Mitt liv det er i Kristus, den levende Guds Sønn!

Kol 2:1-8

   1 For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, 2 at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, som er Kristus. 3 I Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale. 5 For selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg likevel hos dere i ånden. Med glede ser jeg deres gode orden og deres faste grunn i troen på Kristus. 6 Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham, 7 rotfestet og oppbygget i Ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. 8 Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.

   Ja, er det noe vi kan si sant om Paulus, så er det at han var Kristussentrert – Jesussentrert! Der aksepterte han ikke så mye som det minste skritt til høyre eller venstre – nei, Han alene skulle alltid være sentrum for deg! Som han skriver det her – vers 6-7: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham, rotfestet og oppbygget i Ham.» Alt i kristenlivet springer nemlig ut fra Ham. Som vi hører det her i teksten – vers 3-4: «I Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.» Hørte du virkelig hva som ble åpenbart her? Alle visdommens og kunnskapens skatter! Alle! Hvor tenker du da at du kan finne en større visdom eller høyere kunnskap enn den som er i Jesus?
   Og så føyer han straks til etter dette – vers 4: «Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale.» Å ja, all denne lokkende tale! Bedraget kommer alltid med smiger og lokkende tale! Du skal bli noe! Og jo mer denne smigrende og lokkende tale får inngang hos deg, dess mer tar du selv Herrens plass, og djevelens bedrag fra fallets dag oppfylles i deg.

   I motsetning til denne bedragerske smigrende og lokkende tale, som jo da den onde står bak, heter det om Den Hellige Ånds tale – 1 Tim 4:1: «Men Ånden sier med klare ord at osv. Klare ord!
   Mennesket i sitt fall befinner seg likesom bak en mur i forhold til Guds ord, slik at Åndens klare tale ikke når frem til hjertet til opplysning! Den åndelige opplysning i et menneske skjer nemlig ikke i hjernen/forstanden, men i det Skriften kaller hjertet. Så går det derfra til forstanden! Det hele er en Guds operasjon i vårt indre, som Skriften blant annet kaller hjertets omskjærelse i Ånden. (Rom 2:29).
   Der hvor dette skjer, der viker mørket og lyset bryter frem, og lyset det er som kjent Jesus Kristus selv! Der skjer den nye fødsel, og følgene av det skriver apostelen Peter om i 2 Pet 3:18: «- voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!»
   Men hvordan går nå det til, er det noe vi kan gjøre siden han skriver det som en formaning til oss? Det du kan gjøre, må vi heller tale om som å ikke gjøre noe – la Herren få ha sin vei med deg, uten at du blander inn dine gjerninger som et bidrag i tillegg til Herrens gjerning!
   Herren stiller opp planter og dyr som forbilder for oss, når Han taler om dette i Matt 6:25-29 – merk deg hva Han ser der: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.»
   Gud gav dem og Gud kledde dem!
   Vi finner også dette Jesu ord i Mark 4:26-28: «Og Han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.»

E.K.

   Hørte du det vesentlige i dette ordet – av seg selv? Får Herren ta seg av deg – og det skjer i Kristus Jesus – da vokser alt sant åndelig liv ut fra det.
   Alt annet holder Ordet for religiøsitet, som ingen ennå er blitt frelst ved, og derfor advares vi, som i teksten vår her – vers 8: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.»

   Men så kommer gjerne innvendingen: Men skal vi ikke gjøre noe da? – jo, gjerne det, men da i den sannhets erkjennelse at intet av det jeg gjør kan bestå for Gud, ved hva det er i seg selv! Det er en nødvendig sannhet å leve i – ved Jesus alene!
   Hva sier den levende kristne: Bruk meg der hvor jeg vandrer frem, Som ditt lys ditt salt. La meg vise forkomne hjem, Tro mot deg i alt!
   Men da er vi inne på noe svært alvorlig – denne innvending kommer ikke bare fra den åpenbare verdens mennesker, men også midt i menigheten, og åpenbarer at også der er det mennesker bak denne muren som stenger det sanne budskap ute. Det er som en vaksinasjon imot det – uansett hvor klare Guds ord du kan holde frem, så er det som om de bare preller av. Det blir likesom ikke tatt opp til alvorlig betraktning engang, men man bare buser ut med motforestillinger, som har sin grunn i det de har blitt sauset inn i, kanskje gjennom mange år. Der åpenbares de dårlige jomfruer, som gikk for å møte en annen brudgom enn Han Faderen hadde innbudt til, men uten å være klar over det selv!
  
   Hva er det som trøster en sann troendes hjerte, fremfor noe annet? – jo, det er det du ser skje på Golgata kors! Der åpenbares nemlig Guds kjærlighet nettopp til dem, som apostelen Johannes skriver så fint om det i 1 Joh 4:9-10: «Ved dette – hør nå det, min venn: ved dette! «- ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette» – hør det igjen: dette! «- er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Hvor ser du denne soning Gud har villet for deg? Jo, på Golgata, ikke sant? Hvor ser du denne kjærlighet Han har elsket deg med? At alt lykkes i livet ditt? At Han lapper sykkelen for deg, når du har punktert? Ja, du kan møte mer vanvittige tanker enn dette i mange såkalte kristne kretser i dag – men nei, du ser denne kjærlighet også åpenbart på Golgata, den som er der like fullt, når du av en eller annen grunn har en dårlig dag eller flere! Når ingenting har, eller føles å ha, gått bra!

   «Så er det da ingen fordømmelse» - for hvem? «- for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8:1).