|
Det står om jorden i skapelsesberetningen,
at den var øde og tom, og det var mørke over det store dyp – og Guds
Ånd svevde over vannene.
Øde, tom, mørk – med andre
ord, ingenting! Og så begynte
Han å skape av ingenting. Jeg vil gjøre deg spesielt oppmerksom
på dette – ingenting – for det vil få betydning for din forståelse
av visse andre ting.
Og det første Gud sa var:
Bli lys! Det var det første Gud skapte: Lys! Han som selv
er lys! Det står ikke at Gud skapte mørket, men at Han skilte
lyset fra mørket. Mørket er ikke av Gud. Det står at Han er
lys, og det er ikke noe mørke i Ham – ikke snev av mørke! Det var
dette disiplene fikk en åpenbaring av, da de var sammen med Jesus
på det hellige berg. Og det står om det nye Jerusalem, at natt skal
ikke være mer. Mørket er for dem som vil skjule seg, fordi deres gjerninger
er onde, mens den som er av sannheten elsker lyset og kommer til det.
Det er noe jeg vil ta opp
i den forbindelse, noe jeg stadig møter på i kristen sammenheng, og
som det er svært så upopulært å røre ved. Du vet, i 2 Kor 4:6, står
dette: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket,» - ja,
det er jo dette vi har vært inne på nå. Men det står videre noe vi
skal merke oss nøye! – «Han har også latt lyset skinne i våre hjerter,
for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»
Er du klar over hva vi leste
om her? Jo, den nye fødsel! Han lot lyset skinne i våre hjerter, så
vi erkjente Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn! Gud har aldri skapt
på noen annen måte enn ut av ingenting! Det har aldri hatt noe med
noen egenskap i det som blir skapt å gjøre. Den nye fødsel – om du
har del i den – har altså ikke noen grunn i deg, men at Gud i sin
nåde har latt sitt lys gå opp i deg.
Det jeg her vil peke på,
og direkte ramme, er det du ofte hører i såkalte vitnesbyrd: Jeg sa
ja til Jesus! Det nye livet er aldri oppstått av noen slik bestemmelse
fra menneskets side - men dette er tvert imot en av de små revene,
bruden i Høysangen taler om, som ødelegger vingårdene, og som hun
derfor ber om at Herren må fjerne.
Kanskje du tenker at dette
har liten betydning, men da ser du ikke at dette rører ved noe av
det mest sentrale. Derfor betegner Jesus seg selv som Livets lys,
i Joh 8:12. Lyset skinner i mørket – Joh 1:5 – ja, du kjenner vitnesbyrdet
om Jesus, ikke sant?
Vi
leste her: «Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt.»
(v.19b-20a).
Gud skapte – og hvorfor skapte
Han? Jo, Han ville ha en bolig – et tempel, og det var ikke templet
i Jerusalem som var bygd med menneskehender. Og der ser du det igjen
– ikke noe av oss, nei, det måtte være helt og fullt av Ham! Har du
først fått øye på dette, så ser du det alle vegne.
Det var Guds vilje å selv bygge dette templet, nemlig gjenfødte menneskehjerter.
Han vil bo i ditt hjerte!
Evangeliet, det vil si, Guds
nådegjerning til din frelse, er dessverre heller skjult også midt
i menigheten. Man har det gjerne som en læresetning en forsøker å
tro så godt en kan, men født ved det, se det er noe annet. Da er det
blitt mer enn gull for deg!
Det er en underlig Herre
for oss mennesker, for vi har jo en bestemt oppfattelse av en herre
i denne verden. Hvor i verden, og i hele verdens historie finner du
en herre som hersker ved nåde?
E.K.
|
Jesus sa ved en bestemt anledning til sine disipler i Joh 13:13:
«Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for
jeg er det.» Men i motsetning til denne verdens herskere, var Han
ikke et syndig menneske. Så må Han åpenbare noe for sine disipler
som ikke oppkom i noe menneskes hjerte om Gud – og det gjorde Han
idet Han bøyde seg ned og vasket deres føtter – slavegjerningen! Og
da ser du også Peters reaksjon, nettopp fordi han var et syndig menneske.
Hva? – en Herre som vil bo i våre hjerter og tjene oss like inn i
himmel og salighet? I sin uvitenhet syndet Peter idet han fulgte sin
onde natur – kjødet! Og Jesus må si til ham - Joh 13:8: «Dersom jeg
ikke vasker deg, har du ingen del med meg!»
Hvordan ble Peter et frelst Guds barn, himmelen verdig? Jo,
ved at Jesus vasket ham, renset ham, i sitt eget blod! Ikke ved at
Peter sa ja til Jesus! Visst sa Peter ja til Jesus, nok mer enn de
fleste, men hvor mye dette hans ja til Jesus var verd ser du om du
leser Peters historie. Nei, det måtte nok noe meget høyere og edlere
til enn en synders løfte, nemlig Guds kjærlighet! Ikke ros deg av
noe eget, min venn, hva det så måtte være!
Ja, Gud skapte og det ble lys, men mørket kom
tilbake, den dagen mennesket falt i synd. Da ble igjen mørket og lyset
skilt, og det tragiske var, at nå befant vi oss på feil side – i mørket!
Det var igjen øde, tomt og mørkt! Det er Guds ords beskrivelse av
mennesket uten Gud.
Men så var det en og annen
ned igjennom hele historien Gud fikk vakt opp, og gitt del i sannheten.
De ble som Jesus sa om sine disipler: Dere er verdens lys! Men legg
merke til at de Gud skapte i begynnelsen, de skapte Han av ingenting!
Tror du Han har forandret på det? Nei, også når det gjelder frelse
for en fallen skapning, heter det: Han utvalgte det som ingenting
er! Ingenting!
At Abel for eksempel, som
vel var den første i historien Herren fikk vakt opp, levde i denne
erkjennelse, det viser det offer han brakte. Ikke noe av sitt eget,
men lammets blod! Abel satte i virkeligheten sitt håp til Jesus, det
Guds lam! Han fant ikke noe eget som kunne bestå for Gud. Han fant
bare kjødet, og det er ingen god opplevelse å finne det, det er nemlig
et hav av mørke!
Det er fint at du har sagt
ja til Jesus, men det gir deg ikke noe fortrinn, og det er slett ikke
noen frelse i det – om du setter noen som lit til det, kan det tvert
imot hindre deg i å se det du virkelig trenger å se - nemlig at alt
var ferdig for deg i Kristus fra evighet av.
Mennesket tenker gjerne,
at meg selv kjenner jeg da! – men det skal være sant, at det ikke
gjør. Du kjenner ikke deg selv sant før Guds Ånd har opplyst deg.
Den sanne tro er overbevisning om sannheten. Det er ikke noe som er
valgt, men det er virket. Derfor ser du også at det
hele er knyttet til Jesus.
Det kan følge mye skrøpelighet
med et slikt menneske, og det har ikke store tanker om sin tro og
sitt kristenliv, men forsøk å få det til å feste lit til noe annet
enn Jesus og Hans verk. «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg
ei min Jesus miste!» Og det har sin grunn i et sant syn på seg selv,
og på den frelser som tross alt vil ha med en slik en å gjøre! En
slik som må si med Paulus: - blant syndere er jeg den største! Å du,
hvor kjært evangeliet blir da! Han vil ha meg som et tempel for sin
Ånd! Hvem kan vel fatte noe slikt! Men slik står det skrevet, så da
…
|
3
søndag i åpenbaringstiden
