|
Ville stanse for denne teksten, for i den ligger et mektig budskap
om den kristnes frihet. Den kristnes frihet er i bunn og grunn total.
Men når sant skal sies så forstår vi oss så
lite på den, og det fordi vår samvittighet og åndelige
forstand er død og uten innsikt i det åndelige fra fallets
dag av. Slik at, selv om vi er åndelig våknet og født
på ny ved Guds ord og Ånd, er likevel vår åndelige
sans tilsmusset. Det er som et vindu som gjennom mange år har
fått samle skitt uten at noen klut noengang kom og vasket av
- nå har denne kluten ifra himmelen begynt å bevege seg
over dette skitne glasset og det blir mer og mer klart.
Kristen vekst, åndelig vekst, det er først
og fremst å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre
og frelser, Jesus Kristus! Det kan du lese i 2 Pet 3:18. Altså
hvem Han er, hvordan Han er, hvem Han er for oss, hva som er gitt
oss i Ham osv.
Hva er det så vi har fått? Jo, blant annet
dette: Du har fått alle rettigheter, og det har du fått
som rettmessig arv! - og du er løst fra alle forpliktelser,
som om du allerede hadde oppfylt dem alle! Du forstår - alt
dette er gitt deg i en person! Du har fått Ham med alle Hans
rettigheter! - du har fått din soning av alle dine synder! -
de har du allerede hatt et oppgjør med i Ham! - du har fått
oppfyllelsen av alle forpliktelser som måtte ligge på
et menneske! - også det i Ham! Da står intet tilbake å
gjøre for deg, alt er fullført ved Frelseren død.
Siden når? - Jo, siden fullbrakt fra Golgata lød!
Har det begynt å gå opp for deg, hva dette
fullbrakt innebærer? Er det blitt så pass klaring
i vindusruta? Vi står gjerne og synger av full hals, at vi har
fått alt - Alt! - men har ikke mer enn blitt ferdig med
sangen, før denne onde lyst dukker opp og spør: Hva
kreves nå av meg? Det kreves selvsagt ingenting! Alle krav er
jo oppfylt!
Dette kan ikke det gamle menneske - kjødet - i
oss, forstå, og dess mer plass det gamle har i en troende, dess
mer dunkelt blir det som hører det nye menneske til. Det nye
menneskes posisjon i motsetning til det gamle.
Det eneste Gud vil med deg, er å være din
venn og overøse deg med godt. Som du kan lese i Ef 2:6-7: «Han
oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus,
for at» - altså
av den grunn! - «at Han i de kommende tider kunne vise
sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.»
Tror du ikke det du leser? Jo, må jeg si, jeg vil
jo gjerne det, men så blir det nettopp som vi leste i teksten
her så overveldende. «- sin nådes overveldende
rikdom i godhet!» Altså Guds nådes rikdom i godhet
er overveldende!
Vi har som oftest - dessverre må vi jo si - en
forståelse av nåden i vårt eget omdømme,
som noe vi greit kan holde regnskap med. Får du ti tusen av
meg, så er det jo en god sum det, men det er likevel ikke mer
enn at du greit kan holde orden på det, vet hva du kan få
for det, og ikke få for det og lignende - men så kommer
du opp i summer som du ikke klarer å begripe helt, det blir
nemlig overveldende! Slik er nåden!
Du er nå fremfor alt til, for å være
gjenstand for denne overveldende nåden! Er ikke det en overveldende
tanke? - at du er til av den grunn! - at det er Guds hensikt
med å skape deg!
Kan hende du har tatt på deg en forpliktelse i
en menighet, og da kan en si at det forventes av deg, eller kreves
av deg, at du osv. Altså et rimelighetskrav! Men det var i utgangspunktet
ikke noe du var forpliktet på. Du skal ikke til himmelen på
dette! Og til og med om det dreier seg om et Herrens kall, og en utrustning
med en bestemt eller flere nådegaver, så kan en si, at
det forventes, eller kreves om du vil, av vedkommende at han handler
i samsvar med hva han har fått, men heller ikke da får
det betydning for hans frelse - for det kan ikke ropes høyt
nok ut: Den er allerede fullbrakt!
Paulus skriver om dette i 1 Kor 3:15, om bedømmelsen
av ens verk på den siste dag: «Brenner hans verk opp,
da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst,
men da som gjennom ild.»
Det er ingen god situasjon som beskrives her, men likevel,
må du legge merke til at frelsen gikk ikke tapt! Den
beror nemlig ikke på deg! Bare vokt deg at du ikke graver denne
skatten ned, men gransk den heller, slik at Jesu Kristi milde åsyn,
som skinner i dette, må bli alt mer klart for deg!
Jesus taler i Matt 25:24-25, om det store alvor i å
ikke se evangeliets herlighet: «Men også han kom frem
som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste
at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde,
og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk
og gjemte din talent i jorden. Se, her har du ditt.»
