For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Et tempel for Den Hellige Ånd!

1 Kor 6:19-20

   19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

   Det står om jorden i skapelsesberetningen, at den var øde og tom, og det var mørke over det store dyp – og Guds Ånd svevde over vannene.
   Øde, tom, mørk – med andre ord, ingenting! Og begynte Han å skape av ingenting. Jeg vil gjøre deg spesielt oppmerksom på dette – ingenting – for det vil få betydning for din forståelse av visse andre ting.
   Og det første Gud sa var: Bli lys! Det var det første Gud skapte: Lys! Han som selv er lys! Det står ikke at Gud skapte mørket, men at Han skilte lyset fra mørket. Mørket er ikke av Gud. Det står at Han er lys, og det er ikke noe mørke i Ham – ikke snev av mørke! Det var dette disiplene fikk en åpenbaring av, da de var sammen med Jesus på det hellige berg. Og det står om det nye Jerusalem, at natt skal ikke være mer. Mørket er for dem som vil skjule seg, fordi deres gjerninger er onde, mens den som er av sannheten elsker lyset og kommer til det.
   Det er noe jeg vil ta opp i den forbindelse, noe jeg stadig møter på i kristen sammenheng, og som det er svært så upopulært å røre ved. Du vet, i 2 Kor 4:6, står dette: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket,» - ja, det er jo dette vi har vært inne på nå. Men det står videre noe vi skal merke oss nøye! – «Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»
   Er du klar over hva vi leste om her? Jo, den nye fødsel! Han lot lyset skinne i våre hjerter, så vi erkjente Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn! Gud har aldri skapt på noen annen måte enn ut av ingenting! Det har aldri hatt noe med noen egenskap i det som blir skapt å gjøre. Den nye fødsel – om du har del i den – har altså ikke noen grunn i deg, men at Gud i sin nåde har latt sitt lys gå opp i deg.
   Det jeg her vil peke på, og direkte ramme, er det du ofte hører i såkalte vitnesbyrd: Jeg sa ja til Jesus! Det nye livet er aldri oppstått av noen slik bestemmelse fra menneskets side - men dette er tvert imot en av de små revene, bruden i Høysangen taler om, som ødelegger vingårdene, og som hun derfor ber om at Herren må fjerne.
   Kanskje du tenker at dette har liten betydning, men da ser du ikke at dette rører ved noe av det mest sentrale. Derfor betegner Jesus seg selv som Livets lys, i Joh 8:12. Lyset skinner i mørket – Joh 1:5 – ja, du kjenner vitnesbyrdet om Jesus, ikke sant?

Vi leste her: «Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt.» (v.19b-20a).
   Gud skapte – og hvorfor skapte Han? Jo, Han ville ha en bolig – et tempel, og det var ikke templet i Jerusalem som var bygd med menneskehender. Og der ser du det igjen – ikke noe av oss, nei, det måtte være helt og fullt av Ham! Har du først fått øye på dette, så ser du det alle vegne. Det var Guds vilje å selv bygge dette templet, nemlig gjenfødte menneskehjerter. Han vil bo i ditt hjerte!
   Evangeliet, det vil si, Guds nådegjerning til din frelse, er dessverre heller skjult også midt i menigheten. Man har det gjerne som en læresetning en forsøker å tro så godt en kan, men født ved det, se det er noe annet. Da er det blitt mer enn gull for deg!
   Det er en underlig Herre for oss mennesker, for vi har jo en bestemt oppfattelse av en herre i denne verden. Hvor i verden, og i hele verdens historie finner du en herre som hersker ved nåde?

E.K.

   Jesus sa ved en bestemt anledning til sine disipler i Joh 13:13: «Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det.» Men i motsetning til denne verdens herskere, var Han ikke et syndig menneske. Så må Han åpenbare noe for sine disipler som ikke oppkom i noe menneskes hjerte om Gud – og det gjorde Han idet Han bøyde seg ned og vasket deres føtter – slavegjerningen! Og da ser du også Peters reaksjon, nettopp fordi han var et syndig menneske. Hva? – en Herre som vil bo i våre hjerter og tjene oss like inn i himmel og salighet? I sin uvitenhet syndet Peter idet han fulgte sin onde natur – kjødet! Og Jesus må si til ham - Joh 13:8: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!»
   Hvordan ble Peter et frelst Guds barn, himmelen verdig? Jo, ved at Jesus vasket ham, renset ham, i sitt eget blod! Ikke ved at Peter sa ja til Jesus! Visst sa Peter ja til Jesus, nok mer enn de fleste, men hvor mye dette hans ja til Jesus var verd ser du om du leser Peters historie. Nei, det måtte nok noe meget høyere og edlere til enn en synders løfte, nemlig Guds kjærlighet! Ikke ros deg av noe eget, min venn, hva det så måtte være!

   Ja, Gud skapte og det ble lys, men mørket kom tilbake, den dagen mennesket falt i synd. Da ble igjen mørket og lyset skilt, og det tragiske var, at nå befant vi oss på feil side – i mørket! Det var igjen øde, tomt og mørkt! Det er Guds ords beskrivelse av mennesket uten Gud.
   Men så var det en og annen ned igjennom hele historien Gud fikk vakt opp, og gitt del i sannheten. De ble som Jesus sa om sine disipler: Dere er verdens lys! Men legg merke til at de Gud skapte i begynnelsen, de skapte Han av ingenting! Tror du Han har forandret på det? Nei, også når det gjelder frelse for en fallen skapning, heter det: Han utvalgte det som ingenting er! Ingenting!
   At Abel for eksempel, som vel var den første i historien Herren fikk vakt opp, levde i denne erkjennelse, det viser det offer han brakte. Ikke noe av sitt eget, men lammets blod! Abel satte i virkeligheten sitt håp til Jesus, det Guds lam! Han fant ikke noe eget som kunne bestå for Gud. Han fant bare kjødet, og det er ingen god opplevelse å finne det, det er nemlig et hav av mørke!
   Det er fint at du har sagt ja til Jesus, men det gir deg ikke noe fortrinn, og det er slett ikke noen frelse i det – om du setter noen som lit til det, kan det tvert imot hindre deg i å se det du virkelig trenger å se - nemlig at alt var ferdig for deg i Kristus fra evighet av.
   Mennesket tenker gjerne, at meg selv kjenner jeg da! – men det skal være sant, at det ikke gjør. Du kjenner ikke deg selv sant før Guds Ånd har opplyst deg. Den sanne tro er overbevisning om sannheten. Det er ikke noe som er valgt, men det er virket. Derfor ser du også at det hele er knyttet til Jesus.
   Det kan følge mye skrøpelighet med et slikt menneske, og det har ikke store tanker om sin tro og sitt kristenliv, men forsøk å få det til å feste lit til noe annet enn Jesus og Hans verk. «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!» Og det har sin grunn i et sant syn på seg selv, og på den frelser som tross alt vil ha med en slik en å gjøre! En slik som må si med Paulus: - blant syndere er jeg den største! Å du, hvor kjært evangeliet blir da! Han vil ha meg som et tempel for sin Ånd! Hvem kan vel fatte noe slikt! Men slik står det skrevet, så da …