For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               6 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Vår tro seirer!

1 Joh 5:1-5

   1 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham. 2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder Hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge. 4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. 5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?

   Det som kan forvirre en troende i tekster som dette er at begrepet bud kommer inn. En tenker gjerne da straks på lovens bud! Men her er altså ikke tale om det, men Guds vilje for den troende, en vilje som oppfylles ved troen, ikke ved loven! Kjærligheten til den som er født av Gud, det vil si, en åndelig broder, er ikke et Guds krav som fremsettes, men en Guds vilje som Han selv oppfyller ved troen! – ved å gi deg troen, det vil si, virke troen i deg, og la deg vokse i den!
   Ingen kan gå inn for å elske et annet menneske, og lykkes med det! – du kan ikke elske noe som helst ved at du går inn for det! – hjerte går sine egne veier, som kjent! Det er ved troen på Jesus, den Ånd som fyller deg som en følge av det, at dette skjer! Under skrøpelighet som kjent – det er forskjellig i hvilken grad denne Ånd, Jesu Kristi Ånd, har vunnet skikkelse i den enkelte, men veksten går alltid den vei!
   Vi hører dette fra vers 4-5, i teksten vår: «For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. 5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?»
   Svaret på det er gitt – ingen annen! Bare den seirer over verden som tror at Jesus er Guds Sønn! Det er her et utsagn av Augustin kommer forklarende inn: «Gud lønner sine egne gjerninger i den troende!»
   Troen er som kjent av Gud, virket nettopp ved Ordet om Jesus, Guds Sønn, og denne tro er ifølge apostelen Paulus’ ord i Gal 5:6: «For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.»
   Det er en enhet, det henger nøye sammen, den sanne tro, hvilket vil si en synders tilflukt til Jesus, ved opplysning i Ordet, har dette i seg. Har du kommet til tro på Jesus, da skal du vite at du har dette andre også. Har du treet – ja, så har du også fruktene! Som vi leser det i Rom 11:16: «Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er grenene det også.»
   Men vi har en tendens til å se etter fruktene, følgene, fremfor etter det som virker fruktene, følgene! Og så roter vi det til for oss selv ved at vi blander lov og evangelium, tro og vår gjerning. Men det er et annet evangelium! Evangeliet er budskapet om hva Jesus fullbrakte etter Gud vår Fars vilje alene! – det vil si, uten det minste tillegg, av vårt! Det er en Guds gjerning, og det er også en Guds gjerning at du tror dette evangelium! Og har du lagt noe til det – ja, så tror du selvsagt ikke evangeliet, og hører følgelig ikke Ham til i det hele tatt!
   Guds menighet har til alle tider vært plaget av disse trellene, dette ugresset i åkeren, som likesom fariseerne alltid binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer. (Matt 23:4).

   Hør et Herrens bud, av den type vi her taler om: Herren vil at du skal tro på Jesus! Men det vet enhver sann kristen, at denne tro er nettopp virket av Ham ved det budskap Han har forkynt deg i sitt ord! Ja, men da har Han jo selv oppfylt sitt bud!
   Å du, hvor vanskelig det både går opp for oss, og blir bevart i oss, at Guds frelse er en uforskyldt nådens gave!

E.K.

   Vi har forkynnere også i dag, som retter din oppmerksomhet mot nådevirkningene – i hvilken grad du kan registrere dem hos deg. Resultatet av denne forkynnelsen blir følgelig at du blir rettet mot deg selv, i hvilken grad dette lykkes, fremfor det som virker dette! En farlig forkynnelse som føder treller, og trellen blir ikke i huset til evig tid, som Jesus forkynner i Joh 8:35, men Sønnen blir der. Derfor er det jo viktig at du blir i Ham, som Han videre peker på i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Ja, du blir ban i Faderhuset, og de støtes i all evighet ikke ut! – de er der nemlig på en annens regning – det liv de nå har det har de ikke i seg selv, men i Guds Sønn!
   Derfor er djevelens fremste mål og oppgave, å få vendt blikket ditt bort fra Ham, til din egen åndelige og religiøse virksomhet! Noe som altså ikke er verd det aller minste i denne sammenheng, men bare blir en sky som skygger for solen, og det er virkelig fare når denne skyen får vokse og bli stadig mørkere!

   Jeg tror knapt, gjennom alle de år jeg har reist med Ordet, ikke har opplevd å høre – gjerne forsiktig fremsatt, men dog: Ja, men vi skal vel gjøre noe vi også? Vi skal vel virke vi også og lignende utsagn.
   Nei, det er Han som skal virke, og det gjør Han kun der hvor troen på Guds Sønn er virksom, som vi nå har vært noe inne på! Det er troen som virker, og da ikke tro på hva som helst, men som apostelen vitner i 2 Kor 5:14: «For Kristi kjærlighet tvinger oss!»
   Ikke min og din kjærlighet, men Kristi kjærlighet!
   Og så vitner han videre: «- og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd.»
   Altså at dette har gått opp for deg – at den Guds kjærlighet og nåde du har møtt i Jesus Kristus, Guds Sønn, den er også tiltenkt alle andre! – de døde alle ved Ham!
   Jeg forkynner altså ikke for deg fordi jeg har så stor kjærlighet til deg, men fordi jeg kjenner Ham som har det! Og Hans vilje for deg er nettopp det Paulus skriver til efeserne i Ef 3:19: «- at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»
    Altså, så dere ved kjennskapet til denne, Kristi kjærlighet kan bli fylt til hele Guds fylde!
   Men da er det jo denne kjærlighet vi må holde frem da, ikke sant!

   Trellen tro han har forstått dette budskapet om Guds Sønn, slik at han på et vis har lagt det bak seg, eller iallfall ikke har behov for å hente det frem igjen og igjen, men sannheten er tvert imot den, at han aldri har forstått det rett eller virkelig har hatt behov for det, for han har funnet for mange gode egenskaper i seg selv og har regnet dem til!
   Den sanne troende finner ikke noe eget å hente frem i sitt møte med evangeliet – der fyller nemlig det hele rommet!