I dagens samfunn - det vil si, det samfunn du og jeg beveger oss i hver dag og er en del av - har de fått det for seg, at skal et menneske virkelig bli lykkelig og harmonisk - ja, så må det få leve fritt ut alt som bor i det. Og da ikke minst dette som Guds ord omtaler som hor og all slags urenhet. Om du som kristen skulle våge deg frempå med en kritikk av dette synet, så skal du sannelig få noe å stri med. Da er du den største moralist - og hvem tror du at du er som kommer her og dømmer oss. At de på sin side er svært så flinke og kjappe til å dømme oss, det sees glatt forbi. Det blir overhodet ikke registrert. Og at det ikke fører med seg harmoniske mennesker, harmoniske forhold og harmoniske samfunn, det burde ikke være så vrient for noen av oss å få øye på.
   Lot, han som i 2 Pet 2:7, omtales som «den rettferdige Lot» - han fikk høre fra Sodomas innbyggere - 1 Mos 19:9: «Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer!»
   Det sa de om Lot fordi han talte ut fra sitt kjennskap til rett og galt.
   Bestandig som dommer! Ser du den? Dommen fra en kristen kommer ikke så mye gjennom hva han sier - der kan vi nettopp opptre fordømmende med et sinn som ikke er av Gud - men dommen ligger i det han ikke gjør.
   Hør bare hvordan Peter beskriver konsekvensen av at et menneske har vendt verden ryggen og lever for Herren i stedet - 1 Pet 4:4: «Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere.»
   Derfor spotter de dere! Fordi de kjenner seg dømt av dette!
   Så hva er budet til deg her? Lev med Herren! Det er til frelse for din sjel, og til fordømmelse av den nåværende og nærværende verden! Vi venter på noe annet og bedre, fordi vi alt nå har fått del i noe annet og bedre! Som det heter om Noa og hans bygging av arken i Hebr 11:7: «Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.»
   Ved den fordømte han verden! Det var Noas forkynnelse til sin samtid fremfor alt. Dette er ikke noe blivende sted - vend om og ta deres tilflukt til arken! Arken dette velsignede forbildet på Jesus!

   «Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet -» (v.3). Når vi hører om hor, så tenker vi gjerne på den utførte handling, men Jesus åpenbarer i Matt 5:28, hva loven egentlig taler om, da Han sier: «Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.» Det samme gjelder jo selvsagt en kvinne som ser på en mann med samme intensjon. Det er altså det som skjer, eller oppstår, i hjertet, og så springer ut av det i tanke, ord eller gjerning.
   Og her står i teksten: «- all slags urenhet!» All slags! Altså alt det som kommer inn under begrepet utukt, og som med et folkelig ord kalles slibrighet!
   Ja, du merker det kan hende nå, der du sitter, at det er vanskelig å bare komme innpå disse begrep i dag.
   Men tenk nå bare på den fristelsen som ligger i nettporno i dag, hvor lett tilgjengelig det er.
   Og så føyer han til dette: «- eller pengegriskhet!» Altså dette jaget etter denne verdens goder! Dette å sikre seg, bygge seg en plattform basert på mammon, og ikke på Gud!

   Er det alvorlige ting vi har vært inne på nå? Hva sier apostelen om det i teksten vår: «For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike.» (v.5).
   Det han jo sier her er at vedkommende er ingen kristen! Han har ikke arv i Kristi og Guds rike, sier han. Det vil jo si at han ikke er barn av den vi arver! Og så føyer han til: «La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.» (v.6).
   Tomme ord! Ord som ikke er sanne, med andre ord! Tomme - når de vil ta brodden av dette alvor! Dette alvoret vekker til å søke omvendelse fra disse ting, men strør en sukker på dette - det er ikke så farlig! - da forfører en mennesker til å bli værende i sin uomvendte tilstand!
   Hvordan kan du som kristen leve i det som fører til at Guds vrede kommer over vantroens barn? Det burde jo være et betimelig spørsmål, ikke sant?

   Men nå skal du merke deg hvordan apostelen uttrykker seg, for han forkynner Guds ord, vet du, og ikke mennesketanker - og det kan bety forskjellen mellom frelse og fortapelse for oss det. Han skriver: For dette vet og skjønner dere - det forutsetter han altså hos dem som mottar brevet - at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk osv.

