For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i advent

 

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Guds åpenbaringsmidler

Rom 1:18-32

   18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av Hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de Ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, Han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.

   Å du, foren ulykke, når Guds ords innflytelse blir borte i et samfunn. Her leser vi om Guds åpenbaring gjennom skapningen i motsetning til Hans åpenbaring til frelse: «For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem.» (v.19).
   Dette hører vi ellers lite om. Og det står videre, hva som er åpenbart: «For Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av Hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» (v.20).
   Altså er den usynlige Gud synliggjort gjennom skapningen. Han åpenbarer seg i den, står det. Men heller ikke denne åpenbaring vil mennesket se. Det er sannhet dypest sett, at mennesket ikke vil se denne åpenbaring. For sannheten er den at mennesket ikke vil ha noen Gud – det vil selv være Gud. Vil det i det hele tatt ha noen Gud så må det være en det har skapt seg selv. Noen autoritet vil det ikke ha over seg. Ingen absolutt sannhet, fordi det jo vil få konsekvenser.
   Hva er sannhet? Sa Pilatus, da han ble stilt overfor sannheten, Jesus Kristus. Slik forsøkte han å komme utenom, og slik vil mennesket egentlig ha det. En skodde hvor ingenting kan sies å være helt klart. Så får det leve uberørt av Gud, eller deres gudsforhold får ikke større konsekvenser enn hva de selv legger opp til.
   Vi ser det jo så tydelig i vår tid, hvordan alt arbeider på å bryte ned autoritetene i samfunnet, og dette får også følger for forholdet til Guds ord, for mennesket vil ikke ha noen bånd på seg, men leve ut sitt eget.
   Så det viker i grunn bevisst utenom denne åpenbaringen.
   En kvinne går og plukker noen blomster i hagen, setter de i en vase på bordet – så kan hun sitte og beundre dem, for de er jo så fine – men hun ser ikke Skaperen i dem! Selv om det er Han som er åpenbart!
   Men sannheten er jo den at mennesket ser Skaperen i skaperverket, men de vil ikke ta konsekvensene av det de ser. Her kommer synden og fordervelsen i mennesket for dagen. Frem i lyset!
   De fleste du måtte komme på å spørre, ville si: «Ja visst, det må jo stå en skaper bak dette.» De erkjenner altså det, men hva gjør de med det? Som regel ingenting. Det ansporer dem altså ikke til å søke denne Skaperen, men tvert imot, desto klarere det blir, desto mer fortrenger de det, later som om de ikke ser – blinder seg selv, rett og slett. Alt fordi det vil få konsekvenser for deres liv.
   Derfor – «For enda de kjente Gud, æret eller takket de Ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.»
   «Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, -»  (v.23a).
   Her er tale om en bevisst handling. Mennesket vet hva det gjør, for som det står her i vers 20c: «Det kjennes av Hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.»
   Vi regner gjerne ikke-kristne for å være aldeles i mørket, men det er de altså ikke, Gud har nemlig ikke latt dem aldeles i mørket, ikke engang de som aldri har hørt Ordet, er latt aldeles i mørket. Han er åpenbart for dem av sine gjerninger.

   Men Guds frelse er jo ikke åpenbart i naturen. Kun at Han er til. Og det står i Rom 2:16, at hedningene skal dømmes etter loven i sitt eget hjerte. Og det må bli dom!
   Det blir ofte sat at en får gjøre så godt en kan, og så får det være med det. Men det er nettopp det som aldri skjer, du gjør aldri så godt du kan, du handler ikke helt og fullt  i samsvar med den erkjennelse du til enhver tid har. Så om du skal dømmes etter det, da er du fortapt!
   Det er nettopp dette at du vet, hva godt du skulle gjøre, men du gjør det ikke. Tenk bare på det en faktisk har mulighet til å gjøre: Gi til de fattige, nødlidende, til Guds rike så sjeler måtte bli frelst, Kunne du strengt tatt ikke gitt mer? Kan du si at du er ren her? At du har gjort så godt du har kunnet? Virkelig! Hva har du så brukt storparten av pengene dine på da? Blir du funnet skyldig? Den som blir funnet skyldig på dommens dag, går fortapt! Det bør vi vel minne hverandre på nå og da, ikke sant? Og det kan du være viss på, at den dagen er det ingen som krangler med Gud, men må gi Ham rett i den dom Han feller. Jeg tjente fremfor alt meg selv! Også når jeg gjorde godt, var det for min egen skyld – for å døyve samvittigheten, for å bli rettferdig, sole meg i mine gode gjerninger osv.

