Ikke så lenge siden jeg stanset for denne teksten om bord på Elieser 6, men dette er jo en kjær beretning for alle frelste syndere – for de som ser inn i seg selv og blir smertelig klar over at der bor fremdeles det gamle onde hjerte, og så får høre og tro det budskap, at Jesus kom for syndere, for å være en fullkommen legedom for dem.
   Det er rett å si det slik, for det er noe som ikke kan leges – det gamle hjerte. Det er og blir ondt. Men som profeten Jesaja forkynner på Herrens vegne - Jes 53:5: «- ved Hans sår har vi fått legedom.» Har jeg fått legedom! Har du fått legedom!
   Det står i Kol 2:13, om Ham som gjorde oss levende sammen med Kristus, idet Han tilgav oss alle våre overtredelser. Og på hvilket grunnlag gjorde Han så det, må vi spørre, da vi vet at overtredelser må gjøres opp? Jo, ved Jesu sår! Der er vår legedom!

   Overtredelse, vet du hva det er? Det er nemlig ikke et hvilket som helst fall, men det er det du gjorde til tross for at du visste det var galt.
   Slik synd kan komme inn i en kristens liv, dessverre – overtredelse! Kjenner du noe til dette av erfaring? Da skal du iallfall vite, at Guds ord vitner: Det er legedom for overtredelse ved Hans sår. Han er ikke kommet for å rose dyktige mennesker, og ikke for å ta imot offer fra oss, men Han er kommet for å lege, og da forstår vi, hva slags Han er kommet for! – De som har ondt!
   Hva skulle vi så ofre, når Skriften vitner at alt i denne verden – oss inkludert – ligger under Hans forbannelse? Har du stanset for dette noen gang? Ja, da har du iallfall sett et snev av hva det vil si å være fortapt! En uendelig, umålelig gjeld, og så ingenting å betale med. Ingenting! Da står du for Ham, for hvem ikke engang himlene er rene! Og hør så hva denne sier: Barmhjertighet er det jeg vil ha! Han åpenbarer sitt hjerte for oss! Han higer etter barmhjertighet. Det står at Hans åsyn var vendt mot Jerusalem. Det vil jo si, der Han skulle lide og dø for din synd – til vår forløsning, vitner Ordet. Ja, det er Jesu sinnelag!
   Hva da, når du møter mennesker som bekjenner Hans navn, og så har et sinn som stråler ubarmhjertighet – hårdt!
   Du kan finne mennesker som viser stor omsorg og oppofrelse overfor medmennesker – og det ser fint ut – men skulle du finne på å stille spørsmål ved hvorfor de holder på slik, er det ikke så sikkert du finner et så kjærlig sinn bak skinnet.
   Hva vitner det om? Vitner det om samfunn med Jesus – den barmhjertige? Vitner det om mennesker som selv har møtt stor barmhjertighet, som kan være ubarmhjertige både i sin omtale og behandling av medmennesker?

   Merk deg hva vi leser i vers 9 her: «Han (Jesus) sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte Ham.»
   Han forlot tollboden! Han la den bak seg! Jesu kall ble slutten på tollerlivet for Matteus! Og som det også står om overtolleren Sakkeus etter hans møte med Jesus - Luk 19:8-9: «Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn.»

E.K.

   Det kostet noe for disse å følge Jesus, men de tok det! Synden – og da særlig de synder jeg levde spesielt i før omvendelsen – å du hvor de kan lokke og dra, men jeg kan jo ikke fortsette i synd, men må bringe dem til Ham som har både sonet for, og seiret over dem. Det som før var vår glede, er nå blitt vår nød!
   De vi hører om nå – Matteus og Sakkeus, de gav opp det de levde av!

   Det er synd du kan gjøre noe med. Du kan slutte å banne, å drikke alkohol, stjele, snyte på skatten, lever du i et samboerforhold, kan du gifte deg i stedet osv. Gjør du ikke engang det, så vitner det klart om ditt forhold til Gud – det er noe fundamentalt galt.
   Men så har du på den annen side synd som sitter i hjertet. Vi kan nevne mangel på kjærlighet til Gud og mennesker, kjærlighet til den nåværende verden, uren lyst, gjerrighet, altså det å skrape til seg selv og hegne om sitt eget, lyst til det som Guds ord forbyr, ulyst og treghet til bønn og Bibellesning, ulyst til å gjøre Guds vilje, egenrettferdighet, stolthet, utålmodighet og hissighet bare for å nevne noe. Prøv å gjøre noe med det! Da skal du nok snart bli glad for dette Herrens ord: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (v.12b; 13b).
   Og tenk også på dette da, at før du sier disse ord ut høyt, kan du med full overbevisning si: Så sier Herren!
   Men det er dessverre mennesker som har mistet sitt liv i Gud på grunn av synd de ikke vil oppgi. Tenk å få lov til å beholde synden av Gud! Denne dødelige sykdommen. Er du redd for kreft? Ja, med rette i tilfelle, men hva er vel det i forhold? – Den kan ikke føre deg ned i en evig fortapelse, som synden gjør!
   Det nye og det gamle livet kan ikke leve godt i samme hus – derfor blir det strid, som vi leser i Gal 5:17: «For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.» Det blir ikke noe lykkelig ekteskap det, men kontinuerlig strid!
   Jesus kom for å lege! Du strider med synd? Hva skal du da gjøre? Skriften forkynner: Vi har fått legedom! Den ser du ikke i ditt eget hjerte, for det er og blir ondt, men du ser det i Hans sår. Han bærer ikke disse sår for noen egen synd!

   Jesaja beskriver et folk i en lykkelig tilstand – det er du som tror på den Herre Jesus! Hvordan du enn føler deg! Det folket som har fått sin synd forlatt på denne salige grunn, det folket har fått full og hel legedom! I Guds øyne står du som før fallet, ikke fordi det har lykkes for deg, men for Jesu skyld, som du har fått ta din tilflukt til.
   Kanskje Jesus er her i kveld og kaller en og annen til oppbrudd fra en tollbod? Til oppbrudd fra synd og verdslighet? Følg meg!
   Er det noe du henger fast ved som binder deg? Han har sonet og beseiret all synd, derfor går også Hans kall ut til alle – fra han som ligger i rennesteinen, som det gjerne kalles, til kongens slott: Følg meg!
   Han har gjort opp for alt! ALT! «Nåden er fri, og eg kviler meg der, slik som eg er.»