La oss igjen få minne hverandre om, hva slags folk Jesus kom for, for det er det nemlig så snart å glemme, og så begynne å strebe etter å bli slike som Jesus ikke kom for.
   Men vil ikke Gud at vi skal være rettskafne, ordentlige mennesker? Har Jesus noen slags behag i den synd synderen forøver? Nei, selvsagt ikke! På skolen i min tid, sang vi: Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn! Kan skjønne Gud vil det, men har du prøvd? Og der er vi ved kjernen – det er et himmelvidt gap mellom hva Gud vil vi skal være, og hva vi makter av det, eller faktisk er!
   Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? (v.11b). Det kunne de på ingen måte forstå, at en som skulle være utsendt av Gud hadde med slike syndere å gjøre, og til og med delte måltid med dem! Nei, dette skapte tvert imot en ren og skjær forargelse i deres indre.
   Det var lovens folk dette, og den eneste Gud de kjente var Han som åpenbarte seg i loven. Den som gjør dette – med andre ord, den som er rettferdig – skal leve, men synderen – den som ikke gjør dette – skal dø!
   Dette var den sanne Guds ord for dem, og er det også – og her kommer en utsendt fra Ham, og Han har lag med syndere! Du kan vite de unndro seg Hans selskap og vitnesbyrd. Men du, undrer du deg noensinne over dette, eller er det blitt en selvfølgelighet dette, at Gud har med deg å gjøre?
   Nei, når jeg ser på meg selv, da må jeg bare si: Du forunderlige Gud – er det virkelig sant? «Kan du have meg kjær, rett så heslig jeg er? Og så svares det: Ja, ditt ord sier så, at jeg nåde skal få, at min synd ihukommes ei mer!
   Ja, det er virkelig sant, om så alt i meg roper: Nei! Det er ikke mine følelser og fornuft som har det endelige ordet her, men Guds ord!

      Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? Ja, hva svarer du på det? Vi skal høre hva Jesus svarer. Det er jo det som betyr noe her: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (v.12-13).
   Jesus var kommet for dem som trengte frelse. For dem som ikke kunne hjelpe seg selv, ut av sin situasjon, men satt fanget i det – gjentatt synd! Kjenner du til det? Dette gjelder alle mennesker, men ikke alle ser det og har ondt av det, for de tror selv å eie noen rettferdighet! Det største mørke et menneske kan komme i, at det tror det holder mål for Gud. Eller at det finnes to i det, så hvis det bare får noen hjelp skal det klare det.
   Derfor sier også Jesus i Luk 12:1: «Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!» (Eldre overs.).
   Hykleri (skuespill) – å fremstille seg selv i det ytre, som noe man ikke er i sitt indre! Han advarer sterkt imot det, for når et menneske går inn for å være from og åndelig, det vil si, kristelig, ender det i totalt mørke, som vi ser det hos fariseerne her. De gikk jo nettopp alvorlig inn for å innrette sitt liv etter Guds ord og vilje. Og du ser hvordan det endte – fullstendig fremmede for Herren, da Han åpenbarte seg iblant dem, og endte derfor opp som forfølgere av Den Sanne!

E.K.

   Det er jo underlig at det å ville innrette sitt liv etter Guds vilje, skal ende i fiendskap mot Gud! Men der hvor loven (budet) blir levende, der åpenbares det, at du og Gud er slett ikke like. Han er hellig, rettferdig og opphøyd, du er en fattig, hjelpeløs synder på vei mot avgrunnen, for du blir aldri slik som du ser i lovens speil, at du skal være! Og så blir du harm på Gud, som legger denne tunge hånden på deg – begrenser livsutfoldelsen din, som du ser og opplever det.
   Det har da også vært hensikten med loven fra den ble innsatt i Israel, og like til i dag! Rom 5:20 og Rom 3:20, leser vi: «Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.»
   Altså, at vi skulle innse at vi trengte til frelse – nåde! Med andre ord, at vi skulle bli slike i eget omdømme og erkjennelse som Jesus kom for – nemlig syndere!

   Men det er et spørsmål det i utgangspunktet er naturlig å stille: Hvordan kunne nå Jesus sitte til bords med disse, for Han var jo hellig og ren – ja, den som hadde innstiftet loven som dømte synden!
   Svaret er ufattelig salig: Jo, for på sitt hellige og rene legeme hadde Han tatt all deres synd. Han skulle svare regnskap for den. Så vi kan driste oss til å si: I Guds øyne satt det bare én synder i det selskapet, og det var Jesus. Ikke fordi Han hadde noen egen synd, men fordi Han hadde tatt på seg de andres. Så de var rene i Ham! Det er også du og jeg, men kun i Ham, og ikke i oss selv!
   At jeg faktisk er ren for Gud, det ser jeg først, når jeg ser Guds gave – i Ham er gitt meg alt jeg trenger: Hellighet, rettferdighet, et rent liv, syndenes forlatelse, evig forsoning og fred med Gud i en god samvittighet, Guds vennskap – ja, barnekår hos Gud, slik som jeg er. Utenfor Ham har jeg ikke noe av dette og er derfor fortapt!
   Herren klarer seg godt uten deg, men du klarer deg ikke uten Ham!

   Hva trenger du? La Guds ord få svare på det: Renselse fra synd, syndenes forlatelse, et sonoffer som står for Gud! Det er hva du trenger – Jesus! Og det er også hva som er deg gitt! Det lå på Guds hjerte å frelse deg ut av din ulykksalige situasjon – derfor sendte Han sin Sønn! Ja, derfor kom Han selv hit ned i Ham! Som vi hører i vers 13 i teksten vår: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.»
   Lyst – lyst – til barmhjertighet! Vil du gå utenom denne Guds barmhjertighet som er rettet på deg, da må du selv bringe et offer som er bedre enn Jesus’. Hva tenker du om det?
   Men hør nå du – du skal få sitte ned og høre om en ferdig frelse! Gud har selv allerede gjort det! Ja, hvordan skulle det vel gå, om det ikke var slik? Men nå er det altså ifølge Guds ord nettopp det! Han bar all min synd uten klage - ja, sådan en frelser har jeg!