E.K.

   Men den dagen er det for sent å innse sannheten. Herren taler altså til oss her i tiden, og da er spørsmål om hva det får virke hos oss. Noen tar dette innover seg og tar dommen – gir Gud rett.
   Å, jeg må tenke på det bedrageriske hjerte – hvordan en kan gi Gud rett i en sak, men kun for å slippe unna, for å kunne fortsette som før. Forsøker å bedra Gud altså!
   Det må ofte mange runder til før en møter veggen, og en får se, at det var bare mine egne veier jeg fòr vill på.

   Men det kom en dag i Jakobs liv, da han måtte svare sant på Herrens spørsmål: Hva heter du? Hva er ditt navn? Hvem er du egentlig? Da var Jakob kommet til veis ende i sitt lureri: Jeg er Jakob! Bedrageren betyr det! Den dagen fikk hans kjød en knekk. Han haltet siden livet ut på hoften! Han var blitt avslørt – trukket frem i lyset, og han gav Gud rett, og seiret ved det, står det.
   Tror du så, at du og jeg får beholde kjødet intakt? Nei, ikke på himmelveien! Jeg har fått et nytt kjød – Jesu kjød!
   Og hva skal jeg med det? Jo, jeg har sett mitt eget og hva det duger til – skal jeg inn i Guds rike, må jeg ha noe nytt, noe annet, slik som Jakob fikk et nytt navn fra den dag av – Israel! Og hvorfor fikk han et nytt navn? Fordi han fra da av var en ny skapning i Jesus Kristus!
   Den velsignelse han ba om – og som han fikk – det var Abrahams velsignelse, som han jo etter fødselen for så vidt hadde del i, men som han ikke hadde fått åndelig del i.
   Han ble født på ny den dagen. Det var en annen ånd i Jakob fra den dagen av.

   Men så er det de som ikke bøyer seg - som ikke tar noen dom: «- mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.» (v.18c). Det er det som skjer!
   Dersom du og jeg tror at denne verdens barn er så uvitende som vi ofte kan få inntrykk av – ja, da kjenner du mennesket dårlig! De erkjenner langt mer enn du og jeg forstår. Gud alene vet det. Det er spørsmål om hva denne erkjennelsen får virke hos dem. Holder de sannheten nede i urettferdighet?
   Det går til en tid, så overgis de til det de helst vil ha – synden! Det får forferdelige konsekvenser. Overgitt til et sinn som intet duger! Uten dømmekraft! Med andre ord, fortapt!
   Hva da med samfunnet og folket vårt i dag? Det ser ikke lyst ut!

   Men nå er vi ennå gjenstand for Guds nåde! Du har kanskje hørt Guds ord i mange, mange ord alt. Ikke bare en åpenbaring gjennom skaperverket altså, men den høyeste åpenbaring – klare ord fra himmelens Gud!
   Har det fått virke omvendelse? Har det fått virke at du har sagt synden og verden farvel? Har det fått drive deg til Jesus? Eller holder du sannheten nede i urettferdighet? Forsvarer du synden? Egenrådigheten? Adresserer du ordet du hører til andre, i stedet for å selv ta det til hjertet? Ja, så er også Jesus skjult for deg! Ikke fordi du er en synder og har all denne synd – som en sa: Du er velkommen til Jesus med det alt sammen – men fordi du velger det! Du lar kjødet få seire – og det vil synd! Det vil tilbake til Egypt, til trellehuset! Så forkaster det Kanaans land, det som fløt av melk og honning. Eller som vi leste her i teksten vår – vers 23 og 25: «Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, Han som er lovprist i evighet. Amen.»