Vi møter i dag mye forkynnelse som er uten korreks - uten tukt. En forkynnelse som hele veien tenderer mot underholdning. Vi må for all del ha det hyggelig!
   Når Ordet korrigerer, så kan det snart oppleves negativt av oss, men enden på det er ikke negativ - vi ledes inn på og holdes fast på den vei som faktisk fører frem. Og det er hva det er tale om!

   «Far ikke vill!» (v.7a). 
   Så snart vi hører dette, tenker vi gjerne på - eller vår oppmerksomhet blir rettet imot - villfarelser. Det er jo så mange slags villfarelser og så mye som vi ikke er riktig trygge på. Men da hører vi ikke dette rett! Da får det ikke gi oss det lys som vi trenger. For Guds ord er lys for oss. «Lys er utsådd for den rettferdige,» heter det i Sal 97:11.
   Det er som om Herren har plantet lyktestolper langs veien, for å kaste lys innover den veien du skal gå.
   Det er ingen gagn i å grave seg ned i granskningen av villfarelsene - for de er så mange som hårene på hodet  - ja enda flere.
   Nå er det ikke slik at Herren har utsådd mange lys, til å veilede oss i de forskjellige ting i kristenlivet - men ett stort lys, i hvilket vi får det rette lys over alle ting. Og det vi ikke ser i lys av dette lys, det er nettopp villfarelse. «I ditt lys ser vi lys,» vitner David i Sal 36:10. Alt annet er å gi seg ut på egenhånd, idet en stoler på sin egen evne og sans. Og den som først har begynt på denne farlige vei, å leve ut sitt «kristenliv» etter menneskelig tanke og fornuft, han glir mer og mer inn i mørket - og snart viser dette seg også i det ytre liv. - At lyset er forlatt i det indre viser seg i vedkommendes livsførsel, og da fremst i dette at en får et likegyldig forhold til hva Guds ord faktisk sier og lærer. Og da ikke nødvendigvis i et slikt utsvevende liv - nei da, det kan være svært så pyntelig! Kristelig så det holder! Det viser seg altså i de åndelige valg som tas, og den påfølgende livsførsel, som da kan være stikk i strid med Guds klare ord og anvisning.
   Du skal ikke se deg mye omkring, for å få øye på dette. - Og hva med ditt eget forhold til Herren og Hans ord? - Vandrer du som best du kan, eller «ligger du Gud i øret» om at Han må gi ditt hjertes øye lys?
   «Åpne du mitt hjertes øye, Gi det lys i fra det høye, Ja, i fra din Faderbarm!» synges det i en sang.

   Vi tenker gjerne at dette mørket først er til stede, når vi ser de store fall og avvikelser, men det åpenbarer seg i så mange ting - ikke minst i hvordan den kristne virksomhet drives - de metoder som brukes, og de strategier som legges opp. Metoder og strategier som gjerne ikke er noe annet enn en etteraping av verden. Det som har lykkes for verden - og da først og fremst innenfor den verdslige underholdning - det skal vi da ta i bruk i Guds rike. 
   Det er ikke vanskelig å se hvordan det går. Men dette er så åpenbart galt at selv verden ser det, uten noe videre lys i Guds ord. Du forstår at også verden har et visst lys i Guds ord, der den har vært gjenstand for Guds ords forkynnelse. Og forsvarer de noen gang dette som de kristne holder på med på disse veiene, så er det fordi de ved det slipper unna dommen selv. 
   Men du behøver ikke å gå så langt ut - tenk bare på det innstendige pengemaset i kristen sammenheng. Alle vet jo, at det kreves penger også i kristen virksomhet, men er ikke Gud i stand til å gi oss dette? Er det ikke nok å «sette en kurv nede ved døren,» som en mulighet for den glade giver? 
   Her reiser predikanter og kristenledere ofte omkring i landet på de reneste tiggerferder, samtidig som de skal representere Ham som har alt i sin hånd, og gir det til hvem Han vil! «Sølvet er mitt, og gullet er mitt! sier Herren, hærskarenes Gud.» i Hag 2:8. «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» (1 Kor 10:26). «Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den Han vil.» (Dan 4:32).
   «Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?» sier Job. (Job 31:24). Han anså det som en anklage han ikke ville ha på seg. Hva sier så vi?

   En kan oppleve predikanter og/eller ledere som står på møter og tigger penger av folk på en slik måte at en må skamrødme og se ned, som en evangeliets representant på stedet. Dette er uverdig den Herre og det budskap de skulle representere - dette er mørke! De åpenbarer ved dette at de slett ikke kjenner den Herre de påberoper seg, men arbeider for organisasjonen/kirkesamfunnet og sin egen lønn.

   Hadde de kjent Ham, ville de heller ha lagt ned virksomheten, enn å bringe Hans navn i vanry. Her kunne nevnes også mange andre ting.

   «Far ikke vill!» - og så føyes det så alvorlig til: «Gud lar seg ikke spotte!»
   Ytterligere et lys dette, til veiledning for deg! Og så videre yterligere opplysning om et menneskes såing og den høst som følger av det, alt etter hvilket jordsmonn og på hvilken mark han har sådd. Og her skilles det kun mellom to «åkere» - kjødet og Ånden. Det hjelper ikke om kjødet går frem med de beste og høyeste tanker, og edleste motiver.

