En for alle!

1 Pet 3:18-22

   18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk Han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, 22 Han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er Ham underlagt.

   Nå skal jeg ikke tale mye om dåpen, men vanskelig å unngå det helt når vi står overfor en tekst som dette – og hvorfor skulle vi vel søke å unngå det? – fordi det er så forskjellige syn ute og går? Vel så får nå du holde frem det du mener å ha fått sett angående det tema, og så får de som måtte ha et annet syn holde frem sitt. Bare en ikke regner med noe sitt eget i tillegg til det Jesus allerede har lagt på himmelens alter, for da setter du i virkeligheten evangeliet til sides, og hele ditt kristenliv er bare en drøm og en innbilning som du får en alvorlig oppvekkelse av en dag.
   Evangeliet må få stå alene – og det er ut fra det vi må se også dette med dåpen. Er det som reformatorene så det, noe Gud rekker oss, et synlig tegn på Hans frelse i Jesus Kristus, det vil si, Hans pakt med oss, og dermed noe som løser vår samvittighet fra loven, og setter i frihet – som jo evangeliet både er gitt til og virker der hvor det når til hjerte og samvittighet! Eller er dåpen noe, hvor vi gir noe – for eksempel vår lydighet – til Ham?
   Hør nå hva Skriften vitner om den lydighet som forslår mellom Gud og menneske, den er så velsignet beskrevet i Rom 5:19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.» Den enes!
   Dere kjenner til israelsfolkets løfte om lydighet overfor Gud – hvordan gikk det, opp igjennom hele historien? Dere kjenner til Peters løfte overfor Jesus om lydighet til døden – hvordan gikk det?
   Det er en grunn til at dette er åpenbart i Skriften – menneskets lydighet er intet verd for Gud! Å ja, det hadde vært ufattelig mye verd om vi bare hadde kunnet følge det opp, men nå vet Herren at det makter vi ikke! Hva er det så verd!
   En pakt som om du og Herren var likeverdige! – nei, Han står for pakten, og så holder Han den frem for deg, og der den når hjertet til tilslutning, der går Han inn med hele sin frelse, som allerede var gitt deg i Jesus!
   I denne nye pakt må alt som har med våre gjerninger å gjøre, enten de skjer i tanke, ord eller gjerning settes aldeles til sides – for her gjelder bare Guds gjerning, Guds offer! Så også med hele kristenlivet – det skjer ikke mer enn hva Herren ved sin Ånd virker til enhver tid!

   «- en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse!» Da min samvittighet ved evangeliet om Jesus ble renset fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud, som du kan lese om det i Hebr 9:14, da møtte jeg en som jeg hadde stått mye sammen med i menigheten jeg gikk i på den tiden, og jeg var så glad til sinns, og ville dele denne min oppdagelse med ham – tenk at jeg nå skal få ha en god samvittighet for Gud ved hva Jesus har gjort for meg! - men hva svarte han: Nei, nå har du fart vill, Einar! Han var eldste i menigheten!

   «I den (Noahs ark) ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.»
   Kan det sies klarere at det er frelse i dåpen? Da må jeg spørre deg: Var det frelse for disse åtte i arken? Ja! Men hvordan kan du da hevde at det ikke er det i dåpen?

   Det som kan gjøre det vanskelig å tale om dåpen, det er den strid det har vært om den gjennom hele historien – noe som viser at det har vært noe for djevelen å ødelegge. Men derfor kan det fort oppfattes som at man ypper til strid om en bare så mye som streifer innom det – men om det bare var av den grunn, så var det bedre om en tidde – men tenk om en kunne fått formidlet den åpenbaring av Guds nåde som skjer ved dåpen!

E.K.

   Men ikke alle døpte blir frelst vil du kan hende hevde – og det er jo sant, men alle fikk rakt det samme, nemlig en hel og full frelse i Guds Sønn, Jesus Kristus, og om du snur ryggen til dette og går bort, så trekker ikke Gud det på sin side tilbake, for Han er trofast, som Skriften vitner så ofte og klart. Ikke alle som hører evangeliet forkynt blir frelst heller, men Ordet er jo like sant for det!

   «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud,
   Hør det evangeliet og la det nå få synke inn – en rettferdig for urettferdige! Hva er en urettferdig? – er han noen ære verd? Nei, selvsagt ikke, men det er du og jeg det er tale om her! Stiller du deg utenfor dette, og sier: Nei, jeg er da ingen urettferdig! – da får du heller ikke del i denne rettferdiges stedfortredende gjerning nettopp og ene og alene for urettferdige, og du ender i helvete med all din innbilte rettferdighet!
   Og så forkynnes det så velsignet til oss her: «- Kristus led én gang for synder!» - én gang! - én gang for alle, som det også heter. Dette som du stadig finner i deg, og må erkjenne er synd – hva skal du gjøre med det? Du skal høre evangeliet forkynt: «Kristus led én gang for synder!» Det ene som skjedde ved Ham, har for evig og alltid tatt dine synder bort fra Guds åsyn! Han ser dem ikke mer!

   «Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.» Det er også hva vi skal bli helt og fullt, når vår tid kommer – levendegjøres i Ånden! Han er gitt makt til å reise oss opp fra de døde

   «I denne (det vil si i Ånden) gikk Han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd.»
   Hva Han prekte for dem vet vi jo ikke, men muligens fikk det en ny mulighet – tenk bare på det Han forkynte i Matt 11:20-24, nå til slutt: «Så begynte Han å refse de byene hvor de fleste av Hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske. Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn dere på dommens dag! Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerninger som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag. Det sier jeg dere: Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag.»
   Kan ikke gå videre med det, for det blir bare spekulasjoner, men ordet står nå fast, noen skal det gå tåleligere på dommens dag enn andre også blant dem som går fortapt!

   Men la oss nå avslutte med det beste budskap vi kan bringe hverandre som mennesker: Ingen behøver fortapte å gå!
   Nei, ikke når Kristus har lidd én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud!