Vi minnes særlig på to ting i det apostelen skriver her at vi er syndere av natur, men også at vi er hellige – ja, ikke noe mindre enn hellige – ved den nye fødsel, som vi eier i Jesus Kristus, som apostelen Peter skriver det i 1 Pet 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» Det er altså i Ham alene vi har det! Det nye livet er gitt mennesket som en gave i Hans Sønn, som brakte det til denne verden ved sitt liv og ved sin død, det vil si, ved sin person. Da Jesus steg hit ned fra sin himmel, da var det livet som steg ned til en verden som lå bundet i døden. Han er vårt liv som vi hørte det her i teksten vår, vers 4: «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»
   Altså er vi ved Guds gjerning i denne verden hellige som Jesus er hellig – ikke noe mindre enn det!
   Men jeg kjenner meg ikke spesielt hellig, sier du kan hende – det henger likesom så mye ved meg som jeg skjønner ikke burde være der, det vil si, at jeg skjønner at dette ikke er velbehagelig for Gud, men tvert imot under dommen! Og jeg vet også at all Guds dom over synd, den minste som den største, slik vi regner er alltid dødsdom!
   Nei, men hvor er det du ser om du vil se din hellighet? – er det i Jesus eller i deg?
   Disse kolosserne vi møter i dette brevet fra apostelen, de omtaler Paulus som de hellige i Kolossæ. Hvor finner de sin hellighet – i seg selv? La oss lese litt om dem, hvordan fremsto de? Hang det enda noe ved dem kan vi spørre? Her i teksten leser vi om mange dårligheter som bor i mennesket, og som også utøves av mennesket om det ikke blir lagt bånd på det. Og Skriften åpenbarer oss ved Den Hellige Ånd at det skjer ved et uventet bånd, kan vi si, noe som ikke oppkom i vårt hjerte, for å si det slik.
 Men først – ikke noen av disse dårligheter er tillatt i en troendes liv. La oss stanse noe for dem ved navn – og merk deg om du kjenner noe igjen av dette fra ditt eget liv: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. Videre: - vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke!
   Hvordan falt det ut? Dette hang fremdeles ved disse i Kolossæ, som det fremdeles henger ved deg! Men disse ting er jo ikke tillatt i en troendes liv, han eller hun er kalt til å legge det av seg, det vil si, ta avstand fra det! – fordømme det, så snart det viser seg i deg!

E. K.

   Men de var jo hellige, leste vi! De var ikke på vei til å bli hellige, i den grad de maktet å legge disse ting av seg – nei, de var hellige nå, med disse ting i seg! – ja, apostelen vitner endatil at de har – har, ikke skal - avkledd seg det gamle menneske med dets gjerninger – et tilbakelagt stadium altså – og har, ikke skal – ikledd seg det nye menneske! Og hør hva som vitnes om det: «- det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.» Dette har skjedd!
   Men hva er dette forunderlige bånd som binder dette? Det er ikke loven som mang en forkynner ville sagt deg, men nåden! – at du kommer til Jesus med det, Han som allerede har båret det bort som det Guds lam!
   Hør hvor han vender blikket deres, apostelen: «- søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.»
   Hvor Kristus din frelser og forsoner sitter! Der finner du din hellighet til enhver tid og i enhver situasjon! Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår, som det heter i en kjent sang! Du skal aldri forsone deg med og tillate disse synder i livet ditt, men de kan aldri fordømme deg, for Jesus din frelser og Stedfortreder er blitt fordømt nettopp for dem! Så lenge du ennå kommer til Jesus med ditt mislykte – noe som jo i seg selv er en forsmedelse for det gamle menneske i oss, som gjerne vil være hellig og rettferdig i sitt eget – så kan det aldri bli deg til fordømmelse!
   Ser du friheten i Kristus nå? Synden i oss kan aldri nedkjempes på noen annen måte, enn å la det salige budskap få flyte inn i deg igjen og igjen: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus! (Rom 8:1).
   Har du falt mang en gang? Det er ikke ett av dem som ikke er skjult under Jesu dyrebare blod!
   Var det ikke så, da hadde ikke apostelen kunnet kalle disse kolosserne hellig, men tvert imot fordømte syndere under Guds vredes dom! – og hør du også, og det svært oppmerksomt: Det er du også om du søker frelsen og helliggjørelsen på noen annen vei!
   Du er hellig fordi Jesus helliget seg for deg! La Kristi fred råde i hjertet, til den ble du jo kalt!