Slangen dårer! – det er hva han gjør! Og det gjør han rett og slett fordi han er den han er. Og hva det er, det sier Jesus oss i Joh 8:44, hvor Han taler strengt nettopp til noen slike som er blitt dåret: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
   Så altså - han dårer! Det er helt i samsvar med hans natur! Og når det brukes ordet, dårer – så peker det hen på at det er tale om noe besnærende og forlokkende, noe vi mennesker etter vår natur kan synes om og gjerne ville ha. Og når det gjelder oss kristne, så dreier det seg gjerne om imitasjon av det ekte – av det som er av Gud! Det er alltid at vi skal bli noe mer enn hva vi er ved troen på Jesus. Så kommer vi aldri inn til den hvile som er kjøpt oss så dyrt!
   Du skal merke deg hva det gikk ut på da han dåret Eva der i hagen – det var dette at du kan ikke bare bli i det du er nå – nei, det har nå Gud aldri ment – du må komme videre! Videre! La meg si noe veldig logisk i den sammenheng: Jesus kalte oss til hvile (Matt 11:28) - men det er jo ingen hvile der du stadig må videre!
   Å vokse derimot - det er noe ganske annet. Hva har du gjort for å vokse? Ingenting selvfølgelig! Du har bare tatt til deg mat og drikke!
   Videre, men uten Gud, ved egne grep - det var veien Eva slo inn på nå!
   Nå er vi kommet i en situasjon, en tilstand, hvor vi selv kan …! Merk deg den tanken!

   Hva kjennes Den Hellige Ånd på? Er det tungetale? Nei, for det første er det ifølge Paulus’ ord i 1 Kor 12:30: «Taler vel alle med tunger?» Da taler han om de kristne – det vil si, de som har Ånden og troen på Jesus! – og i tillegg vet vi at tungetale også er utbredt blant hedninger. Men da selvsagt ikke av Gud! Er det helbredelser og kraftige gjerninger da? Nei, det skjer jo også blant hedenske sekter og mennesker med varme hender som det gjerne kalles. Og slik kunne vi fortsette. Trollmennene i Egypt kunne etterligne alle de under Moses gjorde på Herrens befaling. Det er bare en ting denne falske ånd ikke kan – det er å forkynne evangeliet om Jesu kors og blod uten anheng - uten noe tillegg! Møter du denne falske ånd, så er det alltid noe i tillegg.
   Hva kjenner vi da Den Hellige Ånd på? – jo, Han holder seg alltid til Ordet!
   Her, i denne teksten taler denne Ånd ved apostelen Johannes og sier – og da må du legge øret til for nå taler Ånden ord til deg: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere.» Og hva var det du hørte fra begynnelsen? Var det en slik forunderlig opplevelse, som enkelte skriver hjem om og vitner om vidt og bredt? Nei, forhåpentligvis ikke! Det var selvsagt da troens opphavsmann og fullender Jesus Kristus åpenbarte seg for ditt hjerte! Han, frelseren og forsoneren som sonte din synd med sitt eget blod! Du har vel ikke gått forbi Han til noe annet! – noe såkalt mer! Mer! Vi leste jo i det første vers i teksten vår at «den som bekjenner Sønnen, har også Faderen!» Hele guddommens fylde bor i Ham, kan vi lese i Kol 2:9. Kan du si meg hva som er mer enn det?
   Dette er altså hva du har, du som er kommet til tro på Jesus – men du har det i Ham!

   Hvordan var det fatt med meg, da jeg virkelig hørte dette budskapet for første gang? Jo, jeg var dømt på grunn av min synd! Den hadde støtt meg ut i mørket! Men hva heter det ikke om Jesus: «Og lyset skinner i mørket.» (Joh 1:5). I mørket! Har du noen gang vært der?

   Nå – dette apostelen skrev til korinterne: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne. Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis!»

E.K.

   Det fremsto slike såkalte veldige apostler allerede på den tid altså. Og de førte altså bort til en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium!
   Men det er vel ikke noen fare for det i dag?

   Hva fristes vi av vi mennesker egentlig? Jo, fremfor alt av muligheten til å bli noe annet enn hva vi faktisk er – nemlig noen hjelpeløst fortapte syndere, underlagt dom og død, ved alt som i oss bor. Slik vil vi ikke fremstå!
   Når det kommer til dette med helbredelse for eksempel - en skal ikke tale lett om det å være syk – iallfall ikke om en ikke har vært alvorlig og smertefullt syk selv noen gang – og en kan komme til Jesus med det og hva andre plager det måtte være. Kan du lokke mennesker ved dette, så er det saktens de som kommer. Men opplever de å få hjelp her, så blir de gjerne hengende fast ved det – det er dette som blir kristendom for dem, en gud som fikser. Men tal om synd og nåde – hvor mange vil høre om det? Hvor mange har bruk for Jesus selv? Kun de som ser at de er fortapt uten – dømt, ja, evig dømt - uten! Derfor kan Jesus si som i Matt 21:31, til de fromme jøder Han hadde for seg: «Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.»

   Hvorfor følger du Jesus! I Joh 2:23-25, kan vi lese om en flokk som fulgte Jesus: «Mens Han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på Hans navn da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde i mennesket.»
   De fulgte Ham på grunn av det de så og opplevde, men Han selv hadde ikke noe forhold til dem! Det er ganske sikkert mennesker av denne flokken vi leser så tragisk om i Matt 7:21-23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» - Hvilket vil si å tro på Sønnen, på Jesus! - «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Aldri kjent dere!
   En dag står de på stranden – Jesus har gjort dette berømmelige brødunderet, og folket vil selvsagt ta Ham med makt og gjøre Ham til konge, men da leser vi: «Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, trakk Han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, Han selv alene.» (Joh 6:15).
   Det var ikke dette Han kom for!
   Til slutt leser vi fra Joh 6, hvor Jesus virkelig forkynner evangeliet inn til beinet, for å si det slik, om at de må ete Hans kjød og drikke Hans blod om de vil ha liv i seg. Da vet vi at de gikk alle – også mange av Hans disipler som hadde vært ute og gjort mektige gjerninger i Hans navn – til og med de onde ånder var oss lydige i ditt navn, sier de. Bare de tolv ble tilbake!
   Hva med deg? – går du også bort da, og finner deg en annen Jesus? Dåreren fra avgrunnen går jo som kjent omkring også i dag! Han har ikke lagt seg til ro!
   Men du som aldri får noen riktig skikk på dette kristenlivet ditt, og kjenner deg riktig så avmektig, så ofte, overfor de kreftene som bor i deg – finnes det noe sted du kan skjule deg med alt ditt? – et trygt hvilested? La oss lese teksten fra 1 Johannes igjen, nå til sist: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.» (v.24-25). Og så kommer dette: «Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere.» (v.26). - Og dem er det mange av i dag, som Skriften også har profetert!
   Kom til Jesus! – Han tar imot syndere også i dag, og du får lov til å bli der, nå og i all evighet, om din synd og skrøpelighet var tusener ganger verre enn hva den er!

   Jeg vil ingenlunde støte deg ut, sier Herren. Jeg har gjort i stand et sted for deg på forhånd - et sted synderen kan fly til og bli berget, nemlig mine vunder og sår!