|
Synden
er så visst ikke død, den herjer i verden, og herjer verden, mer enn noen
gang før - den har likesom fått frie tøyler - og ikke minst så merker
den som er av sannheten den, i sitt eget hjerte, i sitt eget liv.
Skriften sier om den «- synden kom inn i verden ved
ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom
til alle mennesker, fordi de syndet alle -.» (Rom 5:12).
Her ser du årsaken til døden - det er synden!
Det står da også like ut: «Syndens lønn er døden.» (Rom
6:23).
Det vil altså si, at den som tjener synden, får døden
som lønn! Men hva leste vi vel ikke: «- fordi de syndet alle!»
- Også du og jeg! Vi er alle lagt under synden, og må tjene den og får
følgelig også dens lønn utbetalt.
Paulus forsøkte å fri seg fra denne tjeneste, og i stedet
tjene Gud, slik Han hadde åpenbart det i sin lov, og hør hva han så vitner:
«For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til
trell under synden.» (Rom 7:14).
Det var ingen måte han kunne komme fri dette på - han
var solgt til trell under dette, og ingen trell kan fri seg selv! Han
eller hun er bundet til sin mester. - Den eneste måte en trell kan komme
fri sin herre på er, at noen kjøper ham fri. -
At noen betaler den nødvendige løsepenge.
At
dette ble for dyrt for Paulus selv, det fikk han erfare: «For jeg vet
at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men
å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke.
Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom 7:18-19).
Hører du hva han vitner? «- Jeg makter det ikke!»
Har du gjort den erfaring? Har du ikke det, så
har du heller aldri for alvor forsøkt å fri deg ut av syndens tjeneste
og bli slik som Guds lov krever! Ren av hjertet, alltid elskende Gud over
alle ting, så du aldri, ikke én eneste gang, verken tenker, føler eller
gjør noe, ikke det aller minste, som er Gud imot!
Det sto en frem i Israel, Jesus fra Nasaret, og sa:
«- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham!» (Joh 8:29). Merk deg
ordet - Alltid!
Det kunne altså Han si! - Kan du si det?
Du hørte også Paulus, hvordan han i det ordet vi leste,
satte åndelig opp imot kjødelig - loven
er åndelig, jeg derimot kjødelig! Jeg derimot ...!
Det er altså to helt forskjellige ting - ja, ikke bare
det, men de er også fiendtlige til hverandre.
Og så sier Jesus om dette: «Det som er født av kjødet,
er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3:6).
Altså kan aldri kjødet bli åndelig! Det kan bale med
og være opptatt med åndelige ting, men det kan aldri selv bli åndelig!
- nei, det er og forblir kjød! Det er vår situasjon som mennesker - vi
er fortapt! Gud er Ånd og vi er kjød! Går med andre ord, ikke
sammen!
Nei,
synden er så visst ikke død, men Skriften taler om noen som er døde
for synden! - Det er de som har tatt sin tilflukt til Ham som er død for
synden, for syndens skyld. Hans død var nemlig en død til soning.
Han er altså den Herre som var rik nok til å kjøpe trellen
fri. Og det er nettopp hva som står: «Dere er
dyrt kjøpt!» (1 Kor 6:20; 7:23). Det kostet Ham blodet!
Hadde
vi lest videre om Paulus' erfaringer under sin egen frigjøringskamp, så
ville vi hørt et utrop - og det skal vi lese nå: «Jeg elendige menneske!
Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus,
vår Herre! (Rom 7:24-25a).
Er det også ditt vitnesbyrd? - Har du gitt opp kampen
mot synden? Jeg håper det! - Ja, jeg sier det, hvor underlig det enn høres
ut for det religiøse øret. «Kom til meg, alle som strever
og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» sier Jesus i Matt 11:28.
