Hvem sier folk at Menneskesønnen er? (v.13). Svaret åpenbarer hvor mennesket befinner seg åndelig – for denne Menneskesønnen var deres egen Skaper, og de kjente Ham ikke. Mennesket befinner seg altså i mørket åndelig sett.
   Hvis Gud bare ville stige ned, så skulle vi saktens tro på Ham, men nå? Men så var det nettopp det Han gjorde, men de fleste trodde ikke. Vi vil ha Gud åpenbart etter vårt eget bilde, vår egen forestilling, men så er altså Gud som Han er.
   Det naturlige menneske har altså ingen mulighet ut fra seg selv til å finne Gud og komme til sant kjennskap om Ham – selv om Han står like foran dem og taler direkte til dem. Fortapte! Det ligger jo også i dette at Han måtte komme til oss.
   Synden har ødelagt mennesket, og det så fullstendig at det ikke kjenner og forstår Han som skapte det. Og når det etter egen bestemmelse vil leve etter Hans vilje, det vil si, gjøre det gode som Herren påbyr, og avstå fra det dårlige og onde som Han forbyr, ender det opp med å gjøre nettopp det onde. Det har du sikkert erfart også, du som har prøvd deg på den veien.
   Skriften bruker blant annet dette bilde på mennesket – får som har fart vill. Et får som er kommet bort ute i ødemarken, helt uten mulighet til å finne tilbake.
  I Mark 6, står det om Jesus der Han stiger i land et sted det det var meget folk, at Han ynkedes inderlig over dem, for de var som får uten hyrde.
   Ifølge Skriften finnes det ikke noen hyrde i oss – ikke noe å navigere etter – følelse, fornuft, forstand, som kan lose oss hjem. Det er hvert eneste menneskes situasjon: Får uten hyrde! Også de som det tilsynelatende lykkes best for her i verden. Det ser vi på utgangen – hvor de ender. De vet ikke hvor de går. Du skal ikke misunne dem som har funnet sitt gode i denne verden, for de er rettelig fortapt!
   «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei,» vitner profeten Jesaja i Jes 53:6a. Og så står altså Jesus frem og forkynner: «Jeg er Veien!» (Joh 14:6). Som vi også ser av siste del av Jes 53:6b: «Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.»
   Og er det ikke nettopp dette Guds sanne barn kjennes på – ikke tegn og under, fromme liv eller hva det ellers måtte være som kan spores i våre liv, alt slikt kan bedra oss – men at det kjenner Veien! Sangen om Lammet! Det er de frelste synderes sang!

   Et menneske kan ha mange tanker om Gud og om Jesus, og mange holder også disse tankene, og ofte rene spekulasjonene, for å være tro, men et menneske kjenner ikke Lammet før Han selv kommer til det og opplyser det.
   De gamle spurte gjerne: Har du vitnesbyrdet? En kan også spørre slik: Du bekjenner deg til Jesus, men har Han blitt din fred? – og har du fred i Ham?
   Denne hyrden beskrives jo som en som går og søker etter det bortkomne får. Men Jesus går jo ikke legemlig iblant oss i dag, men i Ånd, i sitt Ord!
   Det står om hyrden, at Han fant fåret, og Han la det på sine skuldre og bar det hjem – helt hjem!
   Vi leser om oss i 1 Pet 1:5: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
   Hva var det som fant deg og gjorde deg til en kristen? Det var evangeliet, ikke sant? Hva er det som bevarer deg, og knytter deg fastere til Herren? Det er evangeliet, ikke sant? Ingen kan bli, og ingen kan heller leve som kristen uten ved evangeliet!
   Nå forkynnes ofte: Evangeliet? – ja, til frelse, den er klar nok, men nå når vi er frelst, må vi komme videre ved en eller annen slags inngytt kraft.
   Visst skal vi søke å leve rett i denne verden – det er en stående ordre det. Evangeliet er ikke en tillatelse til synd, det er en tilflukt for den som er falt. Men evangeliet er så visst ikke for dem som har fått det til. Evangeliet er for dem det har gått i stykker for, og ser sin egen fortapthet, og ikke for dem som mener seg å få til å leve rett, bare de får noe hjelp eller kraft til det.
   Jeg er overbevist om, at en sann kristen alltid vil ønske å gjøre rett og skjel for seg på alle måter. Det er Den Hellige Ånds gjerning det! Men skillet mellom de frelste og fortapte går ikke der, men ene og alene på forholdet til Jesus, det Guds Lam!
   Også verdslige og skinnhellige kan leve et fint liv, og hvem betaler vel ikke gjerne noen kroner for å komme til himmelen, men bare frelste syndere kan synge Lammets sang. Den som ifølge Åpenbaringsboken også skal tone i evigheten. Der synger ingen om sin egen gjerning!
   Hvor mye pris fikk Lammet, dersom vi kom til himmelen på noen egen fortjeneste?
   synden viser seg altså ikke minst i dette, at vi ikke har sant kjennskap til, og heller ikke kan komme til sant kjennskap til Gud ut fra oss selv. Han må komme til oss! Det ser vi også i teksten vår: «Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.» (v.17). Og det står et vitnesbyrd om Jesus i den forbindelse i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»

