Det er satt som en overskrift på de fire timene jeg skal ha her på stevnet dette år. Og først må sies at det er en innledning jeg må gjenta før hver time, til en orientering for den som siden eventuelt, skal høre på noen av disse timene separat. Altså uten å høre alle fire samlet. Himmelvognen og de fire hjul på den, er jo da en metafor på Jesus og de fire vesentlige og nødvendige ting som er gitt oss i Ham. Et bilde på Ham ved hvem vi ifølge 1 Tess 1:10 frir oss fra vreden som kommer. Vi har jo et klart forbilde, ikke minst i arken. Så leser du flere steder i Skriften om det å være i Kristus – i Jesus. Med andre ord – innelukket i Ham. «Skjult med Kristus i Gud,» som vi kan lese i Kol 3:3.

   C.O. Rosenius talte ut fra 1 Kor. 1,30, om en himmelvogn med fire hjul: Visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.
   Du som er noe kjent i Skriften, du kjenner jo til hvordan profeten Elias fór fra denne verden og inn i den himmelske – det leser vi i 2 Kong 2:11: «Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elias fór i stormen opp til himmelen.»
   Herren sendte en vogn for å hente ham. Herren har også sendt en vogn for å hente oss - for å bruke et bilde - og den vognen er satt i stand av Vår Herre, Jesus Kristus, og har fire hjul.
   Vi leser som nevnt om disse fire hjul i 1 Kor 1:30: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. Det er de fire hjul.

   Vi skal ta dette med oss ved hver enkelt av disse fire timene, men for å understreke det absolutt uforskyldte i denne gave og redning, skal vi også ta med oss det neste vers: «- for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!»
   Disse fire hjul, de står i en rett rekkefølge. Du må begynne fra begynnelsen – du kan ikke hoppe over ett. Som Jesus sa til rådsherren Nikodemus som kom til Ham om natten med sitt frelsesspørsmål, i Joh 3:3: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og merk deg fra teksten vår - «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus!» Alle disse fire «hjul» er av Ham – Hans verk!

   Og nå: Forløsning

   Ordet forløsning brukes om to ting det ene er fødsel. Ser du i en ordbok vil du se at det står medisinsk: Forløsningen - den del av fødselen der moren befris for fosteret. Og i teologi: (eskatologisk) det vil si, i den betydning vi har ordet her - frelse gjennom Kristi død og oppstandelse: Forløsningen fra syndens makt. Den endelige utfrielse fra denne verden med all sin synd og tvang, og over i Guds fullkomne rike.
   Det kan jo selvsagt også brukes om den åndelige fødsel, men her i teksten er det nok ment den endelige utfrielse av den tvang vi er underlagt her.

   Du skal alltid være klar over at Skriften har dette underlige ved seg, at den ofte taler det forutgående, det nåværende og det kommende, som alt sammen tilstedeværende nå. For det første – alle disse fire begreper vi har stanset for her nå – og kalt vognhjul – er alle tilstede nå, og for det annet – det er ikke mulig at du bare har enkelte av disse, og kan hende mangler noen ennå. Nei, for du skal legge merke til hvordan teksten taler: «Han er blitt oss!» Det sies om alle fire begrep! Det er noe som allerede er skjedd! Alt dette er tilstede i Jesus! Du som har Jesus – du som har tatt din tilflukt til Ham, du har dette nå! Det er på samme tid allerede for hånden, og noe som kommer.
   For eksempel, så har du i Jesus allerede del i den forløsning som venter deg en dag! Derfor Jesu kraftige formaning til deg: Bli i meg! (Joh 15:4). Bli i min kjærlighet! (Joh. 15:9).
   I Hans kjærlighet! Noen ord om det fra 1 Joh 4:9-10: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Der på Golgata kors har Han åpenbart sin usvikelige kjærlighet til nettopp deg. Du bør merke deg det nøye! Fest ditt øye på det som er fast! Følelser og opplevelser svinner igjen. Hva med den dagen Han ikke helbreder deg fra en sykdom? Hva med den dagen Han ikke oppfyller ditt ønske? Elsker Han deg da? Den dagen trenger du noe fastere!

   Alt det vi har stanset for disse dagene – hele dette frelses- og forsoningsverk er en åpenbaring av Guds kjærlighet til mennesket!

