Underlagt Ham!

Hebr 2:5-12

   5 For det var ikke under engler Han la den kommende verden, som vi taler om. 6 Men det er en som et sted har vitnet: Hva er et menneske, at du kommer Ham i hu? Eller et menneskes sønn, at du ser til Ham? 7 For en kort tid stilte du Ham lavere enn englene. Men med ære og herlighet kronte du Ham, og satte Ham over dine henders gjerninger. 8 Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham. Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt. 9 Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. 10 Da Han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for Ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. 11 For både Han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer Han seg ikke ved å kalle dem brødre. 12 Han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre. Midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.

   Nei, ikke under engler la Han den kommende verden, men under Ham som hadde vunnet seg den, ved sitt offer, Jesus! Alt la Han under Hans føtter, leser vi i vers 8 her i teksten – og da menes nettopp alt! Det er ikke noe i tilværelsen, i skapning både det synlige og det usynlige, det vil si det fysiske, timelige og det åndelige, som ikke er underlagt Ham!
   Stans nå opp for det, så skjønner du at du ikke er på det tapende laget, når du har ditt liv, det vil si, ditt alt i Jesus! Det finnes altså ikke den makt i tilværelsen som vil driste seg til å reise seg mot den Allmektige, det vil si den som har all makt! Det er bare mennesker, som i sin uforstand vil driste seg til det, og åpenbarer også ved det, hvor dypt og ødeleggende fallet har vært!

   Gud skapte denne verden for menneskets skyld – og også for sin egen skyld, kan vi si – for Han ville ha et evig fortrolig samfunn med denne skapningen. Men inn i dette skaperverket brøt en ond åndsmakt seg via kvinnen som lot seg bedra ved lyst, og ødela ved det, det fullkomne ved skapningen.
   Merk deg det ved Evas fall – det kom en ond lyst inn i henne, det som i syndsbekjennelsen i kirken har lydt slik: Kjenner den onde lyst i mitt hjerte! – eller det onde begjær som det het tidligere!
   Dette begjær i oss er det som forstyrrer og ødelegger alt for oss! Hør hva apostelen Jakob skriver i Jak 1:14-15 – og ha da Evas fall for øye, når du hører det, så forstår du bedre Satans verk i henne her: «Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.»
   Lysten! Paulus nevner noen i 2 Tim 3:4: «- slike som elsker sine lyster høyere enn Gud!» Det var nettopp det våre første foreldre gjorde i fallet!

   Legg merke til hva som vitnes om Herren i skapelsen - 1 Mos 1:31a: «Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» Han så at det var såre godt, ble det oversatt tidligere. Synes det er et mye bedre uttrykk for det, det uttrykker det fullkomne i det. Mye kan være overmåte godt, uten dermed å være fullkomment! Gud holder ikke annet å være såre godt, enn det fullkomne! Derfor vil aldri Hans dom over oss bli – såre god! – om vi blir aldri så fromme ved egen innsats. Derfor har vi ikke naturlig noen plass i Hans rike, verken her på jord eller i himmelen! – det er det bare ett menneske som har, og det er mennesket Jesus Kristus, Han den evige Gud som valgte å bli menneske for å fullføre det Han begynte på i den opprinnelige skapelsen, nemlig å gjøre denne jord til et sted hvor Han kunne leve sammen med sin skapning.
   Han måtte skape en verden – den som her i teksten kalles den kommende verden – om hvilken Gud kunne dømme og si: Det er såre godt! – det er fullkomment! Men nettopp fordi det er såre godt, har du og jeg, syndere som vi er, ikke naturlig inngang til denne verden! Og hva da?
   Du hørte fra teksten her, at denne kommende verden er underlagt Ham – og da blir jo spørsmålet: Er du? Det er ifølge Skriften en eneste inngang til dette riket, en eneste dør, og der Jesu kjød og blod, som ble gitt til syndenes forlatelse for oss, det vil si til evig liv i Ham for oss!

E.K.

   Men om du ikke vil være synder tvers igjennom, slik at du av hjertet kan slutte deg til apostelen Paulus’ vitnesbyrd i Rom 7:18a: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.» Intet godt! Har du vært der? – og ikke minst – er det der du er nå? Ellers er du jo ikke underlagt Ham!
   Her er porten inn! – og det er vel den som mangler i mye av forkynnelsen i dag – noe som fører til at mennesker søker å ta seg inn ved alle mulige slags andre grep, enn den ene som Herren selv har åpnet for oss! Derfor går også så mange og treller, og søker å finne inn ved egne grep, og dessverre er mange kommet til den tro at det også har lykkes. De vil bli bortvist på den siste dag!
   Tilbake til vitnesbyrdet i Rom 7:18a: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.» Nå spørres i det største alvor, for det står om sjelens frelse eller fortapelse – har du vært der? – var det her du underla deg Jesus? Om dette skjedde i en veldig krise, i ett nu, eller om det er en erkjennelse som er vokst frem over tid, er ikke av betydning, men det går ingen vei utenom dette – det skal du vite!
   Jeg må vitne som et personlig vitnesbyrd – jeg hadde ingen del i min egen frelse, jeg bidro ikke med noe som helst, det kom tvert imot som en overraskelse! – og hva er det jeg har fått se? – jo, alt i og ved Jesus alene!

   «Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham. Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt. Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.»
   Ved Guds nåde skulle smake døden for alle! Så er det altså Guds nåde du ser, når du ser på Golgata! Det er Guds nåde imot deg, som åpenbares der! Altså – la det få prente seg inn! – ikke fordi det var noe prisverdig ved deg, men ene og alene ved Hans nåde! Og svar meg på det, min venn – hvem er i behov av nåde? Jo, den som har forbrutt seg, og ikke kan gjøre opp for det selv! Eller for å bli i det vi har vært inne på nå: Den som kjenner den onde lyst i sitt hjerte!
   Kan hende du tenker – jeg er nok en slik som elsker mine lyster høyere enn Gud! – synes så mye som tyder på det, det er så ustyrlig ofte! Hør du! – ikke så lenge du kommer til Herren med det! Hør – for det er et guddommelig sant ord - 1 Joh 1:9: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
   Det er bare de troende som gjør det – kommer til Ham med sin synd som den er, for det bare evangeliet som kan åpne hjertet til en slik frimodighet for Gud!
   Og enda et ord til deg, som engstes ved slike tanker - 1 Joh 2:1-2: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»