Det er som vi leser om det i teksten vår her - det tales
ikke om å kjempe mot synden, men å akte seg som død for den! (v.11). Og
det betyr ikke å holde fast på det som en slags formel, som likesom skal
virke noe magisk i mitt liv «- nå må jeg endelig huske på å akte meg selv
som død for synden! - nå må jeg ...!» - Nei, det betyr rett og slett å
ta sin tilflukt til det budskap som blir forkynt deg i evangeliet, at
Jesus Kristus er død for dine synder, og at du derfor kan komme til Ham,
og i og ved Ham er du død for synden!
|
Men
jeg har fått mer enn det, så jeg også kan akte meg som levende for Gud
i Ham! Det er alt sammen gitt meg i Ham! «Døden har ikke lenger
noen makt over Ham. For sin død, den døde Han én gang for synden, men
sitt liv, det lever Han for Gud.» (v.9b-10).
«Sin
død, den døde Han én gang for synden,» hører vi. Men dette er jo underlig
da, for Han hadde jo ingen synd! Hva synd er det da tale om? Jo, den som
Paulus var solgt til trell under! - Derfor, når hans øyne blir åpnet for
det, kan han rope ut: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
Det er tale om den synd som du sliter
med, og som stenger deg ute fra Gud - for det gjør den
virkelig! - Dette som stadig anfekter deg, og får deg til å spørre: Kan
jeg være en kristen slik som jeg er?
Nei, det er nettopp det du ikke kan, om du ser på deg
selv, men ser du på Jesus, da ser du også at du kan! - Ja, da kan det
dypest falne menneske bli og være en kristen med glad frimodighet «- for sin
død, den døde Han én gang for synden.» (v.10). «Men sitt
liv» - hvilket også er gitt deg - «det lever Han for Gud!»!
Det er dette liv vi lever for Gud!
Derfor, som det også står: «- når Kristus vårt liv åpenbares,
da skal også vi åpenbares med Ham i herlighet!» (Kol 3:4).
Du leter så ofte etter det, der inne i deg selv, ikke
sant? - Det er i Kristus, vitner Ordet!
Det er det som er i Ham som er meg til frelse! Tenk,
i Ham har jeg både død for og fra mine synder, og liv i og for Gud!
Du tror vel det som står skrevet!
Når
vi ser på Jesus som den Han er i seg selv, så må vi spørre: Hva har Han
med synd og død å gjøre? - Han er jo fremmed for begge deler. Skriften
svarer så klart på det som noe menneske bare måtte ønske: Det er vår synd
og vår død Han ordner med! - og hør det: «- etter at Kristus er oppreist
fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.» (v.9).
Det er vårt dette!
«I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1:4).
«Eg
skal ikkje døy, eg skal leva Med Kristus
til æveleg tid!»
Om du bare kunne få et lite glimt av det - Gud er forsonet!
Han har tatt vår synd og død bort fra oss i Kristus! Du kjenner den rører
på seg i ditt liv - kanskje herjer den også med deg til tider - går til
angrep, og slår deg ned! Men hva så? - det er en slagen fiende som ypper
seg. - Den er sonet og beseiret av Jesus, så du kan smile og glede deg
midt i elendigheten, om det så må være smil gjennom tårer så ofte.
Synden har ikke seiret over deg, før den dagen du slipper
nåden og frelsen i Jesus Kristus! - Det vil si, den dagen du ikke lenger
tror, at Guds Sønns blod er nok til frelse for deg!
Det er mange som fremstiller seier over synd, som om
det er vi som seirer over den ene synd etter den andre, og selve synderoten
i vårt hjerte, inntil vi står der med et tilnærmet syndefritt liv!
Nei, vi seirer over synden ved at vi blir i Ham, ved
troen.
Ved tro på hva? Ved troen på at Han, den levende Guds
Sønn, har sonet og betalt for nettopp vår synd! Vi tror på syndesoneren
Jesus - Han som er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre,
men også for hele verdens! - Og hør også hva Han kalles i den sammenheng:
«En talsmann hos Faderen! Den Rettferdige!» (1 Joh 2:1-2).
Han som har gjort opp vår sak, Han er Den Rettferdige!
Skulle ikke det være nok!
|
Påskenatt
/ Ottesang
