For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Domssøndag / Kristi kongedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

Dere fikk barnekårets Ånd!

Rom 8:11-17

   11 Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. 12 Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. 13 For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. 14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham.

   Leser hele teksten for sammenhengens skyld, men det er noe bestemt jeg gjerne vil minne om, ut fra den.
   Apostelen nevner noe i denne teksten, som er et alvor langt ut over hva noen av oss kan forstå og fatte – noe han kaller trelldommens ånd. Vet du hva det er for noe? – vet du det av erfaring?
   Innen teologien, og også innen det en gjerne kaller lekmannsforståelse, er denne trelldommens ånd noe som behersker de såkalte gjerningshellige, ikke bare innenfor kristenheten, men innenfor alle religioner. Altså denne tro på at vi kan bli gode og fromme ved spesielle øvelser, rett og slett grunnet i våre egne krefter eller evner, eller i mer åndelig forståelse, ved Guds hjelp og bistand. Men det er langt mer omfattende enn som så. Paulus skriver om seg selv som kjødelig menneske i Rom 7:14, det vil altså hva han er etter sin naturlige fødsel, som «solgt til trell under synden.»
   Men var det noe som bare gjaldt Paulus? – var han et unntak fra andre mennesker? – eller gjaldt det bare en viss flokk med mennesker dette? Nei, det gjelder ethvert menneske født på denne jord etter fallet! – det vil da si at det gjelder deg! – du er solgt til trell under synden, og det middel som åpenbarer det på en slik måte at du selv blir overbevist om det, er det Skriften kaller loven, altså Guds vilje for menneskelivet!
   Altså når du har lyst til noe som Guds ord taler klart imot, eller det kan være mer diffust, du får mer en anelse om at det du nå driver med har ikke Guds velbehag over seg, da merker du en lyst i deg som reiser seg mot Guds vilje.
   I den sammenheng taler Paulus i 2 Tim 3:4, om «slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.» Det vil si, at du erkjenner Guds vilje, men gjør det likevel!
   Dess mer et menneske kommer inn i det der, dess mer erfarer det, at dets sanne forhold til Gud er fiendskap! Ikke en Gud, eller Jesus, det har skapt seg og tilpasset i sitt eget bilde, men den sanne – Han som engang skapte deg i sitt bilde! Og når Han nå holder dette bilde Han skapte deg i opp for deg, da ser du at det har gått i stykker!
   Hva gjør mange da, som jo vil være kristne, men på sine egne premisser? Jo, da trår den trelldommens ånd som bor i dem i kraft. Så begynner de å streve mer og mindre med dette å leve som kristne, en slags selvmedisinering mot den uro som så ofte oppstår i dem: Er jeg nå en rett kristen? Er det virkelig Gud jeg har med å gjøre i min religionsutøvelse? Er Gud fornøyd med meg og mitt liv? Og så forsøker en å trøste seg med, at Jesus er jo god og nådig mot den som strever, så Han tilgir nok det som mangler!
   Men her tar en så skrekkelig feil! - Jesus er ikke god og nådig mot den som strever, Han er en frelser for den som er fortapt!
   Et bilde på en som er fortapt, som du enkelt kan forstå: Du faller over rekka på en passasjerbåt på vei over Atlanteren – det er jo klart for deg med det samme, om ingen ser meg nå og griper inn, er jeg fortapt! Hvorfor det? Fordi du erkjenner at du ikke har noe i deg, som kan berge deg fra dette, og snart vil du også erfare det – kreftene ebber ut! Det er håpløst! Fortapt!
   Jeg pratet med en god venn på nyåret, han bor for seg selv og har svært alvorlige helseproblemer! Nå fortalte han at han hadde fått en alvorlig influensa, noe som jo var svært alvorlig for ham. Han er en tøffing, så han drøyde i det lengste, men fant etter hvert å måtte ringe 113. Men hva svarte de der? Du må bestille en taxi å komme ned hit. De forsto ikke hvor ille det var fatt, så han måtte si det: Dere må komme hit, for jeg kan ikke engang stå på beina! Ser du? – fortapt! Har ikke det i seg, så en kan berge seg selv, ikke engang legge det minste til – du må komme og hente meg!

E.K.

   Jesus, jeg har ingenting annet enn det som er årsak til at jeg nå er fortapt, du må komme til meg! Jeg hører Ordet forkynner om deg, at du har tatt det som nå er årsak til min håpløse situasjon på deg, og gjort soning for det! Da, min venn, har du begynt å se den sanne Jesus, Han som Faderen sendte til verden! - og ikke han som forkynnes så mye i vår tid!

   Jeg har falt ned i en brønn, og begynner å rope til Jesus, for jeg har hørt forkynnelse om Ham, så kommer Han dit, og Han har en mektig hånd, så Han griper meg og trekker meg opp – så setter Han meg på fast grunn og sier, ja, se nå kan du gå hjem på egne føtter. Nei, det er ikke Skriftens Jesus – Han trekker deg opp av den søla du er i ferd med å gå under i og – hør du – bærer deg helt hjem!
   Han overlater deg aldri til den trelldommens ånd som bor i deg – nei, Han vil tvert imot alltid nedkjempe den, der den dukker opp og vil overta deg. For det er nemlig tilfelle, at der den vinner fremgang, der kommer du stadig lenger bort fra frelseren!
   Og hva viser så denne trelldommens ånd seg fremfor alt i? Jo, i dette at du begynner å ville berge deg selv! Registrerer du noe av dette hos deg, så fly for ditt liv!

   Ordet forkynner i Luk 15, at Jesus tar den sauen som har gått seg vill i ødemarken, og legger den på sine skuldre og bærer den helt hjem. Helt hjem! Helt fra det øyeblikk Han får tak i den til de er helt fremm, beror det aldri på noe ved sauen. Annet enn at den ligger stille på Ham kan vi vel si.
   Vi skal kort ta for oss teksten vår og ved Guds nåde se hva den åpenbarer oss: Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, - altså at Jesu Ånd er født i dere – eller Han har funnet deg - da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, - altså dere som har Jesus - skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. – Er det alvorlig nok for deg dette? - Men dersom dere ved Åndenved Ånden! - døder legemets gjerninger, skal dere leve. – altså i den erkjennelse at jeg skylder ikke kjødet noe nå, jeg hører Jesus til - For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. – Og så kommer dette: Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! – Det er ikke Gud som har gitt deg denne ånd som tror det må gjøre seg fortjent til frelsen, men Han har gitt deg barnekårets Ånd, som virker at du tar din tilflukt til Ham. Det er nemlig hva dette Abbaropet vitner om! - Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. – ved dette at vi alene tar vår tilflukt til Ham! - Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, - Du arver jo ikke etter egen fortjeneste, men etter barnekår! - så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham. – så sant vi holder ut med Ham i en fiendtlig verden, og ikke søker frelse i noe annet enn det som allerede er ferdig for deg.
   Nåde den hele vei!