Ikke oss selv!

2 Kor 4:5-12

   5 For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 6 For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem. 7 Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv. 8 På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. 10 Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. 11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 12 Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.

   Dette vi leser her kan ikke forstås rett uten at en grunnleggende sannhet, en grunnleggende nødvendighet er på plass – den som kommer til uttrykk i en sangstrofe som stadig synges iblant oss: «Selv er jeg intet, men Jesus mitt alt!» Som døperen Johannes uttrykker det – dette som også ble presten Olav Valen-Sendstads motto: Han skal vokse, jeg skal avta!
   Det er kun her det sanne budskap kan vokse frem – der et menneske på sannhets grunn lærer å fornekte seg selv, det vil si, sitt eget, og dermed overgi det til korsets død. Bare der kan det nye vokse frem, det vil si, Kristus i oss, og bare gjennom det mennesket kan det budskap som blir til liv flyte til andre mennesker som Paulus skriver om det her i teksten - vers 12: «Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.»
   Hvis ikke den død som apostelen taler om her – den som er en frukt av sannheten, født ved den – er virksom i deg, hvordan kan du da forkynne sant til andre? Det vil jo da bare bli dine egne tanker og forestillinger om hva det vil si å være en kristen og leve som kristen! «Jeg dør hver dag!» - skriver Paulus i 1 Kor 15:31. Har du noen erfaring av det? – er det her du lever med Jesus? Vær sann nå! – eller lever du ditt eget? Om så er – var det ikke det du skulle fornekte ifølge Jesu ord?
   Det er jo også dette vi møter i Jesu ord i Joh 12:25: «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.» «Sitt liv i denne verden!» - merk deg dette uttrykket, det er nemlig hva vi er inne på nå!

   Dette oppleves av det naturlige menneske som umiddelbart negativt – jeg kan ikke studere medisin eller juss for eksempel, for jeg må jo anse meg som en idiot nærmest! Nei, du kan studere deg til en advokat det går gjetord om for den saks skyld, men du kan ikke blande det inn i forståelse av hva kristenliv er. Guds ord forstås ikke på samme måte, det vil si, at det rett og slett ikke kommer inn samme vei – det er ikke noe du kan strekke deg etter og gripe ut fra egne forutsetninger, men det er noe du må få! – en annen må gi deg det! Og det er dette som fornærmer så mange kloke hoder! Skal jeg stilles på lik linje med evneveike her? – skal min intelligens settes aldeles til sides? Ja, bare hør hva Jesus sier om Den Hellige Ånd Han har sendt til denne verden - Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»
   Hørte du? Han skal ta av mitt og gi dere! Gi! Det er som Jesus sier til sine i Matt 10:8b: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.»
   Hva hørte vi nå? Jo, vi har fått det for intet! Det vil jo si, helt uten noen grunn i oss, eller noen bestrebelse fra vår side – og absolutt ikke på grunn av noen klokskap hos oss.
   Dersom du får leve i dette vi taler om nå, da lever du i virkeligheten i sannheten, og da vil du også høre at mye forkynnelse av Guds ord er grunnet – ikke på Ånens åpenbaring, men på menneskers evne til å studere seg frem til en slags forståelse – og der kan det være mye rett sagt, men uten en åndelig forståelse, og dermed ikke sprunget ut av denne åpnede brønn i det menneskets liv, og dermed uten kraft til å bringe liv til en annen som hører dem! Slik vi hørte det i teksten vår – vers 12: «Så er da døden virksom i oss, men livet i dere!»

E.K.

   En åpnet brønn i et menneskes liv, det var da voldsomt til uttrykk – men det var jo nettopp hva vi leste i teksten vår her – vers 6a: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter!»
   Hvis du ser det vi taler om nå, og kan gi det et amen i ditt hjerte – ja, da er det nettopp det som har skjedd med deg – Gud har latt sitt lys skinne i ditt hjerte!

   Du forstår dette for intet – det blir en total dom over alt det vi mennesker fikk med oss i fallet, den kunnskap vi fikk del i, for det var et Satans bedrag og forførelse – noe som alltid vil føre oss bort fra det hjemmet vi forlot den dagen, og aldri nærmere det! Igjen, vårt eget må settes til sides her!
   Den som er opplyst ved sannheten, han eller hun elsker dette for intet, men den som ennå er i det åndelige mørke, hater det! Jeg får jo ingen ære da!
   Vi når aldri nærmere Guds rike på tankenes og intellektets vei – det vil som nevnt alltid bringe oss lenger bort. Tenk deg en toller og en skjøge, det ligger nær for dem å erkjenne at jeg har ikke noe eget å komme frem for Gud med, mens fariseeren, han som i folks øyne synes å være så nær Guds rike, han hadde ved sine studier, og altså tro til sitt eget intellekt, drevet stadig lenger bort!
   Saken er den, at alt – og det vil si ALT – vi fikk med oss i fallet, det må bli igjen utenfor, og så må vi gå inn på det som er av Gud, nemlig Jesus Kristus og Hans gjerning alene!
   Og igjen, min venn – bare så lenge du lever her, i denne erkjennelse kan du vitne til liv!
   Du forstår at da Adam og Eva var drevet ut av Eden, da hadde de en stolthet og en æresforståelse i sitt hjerte, som ikke var av Gud. Det var egoet som hadde tatt Guds plass i dem – de var blitt høye på seg selv, som vi kaller det! Men hør apostelens ord her – denne tidligere så stolte fariseer og skriftlærd – hva sier han nå? – jo, han omtaler seg selv, og oss alle som leirkar! Ikke mye å skryte av, når du vet hvor svakt det er, og hvor snart det går i knas. Men hør du! – dersom du har kommet til Jesus i sannhets erkjennelse – som en sangforfatter uttrykker det: «Deg eg eiga må min Jesus, det er berre synd i meg!» - da skal du vite at Gud har lagt en skatt ned i dette leirkaret, og det er denne skatt det er meningen at ditt blikk skal festes på, og ikke det du finner i deg selv!
   Denne død som følger av sannheten, den er ikke til død, for å si det på en noe kronglete måte, men til liv! Liv i Gud, i stedet for det du eier i deg selv, det som fører til evig død!

   Denne sannhet vi har vært inne i nå – når den går opp for et menneske som ennå er rikt i seg selv, så fører det forhåpentligvis det menneske i kne, med bønn om Den Hellige Ånds opplysning i Ordet – og der hvor denne sannhet møter den kristen som er nedbøyd i seg selv, der blir den til takk og lovprisning – «Jeg har fått, og jeg får fortsatt, herfra til himmelens port og videre inn, alt FOR INTET! For Jesu skyld alene!