Litt spesielt denne gangen – har stanset for en tekst det ikke så ofte tales over, nemlig Judas’ brev vers 1-25.
   Det er selvsagt ikke tale om Judas Iskariot, forræderen dette, men tvert imot Jesu kjødelige bror, og ved troen også Jesu åndelige bror – denne tro som han her i brevet vers 20 betegner som den høyhellige tro. Ikke noe mindre, og som vi alle troende har del i, da han taler til dem om deres høyhellige tro!
   Jeg vil stanse for teksten vers for vers, og i håp og bønn til Herren om å få peke på det Judas fremfor alt ønsket å nå frem til dem med, med dette brevet!
   Her er jo rom for mange bibeltimer i denne teksten, noe det ikke er verken tid eller anledning til nå, men vi kan be Gud om åpenbarings ånd til å se noe inn i denne teksten.
  Jeg har gitt den en overskrift: Bevart for Jesus Kristus! – og jeg leser i fra vers 1 i Jesu navn:

   1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:
   Elsket i Gud Fader og bevart – Skjult med Kristus i Gud – Gitt til Kristus! Bevart for Ham! Faderen bevarer deg for Jesus Kristus! Høres ikke det både lovende og godt ut? Elsket og svøpt i rettferdighetens kappe, som han skriver profeten Jesaja i Jes 61:10.

2 Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! 3 Dere kjære!
   Disse salige begrep - Miskunn og fred og kjærlighet – ikke bare bli dere til del, men rikelig til del. Det åpenbarer at disse virkelig ligger apostelen på hjertet, så det ikke bare er et munnsvær som passer seg, når han skriver: Dere kjære! – og hvor denne kjærlighet til de troende har sitt opphav, det skjønner vi av innledningshilsenen: - de som er elsket i Gud Fader! Denne kjærlighet er av Den Hellige Ånd, som nå bor i ham, og som apostelen Paulus skriver om i 1 Joh 5:1: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham.»
   Ut av dette springer altså den omsorg for de troende som han åpenbarer videre i teksten, der han advarer mot de farer og de fiender de står overfor som kristne - forførende makter som appellerer til de kjødelige lyster i dem, lysten til å leve ut de lyster som fremdeles er i deres gamle menneske, og bli noe annet, og noe mer enn mennesker som må ha all sin veiledning for livet i Guds ord. Det vil si, mennesker som ikke lenger stoler på sitt eget og den visdom som er av verden!
  Han skriver:
   3 Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse,» - det vil si frelsen i Jesus Kristi verk alene – «fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.»
   Én tro, som han skriver Paulus i Ef 4:5. Strid for den for den vil bli angrepet både utenfra og ikke minst innenfra ditt eget kjødelige hjerte!
   Troen på Den Herre Jesus, Han som Faderen sendte til denne falne og fortapte verden  for å gjenopprette det hele ved sin soning av den synd som hadde ført denne ulykke over oss alle!

   Så fortsetter han:
   4 For noen mennesker har sneket seg inn - noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de forvender vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.
   Disse menneskene det her er tale om har aldri hørt til i Guds menighet på jord ved en åndelig fødsel, men de har rett og slett tatt seg inn i den ytre menighet, og blinde for sann åndelighet som de da er, utfolder de det som bor i dem av naturen.
   Her er det naturlig å tenke på det som står om Israels utvandring av Egypt i 2 Mos 12:38: «Det drog også med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg småfe og storfe, en meget stor hjord.»
   En stor, blandet folkemengde! – altså en mennesker som ikke hørte til i Guds menighet av fødsel! – og hør så videre hva de fikk føre israelerne inn i - 4 Mos 1:4-6: «Men den sammenløpne hop som fulgte med dem – altså ikke var av dem, men fulgte med dem - ble grepet av lystenhet. Da begynte også Israels barn å jamre seg og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! 5 Vi minnes fisken som vi åt i Egypt, og som vi fikk for ingenting, og gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken! 6 Men nå vansmekter vår sjel, for her er ingenting! Vi ser ikke annet for våre øyne enn mannaen.»
   Mannaen som de kalte denne usle maten som de var inderlig leie av! (4 Mos 21:5). Denne mannaen var et stoff som kom ovenfra og inneholdt alt de trengte til livets opphold, og altså var et forbilde på evangeliet i hvilket vi har fått alt det vi treng for himmel og jord!
   Da forstår vi hvilken himmelropende synd de begikk, og hvilken himmelropende synd også vi derfor står i fare for å begå!
   Så skriver han videre:
   5 Men ettersom dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela Han likevel senere dem som ikke trodde.
   Her vi ved et springende punkt i hele teksten – all fare for forførelse har sitt utspring i vantro! Det er vantro som ødelegger det enkelte menneske ved at det stenges ute fra Guds nåde. All den ytre synd – og den indre likeså – har sin grunn i vantroen – altså at den får lov til å utfolde seg og få makt over deg!
   Understrek dette kraftig om du ønsker å forstå Guds ord rett! Troen – den sanne tro og tilflukt til Jesus, fører med seg et gudelig liv, som apostelen skriver om Guds nåde i Tit 2:11-12: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den – den, merk deg det nøye – «opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er!» - dog under mye skrøpelighet, vantroen derimot fører til utskeielser og synd av alle slags, ikke minst når vi forsøker å forbedre oss ved egen innsats! Og vi ser av det han skriver her, at han forutsetter at de som opplyste og kloke kristne alt vet dette! «Men ettersom dere en gang for alle har fått vite alt,» skriver han her, og så vil han bare minne dem på det de alt vet. Som også Peter skriver i 2 Pet 1:12: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.»

