For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
Hører du det, du som har vendt deg til
Jesus med dine synder? Du som har ønsket, bedt og prøvd så lenge,
men i stedet for bedring synes tvert imot alt å ha blitt så mye verre.
Du ser hva som er rett og hva som forventes, men du makter ikke å
gjøre etter det, og leve i tråd med det du ser. Derfor er du også
så nær ved å gi opp det hele så ofte. Det kan ikke være for en slik
en som meg, lyder det gjerne da, og djevelen puster villig til den
tanken. Hører du ikke Guds ord? Vi har en
slik yppersteprest! Dette er ikke menneskers vitnesbyrd, men dette
er Guds vitnesbyrd om Sønnen, forstår du. Derfor kan du også
så trygt ta det til hjertet, og regne det som ditt. Vis meg det menneske
som ikke kan regne seg dette som sitt, når det ifølge Guds eget ord
er gitt til all verden! Du kan velge å gå bort fra det, men da skal
du også vite at du forlater det som var ferdig også for deg! «Lenge jeg tenkte Gud ikke skjenkte
Nåde til den som fattedes alt», synges det i en kjent sang. Kan hende
er du i nettopp samme stilling? Da skal du fatte et annet sinn og
tro Hans ord! La Ham ikke lenger stå der som en upålitelig med sin
forsikring om nåde for Jesu skyld. Ja, kan vi ikke tale om forsikring
fra Guds side? Forkynner vi ikke Jesu Kristi blod? Og det er nettopp
dette det er tale om; nå skal du la deg selv med alle synder og skrøpeligheter
være, og i stedet høre hva ordet forkynner - og ordet, det er Jesus.
Legg deg det på minne! Hebr 1:3, forkynner i forbindelse med
at Jesus inntok denne plassen ved majestetens høyre hånd i det høye,
at Han gjorde det, etter å ha fullført renselsen for våre synder! Hør igjen sangforfatterens ord: «-
den som fattedes alt». Mangler alt! Ja alt! Slike er Han prest
for! Så lenge du synes å få det til, så lenge du ser noe å bygge på
i deg selv, får Han ikke være det for deg, som Han er gitt til å være;
en yppersteprest for det helt fortapte. Nettopp for den som
mangler alt! Slik møtte Han en samaritansk skjøge
ved Sykars brønn, en Levi på tollboden, en Maria Magdalena med syv
onde ånder, en besatt «Legion» mellom gravene, en toller bakerst i
templet, den nedslåtte og røvede på veien fra Jerusalem, (Guds stad),
ned til Jeriko, (den av Gud forbannede byen), osv. Hvordan
kan du tenke at denne Frelser ikke vil ha noe med deg å gjøre? Vel,
Han kom nå for syndere iallfall, Skriftens ord kan jo ikke gjøres
ugyldig. E.K. |
Det er faktisk slik, forstår du; at det er først på veien ned
Herren kan få deg i tale og gi deg sin gave. Der du synker
og ikke lenger ser noen mulighet for å nå den toppen du stilte imot,
der får du denne «toppen» for intet. Og hva består så
denne «toppen» i? Jo, i dette å bli fremstilt fullkommen
i Kristus Jesus. (Kol 1:28). Kunne du nå bare begynne å speile deg
i Ordet i bevissthet om at Jesus er gitt for syndere alle, og
som Han er, er jeg! Da skal du få se et herlig bilde.
Det bilde som kun sees med troens øye! Han bar også, likesom ypperstepresten
i Israel, frem offer da Han steg inn i den helligdom som ikke er gjort
ved menneskehender, en gang for alle da Han ofret seg selv.
Hebr 7:27. Ser du? «Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og
bruser i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise Ham
for frelse fra Hans åsyn,» vitner salmisten i Salme 42:6. Hør hvor
frimodig han taler, til tross for sin nedbøydhet og brusen! Og da
vil jeg spørre deg: Har Gud gitt salmisten noe håp fremfor deg? Er
Jesus gitt for ham, men ikke for deg? Hør hva han gjør i sin nedslåtthet:
«Min Gud! Min sjel er nedbøyd i meg. Derfor kommer jeg deg i hu
-» (v7). I hu, Han som skapte alt for menneskets skyld. Han som
gav sin enbårne Sønn for synderen. Han som ser til den nedbøyde og
elendige. Han som reiser seg for den fattige som roper til Ham osv.
«Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg
over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg
deg,» vitner Han i Jes 49:15. Til Ham satte salmisten sitt håp, Han
som har ført inn et bedre håp, ved hvilket vi kan nærme oss
Gud, (Hebr 7:19) - og han var viss på dette; «For ennå skal jeg prise
Ham for frelse fra Hans åsyn». I Hebreerbrevet er lovpakten (gjerningene)
hele veien satt opp imot nådepakten (blodet). Om den første lyder
ordet: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet». Hebr
7: 19 a. Om den andre leste vi i vår tekst: «Men nå har Kristus fått
en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann
for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter»
(v.6). Tre ganger bedre! Hør det! Bedre, men bedre enn hva? Bedre enn
lovpakten, den som kom med bud og forskrifter, som vi leser om
den i Ef 2:15. Vi har en slik yppersteprest! Han som løftet skjøgen ved Sykars bønn opp for intet, men kastet den rettferdige Saulus fra Tarsus i støvet, så han virkelig kunne få se hva Gud har satt i stand for oss.
|