Det første vi kan ha utbytte av i denne teksten – til oppvekkelse av vår sløvhet – er at ildsjøen her fremstilles som en virkelighet, som en realitet som eksisterer nå, mens vi sitter her, og også kommer til å være der den dag vi forlater dette jordelivet og går inn i evigheten.
   Vi lever i en tid, hvor vi langt inn i de kristne rekker anser synden som noe mindre farlig, men se nå her hvor den fører deg til sist!
   Kan Gud være god når Han tillater dette, spør så mange da, men Guds godhet viser deg ikke i at Han tar syndens følger bort, for det kan Han rett og slett ikke – å straffe det onde er kort og godt rettferdighet. Vi gjør jo det samme i vårt eget rettssystem. Nei, Hans godhet viser seg i at Han selv tok straffen for vår synd – alt det som er ramset opp her – men så er det også det eneste middel som har den kraft i seg at den kan rive en synder som en brann ut av ilden, som det står i Sak 3:2, der Herren taler om ypperstepresten Josva som sto for Herrens engels åsyn i skitne klær og Satan som hans anklager ved hans side: «Herren sa til Satan: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?»
   Også ypperstepresten hadde altså i seg selv det som destinerte ham for denne ildsjøen. Det kunne ikke berge ham at han var yppersteprest – nei, de skitne klærne måtte av, og så måtte han ikles det som kalles høytidsklær, dem som Jesus sydde sammen for deg ved sitt liv og sin død her på denne jord.
   Apostelen Judas skriver også om dette i sitt brev, at dette er en oppgave for deg som kristen, bare hør - Jud 1:23: «Andre skal dere – dere - redde ved å rive dem ut av ilden. Og noen skal dere ta dere av, men vær varsomme så dere til og med avskyr kappen som er flekket av sanselighet!»
   Du er altså kalt til å vise dem veien ut av synden og dens følger ved det budskap du selv har mottatt!

   Men hvem er det så som står overfor denne forferdelige ende? Svaret på det kan ta pusten fra noen og enhver, og skjer ikke dette, så kan du ikke ha hørt hva som står skrevet der.
 De første som nevnes er de feige - også oversatt de redde. Paulus viser oss i 2 Tim 4:16-17, hva det er tale om her: «Første gang jeg forsvarte min sak i retten, var det ingen som stod frem og hjalp meg. De forlot meg alle sammen - må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet, så alle folkeslag kunne få høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap.»
   De forlot meg alle sammen! Et trist vitnesbyrd, men enhver som virkelig har fått å bære frem Guds ord i sannhet, kjenner til lignende ting. Når reaksjonene kommer, så er det få som våger å stå med, selv om de vet at det som foregår er urett. Men de skal jo leve godt her i livet, så … Hadde de trodd dette ordet om ildsjøen, så hadde nok avgjørelsene blitt annerledes. Skal ikke dvele mer ved dette nå.
   De neste vi leser om må vi jo kalle selvfølgelig – de vantro! Guds ord taler jo klart så mange steder at de går til grunne, de som av en eller annen grunn ikke vil tro det budskap de hører. Ikke vil! – merk deg det! Ikke de som sliter med dette med tro – som kanskje må rope med den arme faren i Mark 9:24: «I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» - nei, de som ikke vil tro! – som vender det ryggen!
   Vi kan ikke ta for oss alle som nevnes her i tekstene, det vil føre for langt, men stanser for noen, blant annet dette som i første omgang låter underlig – hundene! Men da er det altså ikke tale om disse firbente vennene vi har iblant oss – ja, for det meste vennlige iallfall, men det er tale om en helt bestemt sort av mennesker.

E.K.

Paulus gir oss løsningen i Fil 3:2, hvor han advarer menigheten mot en bestemt sort, og forkynner: «Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne!» Det er altså de som legger noe til Kristi evangelium om nåden alene, Jesus alene! Han taler om skamskjærelse fordi de krevde omskjærelse i tillegg til Jesu gjerning, altså en form for utroskap. En frafallen kirke kalles nettopp en skjøgekirke. Sammenlignes da med en utro kvinne.
   Men begrepet hund kommer inn i forbindelse med mannlige prostituerte. I 5 Mos 23:18, kan vi lese: «Du skal ikke komme inn i Herrens, din Guds hus med skjøgelønn* eller hundepenger**, selv om du skulle ha lovet det. For begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
   Rom 1:27. Åp 22:15., forklares det første – skjøgelønn som «den lønn en skjøge får.» Mens begrepet hundepenger forklares som «de pengene en mannlig prostituert (en hund) mottar.»
   Da skjønner vi symbolikken. Disse loviske lærere og fiender av evangeliet, beskrives med dette lite flatterende begrepet!

   Og så trollmennene og avgudsdyrkerne! Trollmennene – du kjenner til begrepet fortryllende? Det kan for så vidt være positivt i mange sammenhenger, men også forførende, som vi finner det i Paulus’ inntrengende spørsmål til galaterne i Gal 3:1: «Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere?» Eller hvem har fortryllet dere?
   Les i 1 Mos 3:6a, om hvordan synden først kom inn i verden: «Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på - et prektig tre, -» Fortryllet av det hun så og fikk plantet i sitt tankeliv!
   Det er en industri som er enorm i dag både hva økonomi og utbredelse angår – og da tenker jeg ikke på oljeindustrien eller noe annet fysisk som produseres, men jeg tenker på underholdningsindustrien, både hva gjelder sport, film, musikk og annet!
    En gammel forkynner sa til meg  for mange år siden nå- de som står bak disse produksjonene har ikke vårt beste for øye, men for det første å tjene penger på oss, og dernest – hva som er mest viktig for oss som ikke vil til ildsjøen, men himmel og salighet hjemme hos Jesus – å forføre oss! Det ligger en forførelse i dette - vi bindes av og til dette, og her kommer da dette med avgudsdyrkelse inn. Det er ikke tale om – ikke først og fremst det i vårt moderne samfunn iallfall – å falle ned for støpte eller utskårne bilder, selv om vi har dette med helgendyrkelse for eksempel – nei, djevelen er nok mer snedig enn som så, du bindes av de inntrykk og emosjoner som underholdningen gir deg.
   Det er mye av dette du kan bruke som helt uskyldig, men la alltid disse to korte tekstene våre klinge for deg, så du ikke mister synet av det mål Herren har satt for deg, og ikke minst - hvor du ikke ønsker å ende! Igjen, la oss minne hverandre om dette: Skriften taler om ildsjøen som en virkelighet, en realitet!
   Men en meget viktig sak her til slutt - det var ikke disse syndene og syndige forhold som i seg selv brakte dem i denne forferdelige situasjon, men at dette ikke fikk drevet dem til å søke Herren i sannhet, det vil si, den syndenes forlatelse Jesus har vunnet oss alle ved sin soning! Det var åpnet for dem, men de ville ikke!