For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i advent

 

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Frelse fra vreden!

Rom 1:18-32

   18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av Hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de Ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, Han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.

   Vi kan jo ikke kalle dette en hyggelig tekst, ikke sant? Men det er heller ikke hva vi spør etter, men er den sann!
   Det er noe som har talt til meg mer enn en gang – det vi leser hos profeten Esekiel 33:31-32: «Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem.»
   Men de lever ikke etter dem! Gjør ikke etter, med andre ord! Legg merke til det!
   Her taler Herren altså ikke om dem som åpenbart strider imot og forkaster profetens budskap, de som ikke tåler det, men tvert imot, han taler om de som nettopp tåler det – tilsynelatende – ja, mer enn det, som gjerne vil høre det. Tilsynelatende setter stor pris på det! Men altså, de gjør ikke etter det! Det vil si, det når ikke til hjerte, så de forblir uomvendte!
   Tenk det! – de setter pris på det budskap Esekiel har fra Herren, men det fører ikke til omvendelse! Det gjør dem ikke til støv for hvem Herren er deres eneste håp!
   Ja, vi har grunn til å frykte oss selv. Som en sanger skriver: «Redd jeg er for verden, Redd jeg er for meg!
   Det denne teksten taler om, det er svært. Når jeg leser den da står dommen klinkende klart for meg – dommen over meg! Jeg kommer ikke utenom dette, for dette er ikke tale om ett eller annet menneske, gruppe av mennesker, men rett og slett mennesket – sinnet, hjertet!
   De brydde seg ikke om å søke Gud, men dyrket skapningen fremfor Skaperen, kan vi lese i Ordet. Enda Guds gjerninger er åpenbare for oss. Søker du Gud? «Bare de som kjenner syndens nød seg vender, hen til nåden fri,» synges det i en kjent sang.
   Her leste vi et alvorlig ord – v.26a: «Derfor overgav Gud dem -.» Gud kan altså overgi et menneske! Det må vi ikke underslå verken for oss selv eller andre! Den som lever sant med Gud trenger mye trøst, men trøst er farlig når den ikke lenger er sann.
   «Han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» (Hebr 13:5). Det er jo like sant som Han som har talt det, men du kan forlate Ham – og Han kan la deg gå! Du søker Ham ikke lenger, og det viser seg i at du ikke vil høre Hans ord, når det krysser dine egne lyster. Det vil si: Du tar det ikke til hjertet!

   «Derfor overgav Gud dem -.» Og når et menneske er overgitt, da er det helt og fullt i sine lysters vold. Her nevnes mange slags i teksten vår, og de fleste av oss slipper greit unna de fleste, vil jeg tro, men la oss ta for oss to: Ryktemakere og baktalere! Det er en lyst som driver dette – en ond lyst! En er rett og slett i djevelens tjeneste med sin tunge. Er det mange i forsamlingen som er i den tjeneste?
   Det tales mye om vekkelse – å, om det kunne komme vekkelse! Men vil vi egentlig ha det? Ville ikke det gripe fryktelig forstyrrende inn i vårt etter hvert så makelige liv? Nå har jo striden begynt å legge seg, og det er så skjønt fredelig. Vil vi virkelig ha vekkelse? Hvem er det som skal bli vakt i tilfelle? Kanskje mye i livet ditt som ville begynne å gi en skurrende lyd da?
   Skriften taler om de troende, og så sier den: «Fremmede og utlendinger i verden!» Kan det sies om meg og deg? Stans nå opp litt!
   Hør du noen ord om det såkalte fromme liv som stammer fra mennesket selv. Mennesker som har gitt hele sitt liv i såkalt tjeneste for medmennesker i humanitære og religiøse organisasjoner, men som dør som bitre fiender av evangeliet! For evangeliet – det vil si, Gud selv – er ikke for de selvhjulpne. En støter an mot Gud, i sin streben etter rettferdighet! Det som så fint og skinnende ut, når en får kledd av det, står det bare igjen en stinkende egenrettferdighet, som alle må vemmes ved!
   Nå møter du Han som ser alt! ALT! Selve hjertets beveggrunn for alle ting er registrert hos Ham.

