For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               10 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6



Kristi uransakelige rikdom!

Ef 3:8 - 13

   8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, 9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, Han som skapte alt ved Jesus Kristus. 10 Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. 11 Dette var Hans forsett fra evige tider, som Han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I Ham har vi frimodighet, og ved troen på Ham har vi adgang med tillit. 13 Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengsler jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere!

   Han bekrefter det her igjen, apostelen, det han har poengtert i 1 Kor 1:28, at Gud har utvalgt seg det som ingenting er: «Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.» (v.8).
   Gud utvalgte ikke Paulus fordi han var en kunnskapsrik fariseer og skriftlærd, som Gud av den grunn kunne anvende til fordel for sitt rike. Nei, det er mennesketanker! Paulus var utvalgt til dette fra mors liv av - men først fikk han lov til å se den ondskap og totale mangel på åndelig innsikt, som bodde i ham, idet han utøvde det rene terrorvelde mot de som var av sannheten, i den tro og fulle overbevisning at han tjente Gud i hellighet og rettferdighet. Det er dette faktum som skaper Paulus' syn på seg selv - det han gir uttrykk for her: Den minste av alle de hellige! Et annet sted: Den største av syndere! (1 Tim 1:15). Og atter igjen i 1 Kor 5:8: Et ufullbåret foster!
   Nå - i denne erkjennelse, var apostelen brukenes i Guds rike! Nå kunne han forkynne Kristus - ikke sin egen åndelighet - og Hans uransakelige rikdom!

   Hans uransakelige rikdom! Den som tror han har utforsket dybdene i Kristus, han har ikke forstått hvem Kristus er for det første, og selve tanken slås jo ihjel av vitnesbyrdet her: uransakelige rikdom! Du kommer aldri til bunns i, og kan aldri utgreie fullt ut det som er uransakelig, vet du!
   Men hans oppgave som apostel - gitt ham av Gud selv - var altså å øse ut til oss av denne uransakelige rikdom. Men vi søker dessverre så mye vårt eget, vi mennesker, fremfor å søke Herren selv, og bli mer kjent med Ham. Derfor er det også ofte så fattig på Ånd både i menigheter og den enkelte troende. Ikke fordi en ikke har Ånden nødvendigvis, men fordi en så lite søker å bli opplyst av Ham. En søker denne verdens ting i stedet. Men du har fått del i en uransakelig rikdom, du som i din nød har tatt din tilflukt til Jesus. Jeg sier: - i din nød! - for sann og levende tro er en tilflukt! En flyr til et redningssted, og da sier det seg jo også selv at man flykter fra noe. Og det jeg fremfor alt flykter fra, det er det jeg finner i mitt eget bryst.
   En plukker ikke Jesus ut blant flere muligheter - tilbud om du vil - men en har erkjent at Han er den eneste mulige redning, fordi en har fått se sant på det som bor i en, og den tilstand menneskeheten og denne verden befinner seg i, som en følge av fallet.
   Og så føyer han til, apostelen, angående den tjeneste Han har fra Herren: «- og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, Han som skapte alt ved Jesus Kristus.» (v.9).
   - med denne hemmelighet! - eller, mysteriet, som det også kan oversettes. Kanskje det er en bedre oversettelse, for hemmelighet, da er det tale om noe som er fullstendig skjult, mens mysterium er noe som er synlig, men vanskelig å forstå. I begge tilfelle er det tale om noe som ikke er åpenbart for alle å se. Men også da ble mysteriet løst for noen, til frelse og utfrielse av syndens forbannelse. Nå åpenbares den for alle! Kom og se! - sier Filip til Natanael i Joh 1,45. Kom og se! - det lyder nå også til deg! Kom og se om ikke Jesus er den Han sier seg å være! Kom og se om Jesus er den apostelen forkynner Ham å være her! - nemlig den ved hvem Gud har skapt alle ting, og den ved hvem Han vil forløse hele den tapte verden fra syndens bånd og dom!

   Vi leser her i teksten: «- I Ham har vi frimodighet!» (v.12a). Hvorfor det? Må jeg ikke først ha kommet til tro, mottatt syndenes forlatelse og blitt en rett kristen - og også blitt viss på det i min egen bevissthet? Kan jeg ha frimodighet her jeg sitter nå, uten alt dette? Ja! Men da på hvilken grunn? På den grunn at Han ifølge 1 Joh 2:2, er en soning for all verdens synd! På den grunn at Han ifølge 1 Joh 2:2, er en soning for din synd! Der du sitter nå, om du så mangler alt det vi nevnte! Det er i Ham vi har denne frimodighet! Fordi Han er gitt for syndere - til synderes frelse og fullkomne oppreisning, før de er kommet til tro! Derfor kan du ha frimodighet i Ham her og nå! Men utenfor Ham er kun en myr av åndelig mørke, om djevelen så har bestrødd den med roser!

