For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Treenighetssøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Den gode Vei!

Amos 5:14 - 15

   14. Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik som dere har sagt. 15. Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast på tinget! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.

   Hva vil det da si å søke det gode, og vende ryggen til det onde? Det er jo en omvendelse folket er kalt til her. Jo, da tenker en gjerne straks på loven - på Guds bud, slik de kommer til uttrykk der. Og det må jo sies - det kan aldri bli galt å innrette sitt liv etter Guds bud, med mindre man ved det vil forsøke å rettferdiggjøre det gamle menneske, men Guds bud, loven, er jo god - ja, den er mer enn god, om det kan sies slik - den er hellig! Ja, «budet er hellig, rettferdig og godt,» står det! (Rom 7:12). Kan det sies sterkere? Det er likesom han smører på for å understreke for oss lovens fortreffelighet. Med andre ord: Derom skal det ikke herske noen tvil!
   Men så vitner den samme apostel for oss, noe som forstyrrer vår naturlige tanke om tingene: «For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» (Rom 4:14).

   Her sier han like ut til oss, at disse som holder seg til denne loven - som altså er av Gud, og hellig, rettferdig og god - ikke er arvinger til Guds rike. Ikke arvinger! Det vil si, disse som holder seg til denne loven i motsetning til troen! Og som den samme apostel vitner i Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre.» Ikke noe!
   Vi leste at disse holder seg til loven. Holder seg til! Det vil altså si, at det er der de søker redningen. Det er der de har sitt håp. Og så hører vi om andre som ikke holder seg til loven, av denne årsak, men holder seg til troen. Det vil altså si, at det er der de søker redningen. Det er der de har sitt håp.
   De holder seg, i motsetning til lovtrellen, til troen. Men hva er troen? Er troen noen slik egen størrelse? Er den noe i seg selv? Nei, da kunne vi jo virkelig si, at enhver blir salig i sin tro! Hva sier Skriften om det? Jo, også troen holder seg til noe - nemlig løftet! Var det ikke nettopp det apostelen vitnet, om dette å holde seg til loven - «- da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» Løftet! 

   Nå begynner vi vel å se, hva det vil si å søke det gode! Vi leser i evangeliene at Jesus gråt over Jerusalem, og legg merke til hva Han da sier - hvorfor gråt Han?: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Luk 19:42).
   De så ikke hva som tjente dem til fred! De valgte den onde vei - å ville rettferdiggjøre seg selv for Gud ved lovens hjelp! Ved lovgjerninger! Og som vi allerede har vært inne på - loven er jo ikke ond, tvert imot, men dette veivalg fra menneskets side åpenbarer synderen i videste forstand, den åpenbarer menneskets egentlige synd, nemlig hovmodet og troen på seg selv! Selv om jeg nå har nådd det punkt av ydmykhet at jeg erkjenner: Dette får ikke jeg til på egenhånd! - så er jeg likevel ikke slått mer til marken enn at jeg tror Gud kan gjøre noe ut av meg - bare Han nå riktig får slippe til!
   Men hva leser vi om dette?: «- det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet.» (Rom 8:3).
   Ikke noe galt med loven, og slett ikke med lovens Herre, men materialet holder ikke mål - det er råttent!
   Josva - dette forbildet på Jesus - Moses var nå satt til sides, og Josva var den som var uttatt til å føre folket inn i det lovede land - hør hva han sier til folket, for det er alvorlig tale, og merk deg folkets reaksjon: «Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud. Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig Gud.» - Hørte du nå hva han sa til dem - like ut? «Dere vil ikke makte å tjene Herren!» Men hva sier de så til det? Tror de Herrens tjener Josva på dette? «En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere. Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! Da sa Josva til folket: Så er dere da vitner mot dere selv» - Hør!: «-vitner mot dere selv!» - «at dere har valgt Herren og vil tjene Ham. De sa: Ja, det er vi vitner på! Josva sa: Så skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud! Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og Hans ord vil vi lyde. Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem.» (Jos 24:15-25).

   Det er som om du kan høre Herrens gråt og klage, også her: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» Det var jo ikke Herren som hadde skjult det for dem! Josva for eksempel, sa det jo like ut. Det var de selv som lukket seg til for det som ble forkynt dem.
   Det hørtes så ydmykt og ekte og rett ut, det dette folket nå valgte - men tenk om de hadde stått der for Josva og Herren, i en sann erkjennelse, og dermed også sagt hva sant var: Vi makter ikke å tjene Herren på disse betingelsene, for vi er «ifra hode til fot Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!»

   Vi har en parallell i Peters opposisjon mot Jesu tale - Jesus sier like ut til ham: Peter du vil ikke kunne stå i denne kampen som nå ligger foran deg! Men Peters svar, igjen og igjen: Jo, om så alle andre svikter, så skal du vite at jeg er villig til å gå både i fengsel og død med deg!