E.K.
|
Hører du hva han sier? «Herre, jeg visste at du er en
hård mann!» Jeg visste, sier han! Har han virkelig
fått øynene åpnet for Jesu? Han som henger der
tornekronet og forslått på et kors for at jeg må
bli frelst, er Han en hård mann?
Og så sier han til sist: «Se, her har du
ditt!» Ditt? Men jeg gav det jo til deg, sier Herren! Slik er
det dessverre så mange i den kristne forsamling som har det
- Herren står over dem med uendelige krav - mens sannheten er
den at Han har løst oss fra alle krav! Det som står for
meg nå, er hva Herrens apostel forkynner: «Jeg har lov
til alt - men ikke alt gagner.» (1 Kor 6:12). Jeg har lov til
det, men det kan få alvorlige konsekvenser, kan hende - iallfall
vil det ikke gagne meg! - og hva er det som er gagnlig i en kristens
liv? - jo fremfor alt å vokse i nåde og kjennskap til
Jesus! Det var jo det jeg skulle være opptatt med.
Men først når denne frihet som er kjøpt
oss så dyrt, med Jesus Kristi blod - intet mindre - er gått
så vidt opp for deg, kan du begynne å forstå det
apostelen skriver i teksten vår her.
Nå skal jeg bare sitere noen av de steder, hvor
han i virkeligheten sier noe svært radikalt for våre av
naturen loviske ører. Han taler om tjenesten her, og da er
det noe bestemt du må merke deg - hør nå!: «Har
vi kanskje ikke rett til
å ete og drikke? Har vi ikke rett
til å føre med oss en søster som hustru,
slik som de andre apostlene og Herrens brødre, og Kefas?»
(v.4-5). Rett til! Merket du deg det? Eller gikk det hus forbi enda
en gang?
Og så fortsetter han: «Eller er det bare
jeg og Barnabas som ikke har rett
til å slippe å arbeide?» (v.7). Igjen
dette - rett til! - og rett til hva? - jo, til å slippe
å arbeide! Har du hørt maken? Rett til å slippe
å arbeide! Det går vel for langt, gjør det ikke?
Det blir vel nettopp overveldende, ikke sant? Jeg har som forkynner
rett til å slippe å arbeide! Det ideale syn på
dette er jo å ha arbeid ved siden av forkynnertjenesten. Ja,
det ideale - og det valgte Paulus - men ikke forpliktende altså!
I vers 12 i teksten, skriver han: «Har andre slike
rettigheter»
- merk deg uttrykket! - «hos dere, skulle da ikke
vi ha det enda mer?» Altså retten til å bli underholdt
av dere! Men så skriver han videre: «Men vi har ikke gjort
oss bruk av denne rett.»
Dette var Paulus' og Barnabas' valg, men det var like fullt en rett
de hadde!
«Slik har også Herren fastsatt for dem som
forkynner evangeliet, at de skal leve
av evangeliet.» Det krevde så mye - og det
gjør det jo, der hvor det er en Herrens nådegave i virksomhet
- at de skulle ikke belemres med noe i tillegg. Men de sto jo selvsagt
fritt til å velge det, om de ville.
Han sier noe veldig sterkt i siste vers her apostelen:
«Hva er så min lønn? Jo, at jeg byr frem evangeliet
uten vederlag når jeg forkynner det, slik at jeg ikke gjør
bruk av den rett evangeliet gir
meg.» (v.18).
Her taler han igjen om den rett han har - og Herren vil
selvsagt ikke anklage deg for at du tar ut en rett Han selv har gitt
deg - men apostelens lønn var å by frem evangeliet uten
vederlag når han forkynte det! Han sier omtrent det samme som
Jesus sa til sine disipler ved Sykars brønn: «Min mat
er å gjøre Hans vilje som har sendt meg, og å fullføre
Hans gjerning.» (Joh 4,34).
Min mat! - min lønn!
På grunn av det grums som ennå er i oss,
har vi så snart for å gjøre en frivillig oppgave
til en øyentjeneste! - like ens med et kall fra Herren - ikke
noe jeg skal få gå i med den kraft og den visdom Herren
til enhver tid gir - men i egen kraft med det mål for øye
å skulle oppnå noe mer hos Herren, ved det! Resultatet
blir da det motsatte, du blir mer og mer ubrukelig!
Å, om det kunne gå opp for oss en gang for
alle: Alt er gjort! - og det er Jesus som har gjort
det!
«Er jeg ikke fri?» Med det spørsmål
begynte teksten vår! - la oss avslutte med det også: «Er
jeg ikke fri?» Å, jeg har det ønske for deg i kveld,
min venn - at du kan gå ut her fra i den visshet at du er fri
i Kristus! - kjøpt fri! Fri fra hva? Fra alt som måtte
kreves av deg! Fra alt som anklager deg og blir deg til dom! - og
kjøpt til himmel og salighet! Den kjøpesummen
er allerede betalt og heter Lammets blod! I Gal 5:1, har apostelen
et budskap til oss, som går like inn i dette: «Til frihet
har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge
under trelldommens åk.»
|
6
søndag i åpenbaringstiden