   Han føyer til: «- ved troen på Ham har vi adgang med tillit.» Det vil si, ved den tro som er virket ved det forutgående! Ved den tro Den Hellige Ånd virker ved evangeliets forkynnelse får du adgang til det som allerede ligger ferdig for deg. Adgang til! Det er jo klart at denne døren, eller denne adgang, kan jo ikke åpnes for deg, uten at den blir åpenbart for deg! Derfor må den også forkynnes deg, og da uten noe vedheng! Det kreves ikke noe av deg, uten dette Jesaja forkynner i Jes 55:3 - om det da kan kalles noe krav: «Hør! Så skal deres sjel leve!» Hør, hva som blir deg forkynt!

E.K.

   Stans nå for det! - tenk alvorlig over det! - Ligger ferdig for deg! Ligger ferdig! - og for deg! - ja, nettopp deg!

   Er det bare visse mennesker Gud, Herren, vil ha denne opplysning inn i? Nei, hør hva apostelen forkynner om sitt oppdrag igjen: ««- og å opplyse alle om osv.» (v.9). Alle! Det skal du vanskelig komme utenom!

   Du har sikkert hørt det sagt mang en gang, at Gud har mer å gi! Nei, hør du som har fått den store nåde å ta din tilflukt til Jesus - du har fått del i uransakelig rikdom, hele guddommens fylde bor i Ham (Kol 2:9) - hva mer skulle det da være å få?
   Og hør du! - alt det jeg har forkynt deg nå, det kan du finne bekreftelse på i Guds eget ord! Så vær nettopp frimodig på den grunn Han i sin nåde har lagt for deg, synderen! Kom til Ham, som er merket på sitt eget legeme! Hvert sår, hvert piskeslag, hver torn bærer det samme budskap: For deg!
   Det er dette apostelen Paulus var sendt til hedningene, det vil si, oss, for å forkynne - at Gud nå har hatt det nødvendige oppgjør med vår synd og vårt opprør, så ta imot det med takk, og ikke fortsett i synden og i opprøret ved å forkaste dette kjærlighets verk av Herren! Du kommer til å angre bittert i all evighet på det!
   Du skal ikke tvinges til å tro, der du sitter nå! - du skal heller ikke gjøre det smarteste og det lureste likesom! - nei, du skal kun være villig til å høre på det Han forkynner deg gjennom sine vitner, i sitt ord! Så vil Han overbevise deg innenfra!

   Hør til slutt om to typer som går fortapt, på grunn av sitt forhold til Guds ord. Den første er den grove og aggressive typen, han som forkaster Ordet ved spott, hån latterliggjøring - Jesus har et par beskrivelser av han eller henne. Vi leser i Matt 7:6: «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med sine føtter, og snu seg mot dere og rive dere i stykker.»
   Håper ikke jeg har gjort det her i kveld! - gitt det hellige til en hund, eller kastet perler for et svin!
   Synes du jeg var voldsom nå? Du vet jo selv om du er skyldig!
   Er det kastet perler for svin i vårt land? - er det hellige gitt til hunder? Leste senest i dag at Arbeiderpartiet vil ha K'n ut av KRL-faget. Ser du? - ikke fornøyd før det er helt borte!
   All Herrens velsignelse over dette landet har vært forgjeves for disse menneskene! Men som Jesus sier: «De vet ikke hva de gjør!»

   Den andre typen - som gjør nettopp det samme, men på en finere måte, en subtil måte, som det heter med et fremmedord - altså, en underfundig måte - i dette tilfelle tilsynelatende vennlig, men avvisende. Det står slik i Hebr 10,39: «Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt.» Unndrar seg! Trekker seg bort altså. Ut av lyskretsen og inn i mørket!
   Men så skriver han videre, i dette verset i Hebreerbrevet, om en tredje gruppe, og deres forhold til Ordet: «- vi er av dem som tror til sjelens frelse.»
   Å, måtte vi alle være blant dem! Er du det ikke her, og heller ikke på den siste dag for tronen, så kan du iallfall ikke skylde på Herren! Det står nemlig slik i Jes 59:1: «Se,» - ja, så gjør det nå! - «Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og Hans øre er ikke tunghørt så Han ikke kan høre.»
   Så rop! - så skal du se at Hans øre ikke er tunghørt, og at Hans hånd når helt hit ned! - du ser den åpenbart på Golgata! Det er den hånd ved hvilken Herren griper syndere - og er du grepet av noen annen hånd, da er det ikke Herrens!
   Og ikke tenk at du er for dårlig for Herren, både til frelse og tjeneste - det jeg har forkynt deg i kveld, det har jeg fra ham som omtaler seg selv som den minste av alle - alle - de hellige, og han igjen hadde det fra Herren selv!
   Noen går fortapt fordi de tror de er for dårlige, andre fordi de tror de er gode nok! Årsaken er forskjellig, men resultatet det samme!
   Nei, «tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!» - vitner Skriften for deg! (Apg 16:31).