Her går et klart skille mellom lov og evangelium
i denne teksten – men å se det forutsetter at du har fått et klart åndelig
syn ved Den Hellige Ånds opplysning i evangeliet!
Det er et før og et etter i mitt
liv – før, da jeg sto for Gud med mitt miserable liv uten mulighet for
å skjule meg bak noe som helst, og nå, etter, da dette gamle miserable
menneske er dødt og mitt liv er skjult med Kristus i Gud!
Mitt liv er ikke lenger synlig
for Gud, for det er skjult med Kristus! Skjult! – merk deg det ordet nøye!
Derfor kan apostelen formane
den troende, som altså fremdeles har disse ting i sine jordiske legemer,
og erfarer det også mer enn en kunne ønske: «Så død da deres jordiske
lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som
er avgudsdyrkelse – disse kan han altså formane som vi hører det fra vers
15: «La Kristi fred råde i hjertene deres!»
Kristi fred! – er det mulig,
da jeg finner disse grufulle synder levende i mitt kjød? Ja, ellers ville
han jo aldri ha formant nettopp en slik en som deg å ta din tilflukt til
Jesus, og la Hans fred råde i deg! Som en skriver i en sang: «Ja, til korset Han gikk hvor han kjøpte
meg fred, da Han sonet min synd, det Guds Lam.»
Denne fred er ikke din fordi
du har fått lagt av deg det onde og nå står frem som gudfryktig og from,
men den er din fordi Han har kjøpt deg den med sitt eget
blod! Denne fred er det tilfluktsrom som er åpnet deg – det eneste tilfluktsrom
i tilværelsen som kan skjule synd!
Ja, men, vil det loviske
sinn innvende, det står da uttrykkelig: «Så død da deres jordiske lemmer!» - og: «- nå skal dere
legge av alt slikt!»
Ja, men hvordan? Kan du forkynne
meg det, så det blir til sjelesorg for en stakkar som meg? Hvordan?
Nå skal jeg forkynne deg en salig
hemmelighet for så mange i den kristne forsamling – hvordan? – jo, ved
å rette blikket mot det som er der oppe der Kristus sitter ved Guds høyre
hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som
er på jorden.» - og så kommer dette: «Dere er jo døde, og deres
liv er skjult med Kristus i Gud.»
Hva er da situasjonen for meg
som erkjenner at jeg bærer på så mye av dette grums og lyster? Jo, hør
nå virkelig hva apostelen forkynner deg her, min venn: «Dere har jo. –
HAR JO! «- avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
og har» - og HAR – «- ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet
til kunnskap etter sin Skapers bilde.»
Det er noe som har skjedd, og
som du som en troende eier her og nå, uansett hva du måtte finne bor i
ditt gamle menneske. Det er jo ikke det du skal dømmes etter nå! Nei,
det sitter en der oppe ved Guds høyre hånd som tok alt dette på seg, og
som det Guds Lam Han var, bar det bort fra Guds åsyn. Om det ennå bor
i deg, så er det ikke mer for Gud! Det er ikke dette som er deg lenger,
du er nå et nytt menneske! Du kan nå vende deg mot dette gamle menneske
som stadig vil plage deg, og si: Jeg vet ikke hvem du er!
E. K.
|
Hør dette: «-
har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter
sin Skapers bilde.» Her åpenbares hvordan dette som kalles helliggjørelse
går til – det er ikke noe med strev og møye skal tilegne deg bit for bit,
men dette nye menneske du har fått del i ved Jesus Kristus, det fornyes!
Fornyelsen er helliggjørelsen, skriver denne Johann Arndt
i sin bok.
Kan du gjøre noen grep for å
fornye deg? – det skulle jeg gjerne visst hva var i tilfelle! Nei, søk
du det som er der oppe, der Gud i sin nåde har gitt deg det som blir deg
til evig salighet!
Ja, hvem er nå den som kan gjøre
det med frimodighet? Den som er oppreist med Kristus, svarer Ordet – det
vil si, den som tross alt sitt eget har tatt sin tilflukt til Jesus og
Hans frelsende gjerning på jord – tross om han er «greker eller jøde,
omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – for, Kristus er
alt og i alle!»
Ikke noe av dette har betydning
her! Hør dette du som finner alt dette før nevnte grumset i deg, hva Guds
ord nå taler til deg – til deg!: «Du er Guds utvalgte, hellige og elskede!»
Kan du tro det? Bare om du får
se på Jesus i stedet for på deg selv!
«Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet,
ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir
hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus
har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.»
Å du, hvor viktig dette er for
deg – så du ikke skal fanges i denne djevelens snare som nok så altfor
mange ligge fanget i!
Men igjen – hvordan skal jeg
overvinne? Det er alltid den samme vei – så snart du merker såret en eller
annen har påført deg, så rett ditt blikk mot Ham som har tilgitt deg så
overmåte mye! Ikke dvel ved det som er ondt, med andre ord! Du har fått
en åpen adgang like til tronen!
Det var som en sa: Om du blader
i et blad, og det plutselig dukker opp en lettkledd av det annet kjønn
på siden, hva gjør du da? Blad straks over til neste side! Med andre ord,
begynn ikke å dvele ved det, for da fanges du snart inn! Men over alt
dette, la alltid det Herrens ord stå for deg - 1 Joh 2:1-2: «Og hvis noen
synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også
for hele verdens.» Du skal aldri i evighet stå ansvarlig for det som bor
i ditt gamle menneske, du har nemlig ved Jesus Kristus dødd bort fra det!
Forhåpentligvis ser du veien
nå – veien med stor V! Som Jesus stiller seg opp fremfor deg også i denne
stund, og sier som i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen
kommer til Faderen uten ved meg!
|