E. K.

   Her er noen bestemte ord du skal merke deg - for et svakt menneske kan jo dø av en tekst som denne, om vi kan si det på den måten. Det er ordene, driver, lever i og er! Driver hor! Bedriver dette, med andre ord! Lever i urenhet! Igjen - bedriver dette med andre ord! Og er pengegrisk! Igjen - kjæler for og følger denne lysten!
   En kristen vil alltid ha disse lystene i seg - i sitt gamle menneske - lokkes og dras av dem, og av og til falle for det også - det kan dessverre skje - men kan ikke leve i det! Det er ikke et element en kristen kan leve og trives i, altså.

   Nå skal jeg peke på en hemmelighet, et mysterium, som kommer til å bli en stadig tilbakevendende kilde til glede hos deg, om du nå bare kunne se det. Forhåpentligvis er det verken en hemmelighet eller et mysterium for deg som er her nå, men er det for et menneske inntil det øyeblikk Den Hellige Ånd gir opplysning.
   Når vi står overfor en slik tekst, er det snart å tenke at det legges mye på deg, ikke sant! Du må likesom vokte deg på alle bauger og kanter, for det ligger likesom på deg dette. Men nei, det gjør det virkelig ikke! Vi sa nettopp at den som driver med og lever i dette, han avslører at han er ingen kristen! Hva da med en kristen? Jo, hør!: «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren.» (v.8). Hva er det avgjørende her? Er det din vilje til det ene eller det andre - din viljestyrke til å stå imot osv., - nei, det er det lys som er kommet inn i deg ved Guds ord og Ånd! Det er det lys som er kommet inn som gjør at du ikke kan drive med eller leve i det som er synd! Det vil si, det du vet er synd! Du som er et Guds barn, du er drevet av Guds Ånd kan du lese i Rom 8:14, og Han driver deg ikke til synd, vet du, men til å søke forlatelse i Jesu sår, nettopp for din synd!
   Du kommer til Ham, med din synd! Det er viktig at det legger seg som en salig sannhet på vår bevissthet, at det er et sted vi kan gå med vår synd! Et sted hvor nettopp vår synd er sonet! Det vil altså si den iboende synd, som du ikke blir kvitt så lenge du er her på jord, og som er årsaken til den synd som til enhver tid er skjedd i handling. Jesus har sonet selve grunnsynden, om du vil! Så synden kan aldri - aldri! - skille deg fra Gud, så sant du ikke velger å bli i den fremfor i Jesus!

   Hør til slutt, hva Jesus sier om det å bli i Ham - det vil si, konsekvensene av det, frukten av det, i Joh 15: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» Det behøves det altså ikke å gjøres ytterligere noe med - den sak er ordnet og i havn! - «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» (v.3-5). Og: «Bli i min kjærlighet!» (.9b).
   Det er jo nettopp hva vi hørte apostelen forkynne her i teksten, da han taler nettopp Jesu ord til oss: «For lysets frukt - frukt! - består i all godhet og rettferdighet og sannhet.» (v.9).
   Hørte du det? Lysets frukt! Dersom lyset har sin frukt, da hjelper det jo ikke hva du ellers holder på med og strever med - du må ha dette lyset, så springer det ut av seg selv, som en frukt av det!
   Jesus sa ved et tilfelle disse alvorlige ord: «Se da til at lyset i deg ikke er mørke!» (Luk 11:35). Mørket har også sin frukt! Om ikke dette lyset er i deg, så blir det kun mørkets frukt, uansett hvor åndelig fromt og gudfryktig det fremstår i det ytre. Lyset - det sanne lys - vil avsløre det som det hykleriet det er.
   Og Jesus sier i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Ja, du ser hvem du må ha, ikke sant? Og jeg sier, må ha! Alt annet kan du mangle, men ikke Ham! Så har ennå ikke Hans ord til deg fått bringe ditt hjerte til ro, så rop på Ham til du får det svar! For Han har allerede sagt deg det: Din synd har jeg sonet, og din gjeld har jeg betalt! - men du har kan hende ikke sett det ennå? Kan hende har det ennå ikke gått opp for deg, hva Han forkynner deg! Kan hende er du ennå ikke kommet til tro?

   «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28).
Ja, min synd er tung å bære - min lyst til synden, ikke mindre, men jeg vil ikke gjøre som Kain og Judas da byrden ble for tung, la den drive meg bort fra Jesus, men Golgata kors lyser som et himmelsk lys i mørket for den hjelpeløst fortapte synder - dit vil jeg fly! Takk Jesus!