E.K.

   Vers 6 Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder Han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag,»
   Skrekk og gru! – all synd får sin dom om den ikke slettes ut, enten det er engler eller mennesker, som vi hører videre i vers
   7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. 8 Likevel gjør nå disse mennesker det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter.
   Når vi leser dette fra Guds ord, hvordan skulle vi da kunne tenke at vi fritt kan leve i synd som kristne? Det passer jo på oss det vi leser her da - De går i drømme! En kristen kan slite med sin synd, noen ganger svært, men er likevel kommet i et fiendeforhold til den.
   Spotter høye åndsmakter, skriver han her, og peker på at 9 - ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe deg! 10 Disse mennesker derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg selv. 11 Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.
   De har altså villet fremme sitt eget ved hjelp av Guds nåde! Altså et – hva fordel kan jeg ha av dette?
   Er vi i behov av Herrens tukt og veiledning kan vi da spørre! Men la oss nå stanse her – Herrens tukt og veiledning er for de troende, de som har Hans Ånd! – et ugjenfødt menneske kan, som vi hører her, ikke forstå seg på det som er av Gud!
   12 Disse mennesker er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv.
   Forer seg selv, det vil si, at de alltid er ute etter det som kan tjene dem! Er ikke der fordi Jesus er der, rett og slett, men hva utbytte de kan ha av Ham! Hadde du rett sett hvem Jesus virkelig er, så hadde du blitt der selv om du måtte leve av tørre skorper! Du vil så gjerne være der Han er!
Videre:
   De er vannløse skyer som drives av sted av vinden.
   Det vil si uten innhold - uten noe å gi!
   De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot. 13 De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid.
   Du skjønner vel at det ikke kan være levende kristne det er tale om her, ikke sant?
   14 Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige 15 for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de hårde ord som de har talt mot Ham, de ugudelige syndere.
   - for alle de hårde ord som de har talt mot Ham! Når jeg leser dette, må jeg alltid tenke på de liberale teologer i særdeleshet!
   - De som fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus, som han skriver her i teksten vår!
Videre vers
   16 De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer frem etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld.
   Hørte du det? – store ord og smigrende ord!
   17 Men dere, kjære: Her kommer dette hjertespråket klart frem igjen! Husk de ord som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! 18 For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer frem etter sine ugudelige lyster. 19 Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige* mennesker som ikke har Ånden. 20 Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro,
   Still deg da det alvorlige spørsmål: Hva er da den høyhellige tro egentlig? Få det på plass før noe annet! Mange går videre som det kalles uten å ha dette på plass, og går fullstendig vill i åndelig trelldom!
   Videre:
   - be i Den Hellige Ånd, 21 og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.
   Å, så salig, når vi kan minne hverandre om Guds kjærlighet og Jesu Kristi miskunn, ikke sant? De levende troende trenger det – ja, er avhengig av det for å eie en åndelig frimodighet!
   Videre:
   22 Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler,
   Å, så tvil ikke på at velkommen du er,
siden «fullbrakt» fra Golgata lød!
Da står intet tilbake å gjøre for deg,
alt er fullført ved Frelseren død.
   Ja, du har vært med på å synge det, ikke sant? Nå skal du altså få tro det også!
   Vers 23 andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden.
   Hva tror du kan rive et menneske ut av denne ilden? Har du ikke et klart svar på det, så rop til Gud i denne stund, for du er i stor fare!
   Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kjortelen som er smittet av kjødet.
   - miskunne dere over i frykt! – ikke slå og fordømme i egenrettferdighet!
   Og så kommer disse trøstende ord her til sist:
   24 Men Han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige frem for sin herlighet i fryd, 25 den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
   Som vi hørte til å begynne med: - de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus!

   Evangeliet om Jesus Kristus er et ufattelig velsignet budskap til oss mennesker, men som vi også skjønner av et brev som dette av Judas, så hviler det et veldig alvor over hvert eneste menneskes liv – du har bare en mulighet, går den deg forbi så står du igjen med en evig fortapelse! Du er ikke gitt to slags mulighet for frelse!