Han har vunnet den rene drakt!

1 Tim 2:4 - 6

   4. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 5. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6. Han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.

   Ja, du får virkelig noe å gripe etter når du hører et slikt ord fra Herren - for det er nemlig et ord fra Herren du har å gjøre med her. Ikke et ord av Paulus - han er bare den som får bære frem det som Herren har åpenbart ham: «For dette ble jeg satt til forkynner og apostel,» skriver han videre. (v.7).
   For dette - altså Guds budskap til oss - ble jeg satt til forkynner og apostel.
   Og hva sier så Herren her? Først noe som det er så om å gjøre at vi får gripe - eller la oss si det på en annen og mer evangelisk måte: Det er så om å gjøre at det får nå inn i vårt hjerte og opplyse. - Han sier at Han vil! Han vil!
   Du er så vant til å tenke at det hele beror på om du vil - og da ikke bare om du i det hele tatt vil, men om du vil nok! «Er nå viljen min hel og full i dette?» og lignende spørsmål kjenner den vel til som har vært her. Dette legges da så ofte på oss i forkynnelsen også: - Du må ville mer! - Du må ville mer helhjertet! - Du må ta et klarere standpunkt, og så gå for det, mer fast og bestemt enn før! - Du må legge av deg denne halvheten og ikke være så delt! osv.
   Ja, du har vel kanskje hørt historien om han som skulle drukne gamle Adam i dåpens bad, men fant ut at han kunne svømme?
   Litt flåsete sagt det da, men kan hende har du gjort denne erfaring, at du ikke får livet av ham? Forhåpentligvis har du det, for da er det åpning for evangeliet.
   Men så opplever du at du ikke har en slik vilje, og i stedet for at hjertet er helt og rettet på ett mål, så opplever du at det tvert imot er atspredt og til og med dovent. - Det er likesom ikke kraft til å gjennomføre hjertets ønske. 
   Men «marsjordren» - som det gjerne kalles av de åndelig blinde - står nå for deg, like ubøyelig som før. Så løsningen blir nå å be Gud om hjelp og kraft! «Gud, gjør meg mer helhjertet! - Gi meg mer kraft imot synden og verdsligheten i sinnet osv.» - Men heller ikke det hjelper deg - nei, det blir heller verre, for Gud har - sett fra vårt naturlige synspunkt - en forunderlig måte å besvare disse bønner på. Og det igjen har sin årsak i at Han har et helt annet mål for øye, enn hva vi har. Han ønsker altså å føre det et helt annet sted, enn det vi har sett for oss! Hans mål er ikke å gjøre oss sterke i oss selv, men i Ham! 
   Du skal ikke bli frelst ved å bli slik eller slik, men ved Jesu Kristi liv og død! - Og Hans liv er allerede gjennomlevd, og Hans død har skjedd! Begge deler hører fortiden til! Det er et gjennomført og fullendt løp, det verk Han utførte til vår frelse.
   Paulus forkynner det slik til kolosserne: «Og Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,28).
   Fullkomment! - Ikke noe mindre er målet! - Men ikke i oss selv - i Kristus!

   Vi vil, sier vi. - Og det er jo så flott og så edelt, og ikke minst veldig viktig det da - at vi vil. Men hva sier Guds ord om det? «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.» (Rom 9:16).
   Hva er det så vi vil, med vår vilje? - Vi vil berge oss selv! Og det er jo ikke så veldig edelt når det kommer til stykket - at et menneske begynner å kave og plaske for å berge seg, når det oppdager at det er i ferd med å synke. Det er jo ikke noe å rose det for! Og mye av dette som kalles kristenliv, er jo i virkeligheten ikke noe annet enn slike kav og plask. Kav og plask for å slippe å se sannheten i hvitøyet.
   Du kan lese i Guds ord - i Åpenbaringsboken - om de som er nådd frem til målet: De ærer kun Faderen og Sønnen! Da ser de det fullt ut, at hele min frelse har én eneste forklaring: Menneskesønnen kom for å søke og frelse det som var fortapt! (Matt 18:11 og Luk 19:10).

   Jeg sa til å begynne med: Her er virkelig noe å få gripe i denne teksten - nemlig det den begynner med å forkynne oss: «Hansom vil!» Prøv nå å stå stille for det!: Han vil! Han vil at du skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse! Det står jo her, som du nå ser: « - alle mennesker!»
   Men er det så mulig for meg å bli frelst også, spør du. - Og dette spør vi om, ikke minst fordi en vesentlig del av denne sannhetens erkjennelse består i å lære seg selv å kjenne, i Guds ords lys. Og da blir spørsmålet naturlig og påtrengende: Er det mulig for meg å bli frelst? - Altså i betydningen: En slik som meg!

