Dette er en mektig tekst, og berører noe av dette som har vært skjult for mange som har søkt å bli kristne, kan vi kalle det – og jeg må innrømme at jeg føler meg svært så liten stående overfor denne teksten som reiser seg som et mektig fjell foran en.
   Gud må være oss nådig og gi oss hjertets opplyste øyne til å se med – øyme som ellers bare vil se og forstå ut fra det som her i teksten kalles et kjødelig sinn, det vil si, hva vi er av naturen, og derav møter vi en total dom over oss, når det gjelder å forstå og orientere seg åndelig. Det sier i grunn det samme til oss som Jesus sa til Peter der han var forført av Satan - Mark 8:33: «Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.»
   Det er vi, det vil si, vårt sinn som får sin dom der! Har du sett det? Er du altså blitt enig med Herren, hva ditt kjødelige sinn angår? Vi tenker gjerne at å bekjenne synd er å komme frem for Herren når du beviselig har falt i en åpenbar synd, men det gjelder også dette – den totale dom over oss selv! Det er som Per Nordsletten skriver i den kjente – men kanskje ikke like kjære sangen for en del: «Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!»
   Der bekjenner Per Nordsletten seg som en synder for Gud i sannhet! Og jeg spør igjen: Har du kommet dit?
   Om du må svare ja på det – ja, da lever du vel i den erkjennelse at du ikke kan stole på noe som kommer fra deg, uten at du finner klare ord for det i Skriften! Jeg sier klare ord, for vi er gjerne dyktige til å tolke ordet i den retning vi selv ønsker!

   La derfor ingen dømme dere – Leste vi i det første verset – vers 16 i teksten vår!
   Har du hørt på maken! I 1 Kor 4:3-4, skriver apostelen noe sterkt: «Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.»
   Med andre ord, en sann fornektelse av sitt eget! – Jeg stoler ikke på noe som kommer derfra, men jeg stoler på Herren, Han som har tatt seg av meg – Han som kjenner min skrøpelig likesom jeg selv gjør, og derfor har gitt Ham hele dommen over min person!
   Mange tenker som så, at når de ikke har begått noe spesielt ondt en dag, så har de vært uten synd den dagen! – men vi er aldri, ikke engang et sekund uten synd da den nemlig bor i oss! Derfor retter hjertet seg mot Jesus med tanke på det å stå uten synd, det vil med andre ord si – stå rettferdiggjort og helliggjort for Ham! Jeg er ikke lenger ansvarlig i den forstand at jeg kan bli stående ved noe mitt eget! Det har jeg erkjent nettopp i Guds lys slik det har møtt meg i Ordet! Og vi ser også at all vår vei, som her kalles selvvalgt gudsdyrkelse, hva form det så tar er under Guds dom!  Altså at du vil bidra med noe som helst i din frelsessak er under Gud dom, for Gud har tvert imot dette villet frelse deg ved tro på sin Sønn, Jesus Kristus, og den gjerning Han har fullført her på jord i ditt sted.

E.K.

   Dette levde altså apostelen i – Jesu Kristi legeme her på jord, hvilket vil si den sanne menighet av de troende, er rent! ER rent! Du har som troende del i dette legemet – ja, er en del av dette! Det er Hans renselse i sitt blod det kommer an på, og altså ikke disse gjerninger det tales om her – og ikke noen andre gjerninger heller for den saks skyld! Det handler kun om Jesus, når det kommer til vår frelse!
   Menigheten er altså Jesu legeme – Jesu kropp – tror du ikke Han er ren? – jo, men da er jo du også det, ved din innlemmelse i den!
   Ja, men er det virkelig åpning for meg der? – en synder som jeg åpenbart er? Hvordan blir jeg en del av dette legemet? Hør! – ja, hør hva Jesus sier til sin Far i himmelen i sin yppersteprestelige bønn, som den kalles i Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»
   Han har helliget seg for deg – og da vil jeg sitere ordet fra Jes 55:3: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.»
   Hva fikk du beskjed om her? Jo, hør! Var det noe strevsomt å foreta seg? Nei, så sant du ikke er døv, så kan du ikke unngå å høre det! Men du kan skyve det fra deg i vantro! – men også den fare kan du bekjenne for Herren! Det er jo nettopp det vi har vært inne på – jeg tar ikke ansvar for meg selv, men overlater det hele til Han som både er trofast og som kan! – det kalles å tro på Gud, om du ikke har hørt det før! Han vil ta seg av deg, som en høne som skjuler sine kyllinger under sine vinger, men får Han lov til det?
   Vi leser om noen i Skriften som ikke gav Ham tillatelse til det – og Han gråt, står det! Han ville så gjerne beskytte dem, rense dem og gjøre dem til sine egne – ja, gi dem del i seg, men de valgte sin egen vei, som endte i helvete! Det visste jo Jesus, men de ville ikke!
   Hva med deg her i kveld? Får Han bre sine vide vinger over deg, for å bli i bildet? Du behøver ikke være redd for at Han ikke vil, og det er «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» For alle! – skriver apostelen i Hebr 10:10. Men da ble jo Hans legeme ofret også for deg! – hvordan kan det da gå galt? – bare på ett vis, at du vender deg fra dette salige evangelium i vantro.
   Hva står det vel ikke i den enkle sangen som ofte synges på bedehuset: «Vil for synd du nåde få, Fest ditt øye på Jesus!» Akkurat i denne stund står Han fremdeles fremfor deg i det ord Han taler til deg!
   Hør hva som sies om vår innsats i denne saken – vers 23b: «Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.» Men det er ikke ditt kjød som skal tilfredsstilles, men din sjel, ditt hjerte, det vil si, det dypeste i deg, og det er hva Jesus virker der Han kommer til!