Ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus. Ser du hva Gud styrker en arm synder som kommer til Ham ved? Ser du det? Men så mange har aldri opplevd kraften i evangeliet, så de vender seg den vei alt kjød gjør, når de ikke er opplyst ved Den Hellige Ånd! Hvilken vei er det? Vel, det skal vi forsøke å belyse ut fra Guds ord, men vi kan iallfall si, at det er den motsatte vei av den som fører til målet, og den vei som fører til målet er Jesus Kristus, som også apostelen peker på i teksten her. Jeg er Veien, sier Jesus i Joh 14:6.
   Når det er saken – hvor vil du da henvise synderen som kommer til deg, kanskje for tusende gang, med den samme synd? Er det flere veier?

   Og så fortsetter teksten med denne forunderlige opplysning: «- etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider.»
   Det er altså tale om noe som har vært skjult, som nå i disse siste tider er blitt åpenbart. Tidligere var det kun åpenbart for visse mennesker, profeter, konger og lignende, som Herren hadde valgt ut til det! Noe som gjør at vi kan gå tilbake i tid og se, at evangeliet om Sønnen alltid har vært i Guds hjerte! Til trøst for oss1
   Forkynner du denne trøst for syndere i dag, blir du holdt for å være en falsk profet – sann mine ord!
   Den var skjult, ja denne hemmelighet – men hør nå videre: «- men som nå er kommet for lyset!» Det vil si, at den nå er blitt åpenbart, klarlagt! Ja, for visse profeter og forkynnere kan hende? Nei, det står ikke det her, det står at den etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk. Alle folk, ingen unntatt, heller ikke du, men nettopp nå i denne stund, blir den kunngjort deg!
   Den er kunngjort ved profetiske skrifter leste vi. Det vil altså si åndsinspirerte skrifter – Guds Ånd er det som har talt dette til oss, og i hvilken hensikt? – jo, det står jo også her: «- for å virke troens lydighet!»
   Troens lydighet – at du tror på den Herre, Jesus Kristus, budskapet om Ham, det er virket ved det du hører! Virket i deg! – det er den sanne og levende tro! Den er av Gud!
   Da Paulus ble kalt til apostel og sendt ut til hedningene – for dette var for alle folk – som vi hørte, da skriver han i Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
   Det var nemlig ikke noe hedningen bare kunne ta til seg – nei, det måtte virkes i ham, nettopp ved åpenbaringen av denne hemmelighet!
   Stående overfor dette kjenner apostelen seg så liten og hjelpeløs, at han ber Kolosserne om forbønn - Kol 4:3: «Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet.»
  At Gud må åpne en dør! Hvordan begynte teksten vår? «Men Ham som er mektig til å styrke dere osv.»

   Vi nevnte dette med falske profeter, og noen taler store ord om dette – det gir likesom en egen status blant kristenfolket, å kunne tale om det emnet – men nettopp de står selv i en overhengende fare for selv å forkynne falskt! – for de vil da gjerne ramme synd, og forskjellige syndige og verdslige forhold og lignende. Og da kan du snart trå feil på en slik måte, at nettopp den som trenger trøst av evangeliet ikke får det, og går til grunne.
   Man taler for eksempel om forfallet i det norske folk, hvor trist og elendig det er - og det må en gjerne peke på, men det tales så ofte om det som om man selv ikke er slik, og ender opp som fariseeren der fremme i templet som ba: Takk Gud at jeg ikke er som andre mennesker! Det er et lite ord på to bokstaver som er avslørende for ham - er! Takk at jeg ikke er! I stedet for en sann kristens bønn: Takk at du har sonet mine synder, bevar meg nå for dette jeg ser omkring meg, for jeg ser også at jeg har det samme i meg!
   Vi kan sitere Søren Kierkegaard her: «Verre enn den groveste egne synd, er den egne rettferdighet!»
   Og et sangvers verd å ta med i denne sammenheng: «Jesus, du veit eg er liten og veik, vara meg ikkje eg kan.» Ja, se det var en sannhets erkjennelse! «Mange er dei som i livet deg sveik, trør no på blodet som rann. Difor, min Jesus, du vara meg må, så innved korset eg alltid må stå, lat meg få sjå på ditt storfelde verk, då vert i striden eg sterk!»

