|
Hva vil det da si å søke det gode, og vende ryggen til det onde? Det er
jo en omvendelse folket er kalt til her. Jo, da tenker en gjerne straks
på loven - på Guds bud, slik de kommer til uttrykk der. Og det må jo sies
- det kan aldri bli galt å innrette sitt liv etter Guds bud, med mindre
man ved det vil forsøke å rettferdiggjøre det gamle menneske, men Guds
bud, loven, er jo god - ja, den er mer enn god, om det kan sies slik -
den er hellig! Ja,
«budet er hellig, rettferdig og godt,» står det! (Rom 7:12). Kan det sies
sterkere? Det er likesom han smører på for å understreke for oss lovens
fortreffelighet. Med andre ord: Derom skal det ikke herske noen tvil!
Men så vitner den samme apostel for oss, noe som forstyrrer
vår naturlige tanke om tingene: «For dersom de som holder seg til loven,
er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» (Rom
4:14).
Her sier han like ut til oss, at disse som holder seg til denne loven
- som altså er av Gud, og hellig, rettferdig og god - ikke er arvinger
til Guds rike. Ikke arvinger! Det vil si, disse som holder
seg til denne loven i motsetning til troen! Og som den samme apostel vitner
i Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre.» Ikke noe!
Vi leste at disse holder seg til loven. Holder seg til! Det
vil altså si, at det er der de søker redningen. Det er der de har sitt
håp. Og så hører vi om andre som ikke holder seg til loven, av denne årsak,
men holder seg til troen.
Det vil altså si, at det er der de søker redningen. Det er der de har
sitt håp.
De holder seg, i motsetning til lovtrellen,
til troen. Men hva er troen? Er troen noen slik egen størrelse? Er den
noe i seg selv? Nei, da kunne vi jo virkelig si, at enhver blir salig
i sin tro! Hva sier Skriften om det? Jo, også troen holder seg til noe
- nemlig løftet! Var det ikke nettopp det
apostelen vitnet, om dette å holde seg til loven - «- da er troen blitt
unyttig og løftet satt ut av kraft.» Løftet!
Nå begynner vi vel å se, hva det vil si å søke det gode!
Vi leser i evangeliene at Jesus gråt over Jerusalem, og legg merke til
hva Han da sier - hvorfor gråt Han?: «Visste også du, om enn først på
denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine
øyne.» (Luk 19:42).
De så ikke hva som tjente dem til fred! De valgte den onde
vei - å ville rettferdiggjøre seg selv for Gud ved lovens hjelp! Ved lovgjerninger!
Og som vi allerede har vært inne på - loven er jo ikke ond, tvert imot,
men dette veivalg fra menneskets side åpenbarer synderen i videste forstand,
den åpenbarer menneskets egentlige synd, nemlig hovmodet og troen på seg
selv! Selv om jeg nå har nådd det punkt av ydmykhet at jeg erkjenner:
Dette får ikke jeg til på egenhånd! - så er jeg likevel ikke slått mer
til marken enn at jeg tror Gud kan gjøre noe ut av meg - bare Han nå riktig
får slippe til!
Men hva leser vi om dette?: «- det som var umulig for loven,
fordi den var maktesløs på grunn av kjødet.» (Rom 8:3).
Ikke noe galt med loven, og slett ikke med lovens Herre,
men materialet holder ikke mål - det er råttent!
Josva - dette forbildet på Jesus - Moses var nå satt til
sides, og Josva var den som var uttatt til å føre folket inn i det lovede
land - hør hva han sier til folket, for det er alvorlig tale, og merk
deg folkets reaksjon: «Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg
i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre
siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i!
Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Da svarte folket og sa: Vi vil
aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren
vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt,
av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne
og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi
drog igjennom. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene
som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud. Josva
sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig
Gud.» - Hørte du nå hva han sa til dem - like ut? «Dere vil ikke makte å tjene Herren!» Men hva sier de så til
det? Tror de Herrens tjener Josva på dette? «En nidkjær Gud er Han, Han
vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater
Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå
dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.
Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! Da sa Josva til folket:
Så er dere da vitner mot dere selv» - Hør!:
«-vitner mot dere selv!» - «at dere har valgt Herren og vil tjene
Ham. De sa: Ja, det er vi vitner på! Josva sa: Så skill dere nå av med
de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels
Gud! Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og Hans ord
vil vi lyde. Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem
og satte lov og rett for dem.» (Jos 24:15-25).
Det er som om du kan høre Herrens gråt og klage, også her: «Visste også
du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå
er det skjult for dine øyne.» Det var jo ikke Herren som hadde skjult
det for dem! Josva for eksempel, sa det jo like ut. Det var de selv som
lukket seg til for det som ble forkynt dem.
