Er det noe som følger oss mennesker – ja, må nærmest kalles et kjennemerke på oss, så er det selvopptatthet. Det skal dreie seg om oss! Dette er noe av det fremste djevelen benytter seg av i sin forførelse av mennesket. Han får hele ditt fokus rettet mot deg selv, din egen person, og alt som kan være til fordel for deg.
   Det er ikke vanskelig å få øye på dette i samfunnslivet, og det kommer ganske så sikkert til å bli mer og mer åpenbart ettersom vi går fort mot de siste dager før Jesus kommer igjen.
   Paulus skriver om dette i 2 Tim 3:1-5: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.»
   Minner det noe om vår tid, når du ser deg omkring? Hva med underholdningsindustrien i alle sine avskygninger i dag, for eksempel? Forråtnelsen går fort i dag for saltet har mistet sin kraft! Eller vil du si at du finner mye salt i menighetene i dag? Nei, får du bringe ut noe salt, så vil du nok snart bli kalt inn «på teppet,» som vi sier. Nei, skal man være omsorgsfull, inkluderende, ta vare på mangfoldet, være romslig og kjærlig og lignende – ja, da må jo saltet ut! Og det er jo det som i stor grad har skjedd allerede og brer seg stadig mer, alt på bekostning av hva Guds ord faktisk forkynner!

   Når jeg leser denne teksten i Peters brev finner jeg ikke meg selv der som noe annet enn et menneske som får alt for intet, ikke fordi det er noe særlig aktverdig ved meg, men av en ufattelig Guds miskunnhet!
   «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp.»
   Ikke på grunn av noe ved meg, men etter sin store miskunn! Hvorfor pukke så veldig på det, kan hende du tenker? – jo, fordi det er her de troende forføres an masse i dag. Det tar mer og mer over midt i menigheten, at Skaperen byttes ut med skapningen. Vi ser gjerne ut fordi vi tenker at fienden er der, og det er han, men det farligste er det som så få ser, nemlig at slangen er inne i huset! Planter små og tilsynelatende ufarlige surdeiger, som raskt gjennomsyrer hele deigen!

   Ja, Han har gjenfødt oss til et levende håp – og ved hva? - ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! Og dette er et mektig budskap til en evig og fast trøst for oss, når vi får se hva det innebærer. I Rom 4:25, kan vi lese om Jesus, Hans død og oppstandelse: «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.»
   Dobbelt igjen for våre synder! – de tok Han med seg i grav, ned dit hvor de hører hjemme, og så oppreist til vår rettferdiggjørelse! – ja, til vår rettferdiggjørelse! Vår! Min og din! Hørte du det? Allerede hos profeten Jeremia - Jer 23:6 – fikk Han dette underlige navn: Herren, vår rettferdighet!
   Han var altså helt fra det evige råd uttatt til å være din rettferdighet for Gud! Og så går gjerne du og søker denne rettferdighet i ditt eget bryst! – men fant du det der hadde du aldri blitt en frelst synder som priste Gud for Hans usigelige gave, men en avskyelig fariseer som takker Gud fordi du ikke er som andre mennesker. Det vil si – langt bedre enn dem!

E.K.

   Ja, den fullkomne rettferdighet er nødvendig til frelse - uten den kommer du slett ikke innfor Gud uten å gå til grunne – men hvor finner du nå den? Jo, vi leste det jo i teksten vår, med så klare ord vi bare måtte ønske – hva ble vi oppreist til ved Ham? – vers 4: «- til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene –.»
   Hørte du det? Gjemt! Du ser jo ikke det som er gjemt, vet du! Men det er åpenbart for deg, gjennom forkynnelsen, at det er der, og at det er ditt! Men ennå ser du det ikke! Men hvordan kan bli bevart ved noe jeg ikke ser? – det sa jo også Herrens ord deg ved Peter her – vers 5: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
   Gud har aldri pålagt deg å holde deg oppe ved egen makt! – en kunne jo komme til å tro det, når en ser mye av dette som kalles kristendom, men nei – ved Guds makt, skal du holdes oppe! – og det ved tro!
   Din tro er altså ikke noe du henter ut verken av egen hjerne eller eget hjerte, men den er av Guds makt! Troen er det middel Han bevarer deg ved, og det troen har sitt opphav i, og sin årsak i, er den arv som er gjemt for deg i himlene!
   Når du må se inn i menneskets synd og udugelighet, når det kommer til det hellige, som du finner i ditt eget bryst, skal du får høre ordet om en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig! – og gjemt for deg i himlene! Det er den som er din adgangsbillett til himlenes rike, og ikke noe ved ditt gamle menneske, om det blir aldri så fromt og religiøst!
   Vet du hva som skjer, når du mener å finne disse guddommelige ting i deg selv? Det står om deg også her i teksten vi leste hos Paulus i 2 Tim 3: «De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.»
   Å ja, de vet vel av det å ta seg sammen, og noen er særlig dyktige på det – rigorøse personligheter kalles slike med et finere ord – men evangeliets kraft kjenner de lite eller intet til. Men det gjør den røveren som ser begge sine hender naglet på grunn av synden som bor i ham – han har ikke noen annen å henvende seg til, og håpe på, enn Han som lot seg nagle til korsets tre – nettopp for syndens skyld – i hans sted! Det er den arv og den skatt han ser gjemt for seg i himlene, og ved blikket på den holdes han oppe, tross alt som bor i ham, og vil rive ham bort!

   Mange slags prøvelser i denne verden for en troende, ja – men også det for at du skal bli stående igjen med en stor gevinst til sist! – bare hør! – vers 7: «Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.»
   Alt samvirker til gode for dem som elsker Gud, står det i Rom 8:28!

   Det er satt et endemål for deg i himmelen – derfor er det du tar inn av forkynnelse, enten gjennom lesning eller hørelse, så uendelig viktig, for den er veiledning, men den kan også være forførelse, snedig forførelse som tar fokus bort fra den Jesus Faderen sendte til verden - og så står du igjen med en Jesus som er et produkt av Satans forførelse!
   Det står om ditt endemål her i vers 9, du som må klynge deg til vitnesbyrdet om Jesus: «- når dere vinner frem til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.
   Din sjel, den er bestemt for himmelen, det er endemålet for den! Må ingen få ta det fra deg!