E.K.

   Vi er fortapte syndere, frelst av nåde alene, mine venner! Der hvor den erkjennelse ikke er i en kristen, og især i en forkynner, der er heller ikke Guds kjærlighet, men lydende malm eller klingende bjelle. Du ser flisen i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget!

   Det var en i den leiren av egenrettferdige – for å kalle det så – som en gang sa til meg: En kan ikke bare si at det er greit med synden for den har Jesus sonet! Jeg måtte bare svare: Jeg personlig har aldri hørt noen forkynne det, ikke engang de mest outrerte liberalteologer! De forkynner i tilfelle at noe som åpenbart er synd, ikke er det, men ikke at det er greit å synde.
   Men hør nå, du som har et vrangt forhold til Guds nåde, gjerne uten å være klar over det selv, i din iver etter å være en vekkerøst gjerne – ja, fint at du mener det vel, men et spørsmål: Det kommer en stakkar til deg som sliter med en seksuell synd – det er mer vanlig blant oss enn de fleste tenker, spesielt blant yngre, men da det i manges omdømme er så skammelig, så taler man helst ikke om det – nå har denne tilbøyelighet kastet ham eller henne i bakken for tusende gang. Vedkommende klager: Jeg har slitt og kjempet med dette, bedt Gud om tilgivelse, nåde og kraft til å overvinne, men jeg viser meg like svak i forholdet til denne fienden, som igjen og igjen viser seg for sterk!
   Hør du! – hva vil du råde ham til? Svar nå på det! Så får vi avgjøre om du viser folk til helvete eller om du viser dem til himmelen!
   Vi taler ikke om mennesker som ikke bryr seg verken om synd eller nåde – dem skal Gud dømme, når deres time kommer – men vi taler om ekte syndere som søker nåde og hjelp! Som ikke kan slå seg for sitt bryst, som enkelte forkynnere, som taler om den dårlige standard i den norske befolkning for tiden, men takk Gud, at det er bedre stilt med meg! Hør! – om Gud skulle slippe løs det som bor i deg, la det få fritt løp – ja, da skulle du gjøre en grunnleggende erfaring, nemlig at du selv er en synder tvers igjennom, som ikke kan oppfylle det minste Guds bud uten å falle igjennom. Du er i et uendelig behov av nettopp nåde, så tal ikke nedsettende om den uten videre! – for det er ikke gitt deg noe annet til redning!

   Paulus bruker et sted seg selv som forbilde for dem som skal bli frelst – enn si: våge å tro at frelsen er for dem - 1 Tim 1:15-16: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på Ham til et evig liv.»
   Den største av alle syndere! - men hvordan da bli frelst og komme i et levende samfunn med Gud, Den Hellige? Jeg fikk miskunn, skriver han! Miskunn, det vil si, nåde! Det var hans frelsesgrunn! Og dette gjorde Jesus til et forbilde for deg, så også du skulle få tro at denne miskunn holder også for en som deg!

   Forkynner du noen annen vei til frelse og bevarelse hos den levende Gud enn nåden i Jesus Kristus, da er du en falsk profet, om du blir aldri så konservativ, som det gjerne heter. Du går i lånte fjær! Du tror du er kledd i hellig skrud, men du er i virkeligheten naken! – men det kan være så kamuflert at bare Åndens øye ser det, og kan avsløre det. Måtte det ved Guds nåde skje, til beste både for deg selv og de som hører deg!

   Vers 27: «Ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen.»
   Ja, Han gir ikke sin ære til noen annen! – som vi kan lese i Jes 42:8.