Det hørtes så ydmykt og ekte og rett ut, det dette folket
nå valgte - men tenk om de hadde stått der for Josva og Herren, i en sann
erkjennelse, og dermed også sagt hva sant var: Vi makter ikke å tjene
Herren på disse betingelsene, for vi er «ifra hode til fot Hjertets innerste
rot, Kun en eneste masse av synd!»
|
Vi har en parallell i Peters opposisjon mot Jesu tale - Jesus sier like
ut til ham: Peter du vil ikke kunne stå i denne kampen som nå ligger foran
deg! Men Peters svar, igjen og igjen: Jo, om så alle andre svikter, så
skal du vite at jeg er villig til å gå både i fengsel og død med deg!
Hva med deg som er her nå? Du som sier du vil følge Herren.
Snart lokkes og dras du av det ene, og snart av det annet. Det denne verden
har å tilby, alle slags lyster og begjær. Begjær etter ting for eksempel.
Hvordan skal det gå? Jo, det kan du lese om her: «Han vil ikke bære over
med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker
fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre
dere, enda Han før har gjort vel mot dere.»
Det er den Gud vi som folk og som enkeltpersoner står
overfor!
Han driver ikke med noe narrespill her - det vil gå nettopp
slik!
Så la oss høre - virkelig høre - Jesu ord igjen: «Visste
også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred!»
Måtte det ikke være skjult for våre øyne! Det er så fint
å høre noe Han sier her: «- om enn først på denne din dag!» Altså, ennå
var det ikke for sent - om du nå bare kunne få øynene opp for dette! Se
Ham som står der og roper deg til seg! Kom til meg,
du som tørster! Kom til meg,
du som strever og har tungt å bære! Kom til meg, du som engstes
over dine synders mangfoldighety! osv.!
Her strevde dette folket, vi leser om hos profeten Amos her
i teksten! Om de ikke gjorde det loven krevde av dem, var de under forbannelse!
Og i åndelig forstand var det jo umulig for dem, å gjøre det loven krevde.
Det er jo noe enhver sann kristen også har erfart - mitt kjød vil ikke
den veien! Er ikke i stand til å gå på den veien! Men så vil det ikke
til Jesus heller! For der får det jo ikke noen mat! Så fortvilet! Det
er da du ser at du er fortapt! Som Han sier i sangen Fr. Wisløff: «Jeg
var fortapt og så ingen vei, Da så jeg blodet, ja, blodet!»
Det var en som hadde betalt for slike noen!
«Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da skal
Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik som dere har sagt.» (v.14). Da skal ...! Du
ser, det er betinget av om de har gjort sin del!
«Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast på
tinget! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs
rest.» (v.15). Kanskje Herren da ...! Å denne
uvisshet under lovens kår! Hør igjen!: «Da så jeg blodet!»
Du møter ikke noe kanskje hos Gud, når det gjelder dette blodet!
Har Han sett på dette blod - det offer Jesus brakte inn på himmelens alter
- og sagt: Kanskje det er nok! Nei, vitner Paulus: «- Hans Sønn, Han som
etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra
de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom 1:3-4). Allerede ved profeten
Jesaja slår Han dette uttrykkelig fast for oss - for det er for oss Han har denne omsorg: «Vend øret hit
og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig
pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes 55:3).
Den visse!
Hørte du det? Ikke noe kanskje her! Og hva skulle vi gjøre? Akkurat
det vi forhåpentligvis gjør nå i denne stund: Hør!
Vi nevnte dette råtne materialet - kjødet - som endatil loven,
Gud, står maktesløs overfor, men var Han dermed rådløs? Nei, det står
jo videre: «- det gjorde
Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens
skyld, og fordømte synden i kjødet.»
La oss si det på en enkel og liketil måte: Det som måtte
til for at du - slik som du nå engang er - skulle nå himmel og salighet,
det gjorde Gud! Derfor står Jesus der nå,
og roper deg til seg! Kaller deg til seg!
Ja, men hvis det nå er slik, da kan jeg jo bare fortsette
å synde og tuske og bedra! Hørte du ikke hva vi leste? Har du ikke hørt
hva Guds ord forkynner, så klart - at den som synder skal dø! Gud er forsonet
med deg synderen, ved dette offer - men Gud blir aldri forsonet med synden!
Jesus er jo en tilflukt for synderen - om du så hadde falt ned i den dypeste
grøft av søle, for tusende gang - men Han vil ikke tjene som en fri adgang
ut i synden - kun som en fri adgang inn til Faderen!
«Når djevelen sier: Du er ikke så At nåden i Kristus deg
tilhøre må, Da roper det navnet men slik er dog jeg At jeg tar imot selv
en synder som deg.»
Da roper det navnet! Frelsernavnet! Det er dette navnet
vi skal få rope til hverandre, i denne striden! «Se på Jesus» - for slik
er dog Han, at Han tar imot selv en synder som deg! Også nå!
Med tanke på det vi nå har vært inne på - å velge den gode
vei, fremfor den onde, så la oss minne hverandre på Jesu ord, der Han
sitter med Maria ved sine føtter: «Maria har valgt den
gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Og så sier Han også i
den forbindelse: Det er det eneste som er nødvendig! (Luk 10:42).
Det er én
eneste ting du må ha - Jesus! «Den som har Sønnen, har
livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1 Joh 5:12).
|
Treenighetssøndag
