Når jeg leser dette kommer jeg i hu en episode
som skjedde like på at jeg selv hadde fått se inn i Guds evangelium,
og var satt fri fra lovens tyranni, som Brorson kaller det i sangen,
ved det – at jeg traff på en gammel kristen leder i en menighet, og
jeg vitnet for ham om hva som hadde skjedd - jeg var jo glad og fri
i min samvittighet - og jeg minnes at jeg sa noe slikt som, at nå
hadde jeg god samvittighet innfor Gud, ikke ved hva jeg hadde gjort
eller latt være å gjøre, kort sagt ved mitt liv og levnet, men ved
hva jeg nå eide i Jesus! Da har du virkelig fart vill, Einar, sa han.
Siden har jeg ofte fått høre
det, når jeg har forkynt evangeliet. Du taler imot loven, eller du
tar ikke loven på alvor, blir det gjerne hevdet da. Men det er jo
nettopp fordi du tar loven på alvor, for å si det på den måten, at
du tar din tilflukt til Jesus og Hans gjerning alene! – men det ser
de åpenbart ikke! Noe som vel ikke kan ha annen årsak enn at de selv
ikke har gått til grunne, eller dødd under loven som Paulus uttrykker
det i Rom 7:10: «Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som
skulle være til liv, ble til død for meg.»
Israelittrene rømte
for livet da Gud åpenbarte seg på Sinai, og ropte på
Moses som mellommann, som vi roper på Jesus når Gud åpembarer
seg på den måten!
Du forkynner evangeliet for
fritt, kan du høre! Som om det var mulig! Kan evangeliet forkynnes
ufritt? Da er det jo ikke lenger evangeliet!
La nå folk få si hva de vil,
det er ikke det som betyr noe i denne sammenheng med mindre det stemmer
overens Ordet – og hva sier så det om dette? Vi leser fra vers 14
i teksten vår igjen: «- hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som
i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer
- rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende
Gud!»
Hva skal rense vår samvittighet
fra døde gjerninger? Dette lyteløse offer, svarer Guds ord!
Så var det altså denne gamle
menighetsleder som var fart vill da, og ikke jeg ferskingen! Det bekrefter
jo Guds ord her! Eller som vi leser i Rom 7:4, blant mange andre steder:
«Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for
at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, så
vi kan bære frukt for Gud.»
Hva hørte du nettopp nå?
Jo, at du døde fra loven ved Kristi legeme! Er du da fortsatt bundet
av det du er død fra? Du er død fra loven ved Kristus, den
har ikke lenger noe krav på deg! Du tilhører en annen, sier Skriften
her! Og hvorfor er det så viktig å være på det rene med? – jo «så
vi kan bære frukt for Gud.»
Lever du ikke her, så kan
du ikke bære frukt for Gud! Du kan ikke bære frukt for Gud ved å etterleve
lovens bud, selv om de er både hellige og gode, den er gitt for å
drive deg, tukte deg, til Kristus, så du kan bestå som levende for
Gud, og ved det bære frukt som varer som Jesus kaller det.
Den som er under loven er
død for Gud, den som er i Kristus er død for loven, men levende for
Gud!
Når dette Jesus har fullført ved sin gjerning
og sitt offer her på jord, måles opp mot det som gikk forut, så brukes
beskrivelsen «hvor meget mer!» (v.14). Så mye mer altså!
«Men
da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme,» slik
begynte teksten vår i vers 11.
Det kom altså noen goder
med og ved Ham, det vil si, noe som ikke hadde vært der forut! Hvor
ser du disse goder i den kristne forsamling i dag? – hvor finner du
dem i forkynnelsen? – hvor er de i ditt personlige forhold til Gud?
Det må du virkelig spørre om, og ikke slå deg til ro før du har svaret!
E.
K.
|
Han kom med, innførte, noe helt nytt! – løsepengen som skulle
ta bort våre synder for Guds åsyn, blodet av et feilfritt og lyteløst
lam - Kristi dyrebare blod, som vi leser i 1 Pet 1:19. Spørsmålet
blir jo da: Har dette skjedd? Også det svarer apostelen Peter på i
1 Pet 1:11, «- idet de (profetene) gransket hvilken eller hva slags
tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet
om Kristi lidelser og herligheten deretter.
Kristi lidelser for vår synd
her på jord, er altså et tilbakelagt stadium, det vil si, det er skjedd,
og skal ikke gjentas, og av den grunn vitnes det nå om herligheten
som er en følge av det!
Hva kan vi si om denne herligheten?
Vi kunne bruke lang tid på det, men hør bare: Fortrolig samfunn for
synderen med den levende Gud – Kristi blod og kjød er adgangen! En
evig frelse og en evig salighet i Guds himmel som en følge av at Kristi
blod er utøst til en soning for all vår synd, både den iboende
og de syndige handlinger som er en følge av den! Ingen og ingenting
kan gjøre ugjort hva som er fullført for oss!
La oss bare stanse for et
par vers i denne sammenheng – først Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har
altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den
har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det
er Hans kjød.» - og 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham,
for Han har omsorg for dere.»
Det var bare to vers ut fra
Skriften! – du vet, bare et ord av Gud er mer verd enn milliarder
av motsigelser! - ja, en uendelighet av motsigelser! Ingen kan gjøre
Guds ord til intet – og det er det ord som er blitt forkynt deg ved
evangeliet!
Nå skulle jeg vel si: Kom til Jesus! – og det
er jo ikke noe galt i å si det, det sier jo også Ordet – men hvordan
vil du helt konkret gjøre det? Kan du frelse deg selv ved noen egen
handling her?
Det blir nå og da forkynt:
Kom til Jesus og tro på Ham! Som om det var to forskjellige ting.
Men hvordan kan du komme til Jesus om troen ikke allerede er der?
Eller som det sies i Rom 10:14: «Men hvordan kan de påkalle en som
de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke
har hørt om?»
Troen virkes i hjertet ved
det du hører, der hvor det ikke blir avvist, og denne tro bringer,
eller har brakt deg til Jesus, og smeltet deg sammen med Ham! Du kan
ikke tro på Jesus bare ved å bestemme deg for det – nei, troen er
nettopp en Guds gave, en Guds handling ved Ordet og Ånden, som det
heter om Jesus i Hebr 12:2: Troens opphavsmann! Det vil si,
den er av Ham og ved Ham!
Ble det vanskelig da? Ja,
forhåpentligvis ble det umulig – så kan Han få gjort sin gjerning,
å flytte deg inn i den fullbrakte frelse!
Av Ham og ved Ham! Tenk da på hva Paulus skriver
om Ham - Rom 11:36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet.
Amen.»
Alt er blitt til ved Ham
– skapt av og ved Ham! Så også med troen, Han er dens opphavsmann!
Rom 1:25: «De byttet bort
Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen,
Han som er lovprist i evighet. Amen.»
Dette ligger oss nærmere
enn vi aner, dessverre! For Gud står jeg uten noe eget, all ære til
Ham alene!
|