   Hva med deg som er her nå? Du som sier du vil følge Herren. Snart lokkes og dras du av det ene, og snart av det annet. Det denne verden har å tilby, alle slags lyster og begjær. Begjær etter ting for eksempel. Hvordan skal det gå? Jo, det kan du lese om her: «Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.»
   Det er den Gud vi som folk og som enkeltpersoner står overfor!
   Han driver ikke med noe narrespill her - det vil gå nettopp slik!
   Så la oss høre - virkelig høre - Jesu ord igjen: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred!»
   Måtte det ikke være skjult for våre øyne! Det er så fint å høre noe Han sier her: «- om enn først på denne din dag!» Altså, ennå var det ikke for sent - om du nå bare kunne få øynene opp for dette! Se Ham som står der og roper deg til seg! Kom til meg, du som tørster! Kom til meg, du som strever og har tungt å bære! Kom til meg, du som engstes over dine synders mangfoldighety! osv.!

   Her strevde dette folket, vi leser om hos profeten Amos her i teksten! Om de ikke gjorde det loven krevde av dem, var de under forbannelse! Og i åndelig forstand var det jo umulig for dem, å gjøre det loven krevde. Det er jo noe enhver sann kristen også har erfart - mitt kjød vil ikke den veien! Er ikke i stand til å gå på den veien! Men så vil det ikke til Jesus heller! For der får det jo ikke noen mat! Så fortvilet! Det er da du ser at du er fortapt! Som Han sier i sangen Fr. Wisløff: «Jeg var fortapt og så ingen vei, Da så jeg blodet, ja, blodet!»
   Det var en som hadde betalt for slike noen!

   «Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik som dere har sagt.» (v.14). Da skal ...! Du ser, det er betinget av om de har gjort sin del!
   «Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast på tinget! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.» (v.15). Kanskje Herren da ...! Å denne uvisshet under lovens kår! Hør igjen!: «Da så jeg blodet
   Du møter ikke noe kanskje hos Gud, når det gjelder dette blodet! Har Han sett på dette blod - det offer Jesus brakte inn på himmelens alter - og sagt: Kanskje det er nok! Nei, vitner Paulus: «- Hans Sønn, Han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom 1:3-4). Allerede ved profeten Jesaja slår Han dette uttrykkelig fast for oss - for det er for oss Han har denne omsorg: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes 55:3).
   Den visse! Hørte du det? Ikke noe kanskje her! Og hva skulle vi gjøre? Akkurat det vi forhåpentligvis gjør nå i denne stund: Hør!

   Vi nevnte dette råtne materialet - kjødet - som endatil loven, Gud, står maktesløs overfor, men var Han dermed rådløs? Nei, det står jo videre: «- det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
   La oss si det på en enkel og liketil måte: Det som måtte til for at du - slik som du nå engang er - skulle nå himmel og salighet, det gjorde Gud! Derfor står Jesus der nå, og roper deg til seg! Kaller deg til seg!

   Ja, men hvis det nå er slik, da kan jeg jo bare fortsette å synde og tuske og bedra! Hørte du ikke hva vi leste? Har du ikke hørt hva Guds ord forkynner, så klart - at den som synder skal dø! Gud er forsonet med deg synderen, ved dette offer - men Gud blir aldri forsonet med synden! Jesus er jo en tilflukt for synderen - om du så hadde falt ned i den dypeste grøft av søle, for tusende gang - men Han vil ikke tjene som en fri adgang ut i synden - kun som en fri adgang inn til Faderen!
   «Når djevelen sier: Du er ikke så At nåden i Kristus deg tilhøre må, Da roper det navnet men slik er dog jeg At jeg tar imot selv en synder som deg.»
   Da roper det navnet! Frelsernavnet! Det er dette navnet vi skal få rope til hverandre, i denne striden! «Se på Jesus» - for slik er dog Han, at Han tar imot selv en synder som deg! Også !

   Med tanke på det vi nå har vært inne på - å velge den gode vei, fremfor den onde, så la oss minne hverandre på Jesu ord, der Han sitter med Maria ved sine føtter: «Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Og så sier Han også i den forbindelse: Det er det eneste som er nødvendig! (Luk 10:42).
   Det er én eneste ting du må ha - Jesus! «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1 Joh 5:12).


   Mitt liv det er i Jesus blod
Tross alle dødens piler,
Går
hele verden meg imot,
I det jeg trygt meg hviler.
Det lindrer alle sjelesår,
Forfrisker motet når jeg går,
Beklemt med tunge tanker.
Når mange tankers virvelvind
Forvirre vil mitt bange sinn,
Hans blod er troens anker.

E.K.