   Vi gjør oss strev og uro med mange ting, og så vitner hele Skriften, at Han kom for å gjøre ALT for oss – og det fordi det er umulig for oss! Derfor har vi også fått det som en gave!
   Jesus sier det slik til oss i Luk 8:18: «Se derfor til hvordan dere hører!» For som også apostelen Paulus skriver i Rom 10:17: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»

E.K.

   Og den som knytter en betingelse til evangeliet, lenker i virkeligheten en sjel til avgrunnen. Derfor skriver også Paulus så alvorlig og advarende i Gal 1:8: «Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!»
   Virkelig alvorlig, når vi vet det er Gud som taler gjennom Paulus her!
   Og nå kan jeg bringe deg dette vitnesbyrd fra Skriften, at det er Guds evangelium Jesus forkynte! Gud selv er gått i døden som menneske for våre synder, og har gjort soning for dem med sitt eget blod, og er oppstått fra de døde til vår rettferdiggjørelse, som vi leser i Rom 4:25: «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.»
   Hva mer kreves? Synden er å ta anstøt av dette, og gå sin egen vei. Det er den synd som stenger et menneske ute fra Guds rike.
   Hva så med synden forøvrig? Du som lever i lyset og kjenner på alt dette i deg, som du vet ikke hører hjemme i Guds rike – du må ofte tenke Jeg må være et ugudelig menneske. Hva med deg? Ja, det finnes ikke noe annet sant svar på det, enn Skriften gir oss. Hør hva Gud vitner i sitt ord - Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Syndere! Og det er det du er, ikke sant? Ja, da er det for deg Han kom. Og at du har med Den Hellige Ånd å gjøre, viser seg i at du nå mistrives i synden. Den er blitt en plage! Selv om den er en lyst – en dragende makt! Og nå ber jeg – forstå meg rett! Han kom ikke for å gjøre et rettferdig menneske ut av deg, men for å være din rettferdighet! Og her skilles kristendom fra religiøsitet
   Det som ikke er en direkte frukt av evangeliet i et menneske er dødt for Gud!  Døde gjerninger! Bare det Han selv utfører holder mål for Ham.
   At du bestemmer deg for å legge om din ytre livsførsel, kan det gjøre deg rettferdig av hjertet etter Guds fullkommenhets krav? Ren av hjertet, med andre ord. Nei, vi kan ved det bare ende opp, som Jesus sier til fariseerne i Matt 23:25: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet.»
   Ja, er det ikke nettopp slik vi er, når det kommer til stykket? Jo, det og mye mer!
   Dere hyklere, sier Han. Altså dette å forsøke å være noe i det ytre, som en ikke er av hjertet. Hykler og skuespiller er det samme ord etter grunnteksten.
   Det er bare én grunn – Jesus!

   «For de så Ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte Han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke.» (Mark 6:50).
   Hørte du grunnen til at de ikke behøvde å frykte? Det er meg! Slik taler Jesus til sine, til tross for at deres hjerter altså var lite troende!
   Den som leter etter grunnen i seg selv vil gå tapt! Frelsen er av nåde og blir den til del som trenger nettopp det!
   Se etter hva din frelse er bygd på. Du vet, mange roser seg av å ha så stor tro. I Matt 17:20, sier Jesus: «For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.»
   Dette kan du nå ikke gjøre iallfall! Altså har du ikke tro som ett sennepsfrø engang! Nå ser du hvor store de i virkeligheten er!
   Per Nordsletten sang: Min kjære Gud, du meg bevare, i ydmykhet for hver en dag -
   Og la oss til slutt se hva Guds menighet er bygd på: «Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» (v.17-18).
   Den er bygd på Faderens åpenbaring av hvem Jesus er, og Hans gjerning for oss – blodet! – og den bekjennelse og det vitnesbyrd som springer ut av det.
   Det er aldri noe menneske siden fallets dag som er blitt frelst på annet vis, enn ved å få del i Jesu gjerning. Jesus er Herren Gud! I Ham er Gud kommet til oss, og har åpenbart seg som Frelser og Forsoner.
   Er det denne Gud du kjenner, da har du det evige liv, som vi leser i Joh 17:3: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.»