   Vi står overfor en vilje her, som nevnt. - Det er en som vil noe med oss, og for oss, og det er ingen ringere enn Gud selv!

   Tenk nå bare på den ting at du er gjenstand for Hans oppmerksomhet på denne måten at selv hårene på ditt hode er talt. (Matt 10:30). Han holder regnskap med hvert eneste av dem!

   Vi kunne ikke trodd det om ikke Jesus hadde forkynt det. Med andre ord gjenstand for en ufattelig kjærlighet. Og i denne sin kjærlighet til oss, fant Han løsningen på vårt problem. Allerede profeten Jesaja blant annet forkynner den som vi leser det i Jes 53:5-6: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.»
   Her møter du denne viljen igjen. Jesaja taler jo om at det er en som ville at du skulle ha fred - en som ville at du skulle ha legedom - og som har gjort det som måtte til! Du hørte det jo: Straffen lå på Ham! Og: Ved Hans sår! Ser du ikke at det er ferdig! - At det du strever med å få i stand og oppnå ved åndelig bøy og tøy, det er alt gitt deg i Ham. Ved Hans sår har du fått legedom! Det vil altså si, at vi er legt for Gud ved Ham!
   «Leg meg, Herre, så blir jeg legt,» bes det om i Skriften. Og Gud svarer på den bønnen ved å gi oss full og hel legedom i Ham. Hemmeligheten er å se seg selv i Kristus, for det er hva Gud gjør. I Ham unnfanges vi uten synd! - I Ham fødes vi hellige! - I Ham lever vi et helt og rent liv i samsvar med Guds lov - som barn, ungdom og mann! - I Ham straffes vi for, og soner fullt ut vår synd! - I Ham oppreises vi fra de døde, rettferdiggjort fra all synd, for all tid og evighet! - I Ham stiger vi opp til Guds trone og sitter ved Faderens høyre hånd. - Han har satt oss i himmelen med Ham, vitner Ordet i Ef 2:6.
   Det er dette sannhetens ord vi trenger å få plantet dypt inn i vårt hjerte: I Ham! Gud har gitt oss alt i Ham! - Og så går vi så ofte og søker det i vårt eget bryst.

   Det er det samme budskap som Jesaja bar frem i sin tid, Paulus her bærer frem: «Han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.» (v.6).
   For alle! Det er altså ingen her som ikke er innbefattet i denne frelse! - Ingen her som denne løsepenge ikke er gitt for! - Men likevel blir den ikke til nytte for alle - for som Jesaja også sier: «Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?» (Jes 53:1).
   Derfor finner vi også det samme vitnesbyrdet om løsepengen i evangeliet, men da med en begrensning: «- likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.» (Matt 20:28).
   Nå tales det ikke om alle, men om mange - for løsepengen dekket gjelden og utgiftene for alle, og var for alle, men ikke alle tar imot den! Ikke alle ser det og får del i det, kan vi si.

   Nå har dette ifølge de som leser grunnteksten, sin grunn i at det ikke finnes uttrykk for alle på hebraisk som på gresk. Så egentlig uttrykker disse to vers nøyaktig det samme.
   Men den er likevel bibelsk rett den tolkning, eller forståelse, vi nå har vært innom.

   Men du! - Klyng deg til dette budskapet, hvor elendig du enn måtte kjenne deg, for det forkynner deg frelse! - Ja, det forkynner din frelse - for den er, som sagt i Ordet, alt ferdig!
   Og du som klynger deg til det - hør til slutt hva Guds ord forkynner om denne løsepengen: Den dekker ikke bare den uendelige gjeld du står i til Gud, på grunn av din synd, men den dekker også alle utslag av din skade og sykdom, så lenge du er her på jord i Hans pleie. 
   Hør bare hva den barmhjertige samaritan sier til verten, i det herberge hvor han legger den skadde inn: «Plei ham! Og hva merdu måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.» (Luk 10:35). Han la det ikke på denne stakkaren å betale noe! Nå når du er blitt bedre, må du begynne å betale litt på legedommen du også!
   Han (Hans frelsesverk) er rik(t) nok til å dekke alle utgifter! «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7). Vandre du i lyset (det vil si, i Jesus), så skal du få erfare det. Han er rik nok for hver den som påkaller Ham (Rom 10:12) - og altså, også for deg!

   Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det er nok, det som Han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
Og deg vunni så rein ei drakt.

E.K.