E.K.

   Vi finner eksempler på dette, når det gjelder Gud folk i den gamle pakt – det står der som forbilder for oss. Ordet om forløsning står utallige ganger i Skriften. Når det gjelder utgangen fra Egypt leser vi i 2 Mos 6:6: «Jeg vil forløse dere med utrakt arm og med store straffedommer.» Ordet forløsning brukes om denne utfrielsen fra trellehuset Egypt. Det er ikke slik at det var trelldom i Egypt, men også annet. Nei, Egypt – som det bildet på verden det er i Skriften – er selve innbegrepet av trelldom. Det var ikke noe annet! Slik er det også med den nærværende verden for oss – det er mye for kjødets lyst, men ingen sann hvile for sjelen. Det finnes ikke noe her som kan gi det! De ble forløst fra dette, Israel! David ber i Sal 25:22: «Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!» Fra trengsler! Guds forløsning har dette ultrapositive ved seg, kan vi si – det er alltid tale om overføring til noe som er så mye, mye bedre enn det nåværende. Og i Sal 34:23, vitner David: «Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til Ham, dømmes skyldig.» Med andre ord: - hos Ham er det som vår sjel er i behov av!

   Jeg vil si noe her – dersom du er blant dem som sier: Vi har det så godt her! Da beklager jeg deg! Det som egentlig sies da er – himmelen kan vente! Vær ærlig mot din egen sjel nå og ikke kom med bortforklaringer. Da undrer jeg meg på om du virkelig har smakt og kjent at Herren er god. Hva er vel det som er her i forhold!
   Vi har det jo så godt, sier mang en som bærer kristennavnet – i verden har dere trengsel, sier Herrens ord.
   I Luk 21:28, etter å ha talt om de ting som kommer over denne verden i den siste tid, sier Han: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»
   Da stunder den til, den forløsning som vi allerede her og nå har del i, i Ham! Du er merket med et segl, du som har flydd til Jesus i din nød. Når de engler som sendes ut for å sanke inn de troende ser deg, så ser han det – seglet! Seglet som Den Hellige Ånd har satt på deg!

   Også her etteraper djevelen Gud ved Antikrists merke, 666. Men der Gud er lys, der er han mørke.
   Forløsningen - som med de tre andre begreper som er nevnt i teksten vår, er også det en uforskyldt gave, som vi blant annet kan lese det i Rom 3:24: «Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» Og fra Apg 13:39: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
   Hør nå virkelig slike ord! Hele årsaken til din rettferdiggjørelse og forløsning, finner du i Hans uforskyldte nåde! Jeg får ikke høre Herren til her og nå, jeg skal ikke forløses og nå himmel og salighet engang, på grunn av noe ved meg, eller noe jeg har bidratt med, men ene og alene for Hans uforskyldte nådes skyld!

   Når Herren får frelst deg, og får tak i deg, så begynner Han – veldig forsiktig, med den nyfødte – men Han begynner å plukke av deg denne gruelige selvrettferdigheten og kjødelige religiøsiteten, som henger så fast ved oss. Troen på Guds uforskyldte nåde, har også sitt utspring i at du ser sant på deg selv, vet du!
   Hør noen skriftord til slutt – Ef 1:7: «I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom.»
   Evangeliet er ikke syndenes tillatelse, blir det av og til hevdet – og det er helt sant – men det er heller ikke syndenes avlatelse /avleggelse! Hvem kunne da bli frelst? Nei, det er som vi leste det her - Syndenes forlatelse! Som apostelen skriver det så likefremt i Kol 1:14: «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»

   I Hebr 9:12, leser vi: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» En evig forløsning i Ham! Det er hva du er gitt i Ham! Og til slutt i Hebr 9:15: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.»
   Hør det du – kanskje særlig du som ser på deg selv, og tenker – kan det gjelde også en slik en som meg? Det er jo så mye synd og svik og dragning mot verden osv. - Hør! Det har funnet sted en død til forløsning også for deg, og denne død er en garanti for at også du skal få oppleve denne forløsningens dag, da denne vogn med sine fire hjul skal bringe deg helt frem til Faderens trone. Hold bare fast på dette – ja, be om at du fremfor alt må få holde fast på dette: Gitt meg i Jesus!