Lovens utilstrekkelighet er hva det pekes så kraftig på her. Loven krever offer og gjerninger – fullkomne offer og fullkomne gjerninger, men da vi er som vi er, syndere av hjertet, blir den stående maktesløs, til tross for at den i seg selv er hellig og fullkommen.
   Det er som vi leser det i Rom 8:3a: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, -.»
   Maktesløs på grunn av kjødet! Det vil si, som allerede nevnt, maktesløs på grunn av hva du er!
   Men det står noe mer i Rom 8:3: «- det gjorde Gud!» Det loven ikke maktet på grunn av ditt kjød, det maktet Gud! – ikke ved at Han gav deg noen kraft til å gjøre lovens krav, men hør nøye etter: «- da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
   Når et menneske forsøker å rettferdiggjøre seg selv ved offer og gjerninger, da forsøker det å oppfylle noe Guds selv allerede har oppfylt for det mennesket – og det har Han gjort ved sin Sønn Jesus Kristus, Gud kommet i kjød!
   Gud har gjort det for oss – alt som skal til! – du må ikke komme med ditt eget der! Du må gjerne gjøre mye godt, menneskelig sett, og Guds ord oppfordrer deg jo også til det, men du må ikke begynne å legge det på alteret ved siden av det Jesus allerede har lagt der! Da begår du nemlig den mest alvorlige synd et menneske kan begå, nemlig å sette Jesu verk til sides som ufullkomment i seg selv! – du mener jo du må legge ditt til!
   Men hvem vil legge noe til der hvor alt er ferdig? – det må jo være et forvirret menneske, ikke sant? Og det går mange slike forvirrede iblant oss, på grunn av den giftige forkynnelsen vi i så stor grad er gjenstand for!
   Men hør nå hva Jesus i dette profetiske ordet forkynner om sin egen gjerning, og begynner med avvisningen av loven: - vers 4-7: «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier Han når Han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.»
   - et legeme dannet du for meg, vitner Han. Han som var en evig Ånd, ble ikledd kjød og blod! Og hva skulle dette legeme tjene til? Jo, som vi hører i Matt 5:17, skulle Han oppfylle Guds lov som menneske, så Per Nordsletten kan synge av et glad hjerte i sangen sin: «Du lov, jeg har deg kjær, for Jesus deg oppfylte, da Han på korset her betalte det jeg skyldte.»
   Det er som vi leser lenger ute i Hebr 10, vers 18: «Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.»
   Du må gjerne gjøre godt som allerede nevnt, men det trenges ikke! Alt godt er allerede gjort av Han, da Han oppfylte Guds lov i ditt sted, da det jo viste seg – og som du sikkert også har opplevd så mang en gang – at ditt kjød ikke innehadde hva som krevdes! Nå er det gjort!

E.K.

   Om dette sitt legeme – det Han altså hadde fått av Gud – sier Jesus videre ved påskemåltidet i Luk 22:19: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere.»
   Gitt for dere! Han innstiftet endatil nattverden, for at vi stadig skulle minnes på nettopp dette! – likevel, så tar vi oss så ofte i dette at vi vender blikket mot oss selv, med tanke på fremmøte innfor Gud, og himmel og salighet! Som om vi skulle stå der i noen egen drakt!
   Nei, sier den mest utspekulerte lovtrellen da – ikke i noen drakt du kan få til, men i den Gud har virket i deg, og som du kan registrere dersom du virkelig er av de gjenfødte!
   Jeg vil bare spørre: Ved et slikt budskap, hvor fester du blikket da? Nødvendigvis på deg selv, ikke sant, i et stadig forsøk på å finne dette hellige av Gud der!
   Men du skal ifølge ikke minst den teksten vi stanser for i dag, ikke stå for Gud ved hva Han har virket i deg, men i hva Han har virket ved det legeme Han kledde sin Sønn Jesus Kristus i!

   Ja, men hva med helliggjørelse da? Så fremstilles helliggjørelse som noe du må ha i tillegg til det som er gitt deg i Jesus! La oss bare stanse for en av de mest kjente i Skriften faktisk, en røver som ble klynget opp ved Jesu side der ute på Golgata – han gikk derfra til Paradis, det vil si, fra en syndefull forbryter til en hellig og rettferdig, den samme dag ved troen på Jesu person – og da faller jo et naturlig spørsmål: Hvor mye helliggjørelse oppnådde han? Jo, jeg skal gi deg svaret på det – like hellig som Jesus selv var! Hans hellighet var nettopp Jesu hellighet gitt ham som en uforskyldt gave, og det gjelder også deg som er her nå, og som erkjenner at skal jeg bestå for Den Hellige så må det være ved Ham, som her i teksten vår vitner – vers 9-10: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»
   Ikke noe annet! – ikke noe mer!

   Prøv nå til slutt å stanse noe opp for dette, at når Han sier: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje! – da er det deg og din håpløse situasjon Han har i tankene!
   Det var for vår skyld! – det vil si, for din skyld! Hør bare nå til sist fra Hebr 9:24: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.»
   Takk nå Gud for denne uforskyldte gaven, og ikke prøv å legge noe til den!