk 16:31, om dette: «Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» Nei, ikke engang det!
   Altså ingen frelsende tro, uten Ordet i lov og evangelium! Men nå har vi jo hørt det igjen, en fullbrakt frelse for den som ikke har noe å bringe. Jes 55:1: «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!»
   Du skal slippe å betale der hvor det allerde er betalt, vet du! Du skal slippe å leve et fullkomment liv der hvor det allerede er levd et fullkomment liv i ditt sted, vet du!
   Jesu betaling og Jesu liv!