Det er de som hevder, når du forkynner friheten i evangeliet, livet i Guds Sønn, Jesus Kristus alene, at du da fornekter Guds ords formaninger til de troende. Det er så langt fra sannheten, men uten at du selv er satt fri ved evangeliet, og ved Guds ord og Ånd bevares fri i det, har du ingen mulighet til å forstå Guds ords formaninger rett!
   Ferdes i hellighet og gudsfrykt! Kan vi med hånden på hjertet hevde at det er nettopp det som preger nåtidens kristenhet! – eller er det heller tvert imot, så en ikke lenger kan skille de troende fra de vantro? Er redd det er det siste som er tilfelle, dessverre!
   Men det en fremfor alt må spørre seg om i denne sammenheng: Hvor er jeg i forhold til dette? For det er ingen tvil om at dette er hva Herren ønsker av sine her på jord! Ikke at du skal finne dine goder her i denne verden og denne verdens ting, så du blir dens venn. Det ser vi ikke minst av de vers vi allerede har lest – og kan hende må du minnes på at de står i Det Nye Testamentet, ikke i Det Gamle!
   Din gudsfrykt kan i seg selv ikke frelse deg, men din mangel på den kan føre deg bort fra frelsens vei. «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende,» kan vi lese hos apostelen Jakob kap. 4, vers 4. Og Guds fiende ønsker du vel ikke som troende å ende opp som? Men det blir altså resultatet. Du kan ikke være begges venn – vender du deg til den ene vil du gli bort fra den andre, og vender du deg til den andre, vil du gli bort fra den første! – du kan ikke beholde begge, for de går ikke sammen!
   Altså, hvordan lever du som kristen – vil du gjerne være etter Herren, eller er det mer eller mindre likegyldig?

   En troende kjenner bare til en gudsfrykt som blir ham eller henne til frelse, og det er den det vitnes om i Hebr 5:7: «Han (Jesus) har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret frem bønner og nødrop til Ham som kunne frelse Ham fra døden.» - og så leser vi dette for oss så velsignede: «Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»
   Han er den eneste som er blitt hørt for sin gudsfrykt, alle andre er blitt hørt for Hans gudsfrykts skyld. Er du med nå? – for nå hører du evangeliet! Det som også heter Guds kraft til frelse!
   Å forkynne det som eneste grunn til fortrolig samfunn med Herren, vil ikke si det samme som at du forkynner likegyldighet med det liv du nå lever blant ikke-troende! Nei, absolutt ikke, men du sørger – jeg vil si: nidkjært, for at disse ting ikke blandes sammen. Det er nemlig ikke frelse i begge! Din frelse ble ferdigstilt for vel to tusen år siden, da Han ble hørt for sin gudsfrykt! Det var langt før du fikk mulighet til å leve et rettskaffent liv! Som Lina Sandell skriver så fint i sangen sin: «Når du alt er nådig, Så kjem mitt strev for seint!»
   Den Hellige Ånd fører deg til denne erkjennelse, og da kan du les i Gal 5:16: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.» Det er det samme som du møter i Tit 2:11-12: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er:»
   Hva er det som virker det? – jo, Guds nåde, leste vi her!
   Det er Den Hellige Ånds vitnesbyrd om frelsen i Jesus Kristus som bevarer deg på veien, og virker at du gjerne vil leve for Gud, og ikke for verden, selv om det så er under stor skrøpelighet!

E.K.

   Det er historie fra Skriften som stadig taler til meg, det er fortellingen om da Abraham på Guds befaling tok med seg Isak til Moria berg for å ofre ham til Gud. Da registrerer Isak noe som forundrer ham, og han spør sin far Abraham - 1 Mos 22:7: «Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?»
   Hvor er Lammet!
   Og jeg spør deg nå: Hva gagner noe som helst, om ikke Lammet er der? Og da som nummer en! Hva hjelper det å fyre opp alteret om ikke offeret er der? – da brenner det jo opp til ingen nytte!
   Ser du dette?

   Sett at jeg møter deg for første gang, og jeg merker at du nærmest oser av fromhet og gudsfrykt – og jeg tenker: - du verden for en fin kristen! Alt synes å være på plass både hva gjelder munnens bekjennelse og det ytre liv. I tillegg til din strenghet hva gjelder din egen person, er du også mild når det gjelder andre – mild i din dom. Ja, igjen må jeg bekjenne: - du verden for en fin kristen?
   Men jeg kan ikke hindre at det er et spørsmål som begynner å murre der i mitt indre – og du gjetter kanskje allerede, hva spørsmål det er: Men hvor er Lammet?
   Og skulle det være som jeg frykter, da må du være glad for at det er meg du møter, og ikke Herren på den siste dag! For der brenner alt vårt eget opp, og har du da ikke noe annet enn ditt eget, hvor edelt og fint det så måtte være etter vår målestokk, så ender det alt i aske og intet annet!
   Vi må ha noe som består i denne ilden, noe som kan gå igjennom Guds dom og komme hel ut på andre siden.
   I 2 Kor 5:17, leser vi: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Det gamle er forbi! Det blir åpenbart, om ikke før, så iallfall på den siste dag – det brenner opp! – og om du da ikke har med deg, det som resten av bibelverset vitner om – alt er blitt nytt! Så ender det jo kun i aske alt sammen!
   Alt vårt eget, det beste som det verste brenner opp i møte med Den Hellige. Og lykkelig, enn si, salig, er du, om du kommer til den erkjennelse allerede her!

   Så er dermed ikke sagt at det er aldeles likegyldig med livet ditt her, men legg det bare ikke på himmelens alter, for der er allerede et offer brakt, som har Guds eget vitnesbyrd over seg!

   Ti jomfruer gikk ut for å møte brudgommen, leser vi i Matt 25 – og brudgommen er jo Jesus. De gikk altså alle ut for å møte Jesus – så langt var de like – men fem av dem var dårlige, hører vi. Og vi spør: Hvordan kan du være dårlig, når du går for å møte Jesus? Det var altså noe de manglet: Hvor er Lammet?
   Gå ikke så snart forbi dette spørsmålet, min venn!

   Det er svært så viktig at du og jeg i denne siste tid, ikke blir revet av denne verden og denne verdens mange fristelser, men det er likevel en ting som er langt viktigere, at du ikke mister blikket på Lammet, Han som lot seg ofre for deg, for det alene kan bevare gjennom dette livet!
   Se, se, se og lev! Det er liv i å se på det Golgata kors, Ja, just nu er det liv og for deg!