For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Såmannssøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

Kom i hu hvordan du har mottatt og hørt!

Åp 3:1-6

   1 Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. 2 Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. 3 Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg. 4 Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. 5 Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for Hans engler. 6 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

   Det kom til meg en strofe fra en sang, da jeg leste denne teksten: Begynt er ikke endt, det må du vite -
   Her taler Herren om å seire, ved å bli bevart i Hans seier. Det er tross alt dette alvor ved kristenlivet, at Jesu seier er til ingen nytte for den som ikke blir værende i denne seier.
   Vi kan jo spørre: Var ikke Jesu seier og Jesu liv også for denne menighetsforstander og menighet. Jo, det er klart! Likevel var altså situasjonen for denne mann: «Du er død!» Og hvem er død, uten den som er skilt fra Jesus? Fortsatt menighetsforstander, men Gud så ham ikke lenger i Kristus!
   Men uten gjerninger var de ikke – å nei, de hadde gjerninger og virksomhet i den grad, at de hadde navn av å leve! Men Herren så bak dette ytre, og åpenbarer den alvorlige situasjonen – Død!
   Og Han sier det også på denne, underlige måte, for så mange: «Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» (v.2). Vel har du gjerninger, men de er ikke fullkomne for Gud! Fullkomne gjerninger, er nemlig hva Herren ser etter! Tror du at du kan gi Ham det? Ja, så gå i gang! Nei, løsningen ser du i vers 3a: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
   Fullkomne gjerninger for Gud, er det som springer ut som en direkte frukt av evangeliet! Her vurdere Jesus de gjerninger som faktisk er gjort, og sier: De er ikke fullkomne for Gud!
   Men igjen – er det mulig for et menneske å gjøre gjerninger som er fullkomne for Gud da? Ja, ved troen på Jesus Kristus! For om den som tror på Ham heter det – Jesu Hans Sønns blod renser fra all synd. Men dermed er også det motsatte sagt, at et menneske uten troen, uten et rett forhold til Jesus, kan ikke gjøre noe som består prøven for Gud. Og det er hva vi er vitne til her! Det var hjerteforholdet til Herren som var blitt galt.
   Mange kan stå frem og tale svært om mange kristelige emner, men taler de mye om Jesus? Merk deg det! Og taler de om Jesus – hvorfor gjør de det?
   Denne forstandere var kommet på avstand, og det så på avstand, at han var åndelig død. Men så ser vi Jesus kommer til ham! Han som fortalte om hyrden som forlot de nittini for å finne den ene som var kommet bort. Og Han går ikke rundt grøten, som vi sier, men rett på sak, og sier oss hvordan det er fatt.
   Denne mannen hadde stått i et rett forhold til Herren – det var en tid i hans liv da Jesus fant hans gjerninger fullkomne for Gud. Men altså ikke nå!
   Har du vært virksom i kristen virksomhet, så fortsetter du gjerne med det også når livet siver ut. Bare noe slappere kan hende. Gløden er borte, men gjerningene de samme. Du har fremdeles skallet som verden omkring deg ser, men kjernen er borte!
   En kan forsøke å skjule det, men det gikk altså ikke her. Herren kom til dem og sa: «Du er død!» Og det var deres lykke, og deres eneste håp!

E.K.

   Å, som verden presser på i dag og vil inn i menigheten og den enkelte troende, gjennom alle mulige kanaler. Så åpner vi øyne og ører for det – de beskjeftiger våre tanker mer og mer, så vi får et åpent sinn, som det gjerne kalles, og så lukker vi det inn i hjertet, med den konsekvens at det blir mindre plass til Jesus og det som er av Hans Ånd. Du dør! Med i virksomheten, men livet ellers vitner om død. Du er ikke lenger redd for å miste det kjæreste du eide. Du tar den sjansen for denne verdens ting.
   Du vitner gjerne – for det bør man jo – men det er ikke lenger et vitnesbyrd om hjertets skatt – selve juvelen! – den skatt vi har fått i himmelen, og som venter på oss der? Ja, hva er den verd for deg nå? Strider du fremdeles for å bli bevart i den, eller reker du med i tidens strøm? De forandrer biblene våre, sangbøkene våre – ja, snart hva som helst som har vært dyrebart, og det er bare en og annen som våkner litt til, og spør om hva som egentlig foregår – og så legger også han seg til igjen, etter en stund. Det er like bra som før, sies det gjerne – ja, mer forståelig for moderne menneske – ingen fare, ingen fare!

   Han har også, for mange, en underlig utvei Jesus her. Han ber ikke denne forstanderen å stramme seg opp – nei, en oppstramming i denne tilstand ville bare ytterligere befeste han der ute i mørket. Kanskje derfor det aldri blir noen greie på enkelte – de er for flinke til å stramme seg opp. Ta seg sammen ett hakk! Men Herren ber ikke den som er død å stramme seg opp, men Han sier: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!» (v.3).
   De var nemlig det han var kommet på avstand fra – det han hørte i begynnelsen.
   Vers 5: «Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for Hans engler.»
   Det er en himmel å vinne – en evig herlighet å tape! Og selve løsningen også for den som måtte ha kommet i denne situasjon ligger i det Herren sier i vers 3: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
   Altså, om alt annet har falt, står det ennå fast det du hørte i begynnelsen – jeg, Herren, har ikke forandret meg, som Han sier i Malaki 3:6.

   Tenk det står evig fast – Jesus hvert ord har beseglet, Den gang Hans hjerte brast!
   Hva om vi tenkte alvorlig over denne Sardesforstanderens skjebne? Tok det med oss innfor Guds åsyn og spurte: «Hva med meg, Herre?» Hva med meg? For innfor døden og det endelige møte med Gud, blir det ingen tale om de andres kristendom, men der står du alene! Måtte vi tenke alvorlig over det!