E.K.

   Se ei på, se ei på meg, se på din Sønn o Gud, er det en sanger som har funnet grunn til å skrive.
   Tenker på noe, en skrev i en bok – det var vel fra Amerika – det var noe slikt som: «Jeg skulle ikke ønske det kom så mye mer inn i kollekt,» - de var vel flinke til å gi da – «men jeg skulle ønske at mer av det som kom inn var tjent på ærlig vis.» Du, Gud tar ikke imot avlat, det er ikke noe i Guds rike som er til salgs, og Han ser beveggrunnen for enhver gave! Trollmannen Simon fikk høre: «Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen!»

   Guds ord vitner og sier - Apg 4:12: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
   Se hva det kostet Gud å fri deg og meg fra våre synder. Så da skulle ikke vi tale så høyt om våre gaver og vår tjeneste! Avlat – den opplagte grunn til avlat er jo at evangeliet ikke er gått rett opp for en. En vil kjøpe seg fri, fordi en ikke har innsett at en allerede er kjøpt fri!
   Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag! Meg! For å frelse meg! Fra min synd! Hvordan kan jeg som er gjenstand for en slik kjærlighet, være så hard mot de andre? Hørte for en god del år siden om apostelen Johannes – kjærlighetens apostel som han ble kalt. Han var forstander i Efesus, og det sies at han helt til det siste talte: Elsk hverandre! Jeg syntes det var fint da jeg hørte det, men forsto det ikke helt da. Ser du visdommen i det? Det er ikke noe søtladent kjærlighetssnakk Johannes farer med, men prøv deg på det, så skal du få nok med deg selv. Når du vil kritisere en bror, dømme et menneske – ja, i alle sammenhenger: Elsk hverandre!
   Ikke bare de troende er du skyldig å elske, men alle mennesker. Elske det er jo noe som har med ditt hjerte å gjøre. Det får en eneste virkning for den som tar dette Guds ord til hjerte i sannhet, nemlig: Gud vær megmeg - synder nådig! Det er på denne plass Gud vil ha oss, og bevare oss: Vær meg nådig!
   Denne tolleren som i sin tid ba denne bønn, gikk rettferdiggjort ned til sitt hus! Og dette er Guds gjerning fremfor alle andre – å rettferdiggjøre syndere! Å gjenopprette det som er ødelagt! Å føre oss inn i sin Sønn, så vi har vårt liv helt og fullt i Ham! Derfor taler Han sannhet til oss og går ikke omveier for å spare oss fra visse ubehageligheter. Det er ikke den slags «kjærlighet» det er tale om. Han vet hva dette dreier seg om – å spare deg fra den evige dom, Han selv har måttet fastsette i sin hellighet.
   Enhver Guds formaning og tilrettevisning er et varselskilt til meg, men nå er saken den at alle varselskilt som måtte rope imot meg, kan ikke berge meg fra synden. Jeg flykter fra den ene bare for å falle i den andre. Men du om det kunne få drive deg og meg inn til Jesus – for det er virkelig livsfare!
   At dette er lite levende for oss, viser bare at det er søvnenes tid vi lever i. Det er ingen alarm som går av, når vi synder. En kjenner ikke lenger dommen, selverkjennelsen blir borte og egenrettferdigheten overtar. Alt er vel, tross alt! Da blir det som med fariseerne – en siler myggen og sluker kamelen! En hamrer gjerne løs på visse spesialfelt, som en mener er åpenbar synd, og det kan være riktig nok, men ser ikke den store skaden, som krevde en Stedfortreder for oss alle – for deg!
   Men hør du – om du kjenner deg aldri så langt borte, så er ikke Han langt borte fra noen av oss! Han kom oss nær i Jesus, der Han ble oss lik! Han ble gjort til synd for oss – vår synd, verdens synd – for at vi skulle bli rettferdige for Gud, ved det!
   I Kristus eksisterer ikke lenger verdens synd! Kun i Kristus! Sal 34:6: «De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.»
   Hvem var det da de så? Jo, den korsfestede Guds Sønn! Lammet som bærer verdens synd!