   Om dette sier Jesus kort og klart: «Det som er født av kjødet, er kjød.» (Joh 3:6). Og: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe.» (Joh 6:63). - Det hjelper ikke om tiggeren tigger til en god sak. Gud vil ha det som Ånden/evangeliet har virket i et menneske. Da blir gaven til menigheten, til den enkelte troende eller hvem det skulle være, bare en annen måte å si takk på - og ikke noe som er presset ut av deg imot din egentlige vilje, av en dårlig samvittighet. (Les v.9 og 10 i teksten vår i det lys!).
   Du ser at alt føres tilbake til Jesus! - Lyset. Han vil ha Jesus inn i ditt hjerte! Og Han vil ha Jesus opphøyd i ditt hjerte! - For ved det får Han deg tilbake til seg, du som av naturen er det bortkomne barn. Og det er Herrens hovedmål ved Jesu sendelse til jord - og av det alene springer også alt sant kristenliv ut!
   Men rett forstått - det er ikke først og fremst sant kristenliv Gud vil ha hva deg angår, men Han vil ha din sjel frelst - flyttet inn i Jesus, så Han kan få berget deg fra avgrunnen du går imot, som heter den evige fortapelse - og er en evig dom - og for å kunne velsigne deg uten mål og ende.
   Det er heller ikke tjeneste som ligger Ham på hjerte, men det her nevnte.
   Tenk om din far sa: Grunnen til at vi fikk deg var at vi trengte hjelp på gården. Ja, det ville være en far til å bli glad i! Men dette er det inntrykk mye forkynnelse etterlater seg, i forhold til Gud.

   Du må rett og slett bli bevart i nåden! - Det er hva du ikke må fare vill fra - for da spotter du virkelig Gud, Han som jo i sitt ord har utpekt Jesus som sin vei, den eneste farbare veien for deg.

   «Far ikke vill!» En slik advarsel og utrop, forutsetter jo at det alt er lagt opp, og pekt ut et løp - en vei. Med andre ord, noe å fare vill fra! I og med at det er noe som heter å fare vill, må det være noe rett å fare vill fra!
   Vi hører av og til om leteaksjoner i naturen, etter mennesker som er kommet bort, til tross for at de i utgangspunktet var i et følge med andre, og løypa de skulle gå var staket ut og ledet av kjentmenn. Men så tar de av fra denne stien og legger ut på egenhånd. Dumdristighet kalles det med rette, og de blir da også ofte funnet i bunnen av et gjuv eller lignende.
   «Far ikke vill!» - Det går en vei, staket ut for deg av en «kjentmann» - og denne veien heter Jesus! Hva Han er for deg, og har gjort for deg - hvilket også er hva Han er for Gud, og har gjort for Gud! Han er den eneste av mennesker som bærer Guds stempel, Guds segl - godkjent! - Derfor må du holde deg til Ham - og vær mistenksom og «vrang» overfor all åndelighet som vil ha deg lengre og videre. «Far ikke vill!»

   «Ser du korset som står der på høyden? Ser du mannen som henger derpå?»
   Det er alt hva du menneske trenger, det som skjer der på høyden - Golgatahøyden! Får du ikke vandre med blikket festet på det, kan du glemme alt som heter Åndens frukt, helliggjørelse og kristenliv overhodet. Det er ikke disse ting du skal ha blikket festet på, for å måle og veie, men se på Jesus! 
   Eller for å si det med andre ord: Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt det andre i tillegg. (Matt 6:33). Og Han er åpenbart deg i mennesket Jesus Kristus! - Han er Gud som vandrer iblant oss. Ikke bare har Han vandret her på jord, men gjør det fremdeles, og vitner på mange vis for folket. Et bedehus for eksempel er jo et sted hvor en samles til møte om Guds ord - ja, men det er også mer - det er i seg selv et vitnesbyrd ut til folket omkring at Herren har vært her, og fremdeles er det. Derfor er det både så sårt og alvorlig, når disse hus blir vanhelliget av kjødets veier, slik som vi ofte kan se det.

   Søk Ham! - sies det, men hvor er Han? Det er et spørsmål det er viktig å kjenne svaret på i dagens situasjon, ikke minst.
   Han er i sitt ord, og i sine sakramenter! Du skal slippe å gi deg ut på det som flyter og driver hit og dit - du har nemlig fått det som står fastere enn fjell. Hør bare hva Han selv sier om det: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå.» (Matt 24:35).
   Søk Ham i Ordet, alltid i Ordet! Du kommer til å bli avkledd alt ditt eget - men så skal du få vandre ikledd Ham i stedet - og Han vil ingen hjelpeløse vise bort, verken den første gang du kommer til Ham, eller under vandringen videre - nei, for det er ikke på grunn av det som bor i deg du får høre Ham til, men Han har kjøpt deg så dyrt. Han har kjøpt deg og renset deg i sitt dyrebare blod, så der kan du være frimodig - men bare der!