La oss begynne med de siste vers i denne teksten og de opplysninger om disse galaterne vi møter der. De var åpenbart vennlige og empatiske mennesker som vi ser av det Paulus skriver her. Paulus var jo glad i alle han hadde vunnet for Jesus ved evangeliet, men det er jo helt klart at han satte stor pris på disse menneskene. Når de nå hadde falt så totalt i forhold til hva de først hadde fått del, og derfor nå var på vei til fortapelsen – de som altså hadde fått del i ikke noe mindre enn Guds Ånd og dermed var destinert for himmelen!
   Bare hør hva han skriver i Gal 4:19: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!» Kristus hadde jo vunnet skikkelse i disse ved forkynnelsen av troens ord som vi kan se av Gal 3:1-3 – kjente og alvorlige ord: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?»
   Det var et retorisk spørsmål som de selvsagt hadde et klart svar på – ved at vi fikk troen forkynt! Det hadde de opplevd så kraftig at de som vi hører her, hadde revet ut øynene sin og gitt ham dem, om det vært mulig. (v.15).
   Det tyder jo sterkt på at den skrøpelighet i hans kjød – altså hans legemlige tilstand - som de kunne fristes til å forakte og avsky ham for var en øyensykdom. Men til galaterne ros, så gjorde de altså ikke det! Men det bør være helt klart da, at han ikke kom der – som mange gjør i dag – og forkynte dem super helse om de bare kom til Jesus – nei, det var det Paulus andre steder – blant annet Rom 2:16 – kaller mitt evangelium, som vi nettopp hørte, at de fikk Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Det var det evangelium apostelen på Guds befaling forkynte hedningene alle steder til frelse!
   Hør det du også – Kristus Jesus døde for dine synder til fastsatt tid! – Det er gjort! Ja, Han levde livet etter loven til punkt og prikke til Guds ære tok på seg dine synder og bar dem bort fra Guds åsyn på korsets tre, og dette er hva Han ønsker å kle deg i, det vil si, gi deg av nåde blott! Alt det som måtte komme fra deg, stamme fra deg, den aller minste gjerning, gode vilje, fromme ønske eller hva du nå måtte komme på, er og blir en akt under loven, og kan ikke tjene deg til det minste hos Gud – «For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?» leser vi i Mark 8:37. Nei, vi blir frelst ved tro alene – og det vil jo si at vi blir frelst ved hva en annen har gjort! Tror du det var bra nok?

   Nå ville disse hedningene forlate denne Guds usigelige gave, som apostelen kaller den i 2 Kor 9:15, og vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom. Det vil si, det de levde etter før, som hedninger! Uansett hvor fint og rikt liv du makter å få til etter de krefter og evner som er i deg, så er det aldeles unyttig i denne sammenheng, det kan ikke gjøre deg til noe annet enn en hedning! Det er jo nettopp det alle hedningenes religioner er bygd på – og nå vil du gjøre Guds evangelium likt med dem?
   «Verdens barnelærdom» hva er det egentlig tale om da? – som vi spurte her i går. Jo, det er et bibelsk uttrykk som betyr grunnleggende menneskelige leveregler, tradisjoner og verdslige tanker som står i opposisjon til Kristus.

E.K.

   Slik er det forklart! Det er altså alt som stammer fra våre tanker, vårt kjødelige sinn, som det også kalles. Det gjør altså ingenting fra eller til, for alt – alt – må bli nytt – nytt – for at du kan ha noe med Gud å gjøre! – og hvordan har du tenkt å få til det?
   Vi hørte Paulus tale om en smertefull fødsel, inntil Kristus vinner skikkelse i dem! Det var det som skjedde da de kom til tro på evangeliet – Kristus vant skikkelse i dem, Han ble stor for dem! Og nå måtte han altså ved Åndens sverd forsøke å fri dem fra denne Satans makt som nå hadde inntatt dem, så Kristus igjen kunne vinne skikkelse i dem!

   Hva er da så viktig for en troende? – jo, at ikke noe annet kommer inn og gjør Kristus dunkel for deg, slik Han fremstår som den korsfestede til din oppreisning, og hele og fulle frelse! Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, det er veien som ligger foran deg, så lenge du må være her!
   Tenk bare på alt dette strevet iblant oss, med å slutte å synde som det gjerne kalles! Ja, hvordan vil du gå frem for å få til det da? Du er jo en synder! Evangeliet forkynner deg ikke det, men at Jesus har hatt et oppgjør med det, og seiret, så det ikke lenger kan fordømme deg! Det er hva du må få festet blikket ditt på med tanke på dine synder, som henger så fast ved deg – gi opp kampen og kom til Jesus med dem, som de gamle sa: Troen er å komme til Jesus med sine synder! Er dette noe som er gått tapt iblant oss i dag? – har vi vent oss til verdens barnelærdom i stedet?

Et vers av Brorson – og følge med nå, kjære venn!

Hvem vil meg anklage
og for dommen drage
hen til Sinai?
Synden jeg bekjenner,
meg til Jesus vender,
dermed er jeg fri.
Møt meg da på Golgata,
Jesus skal min sak antage!
Hvem vil meg anklage?

   Ja, enn mer – Jesus har allerede antatt min sak, men det Brorson peker på her er dette, at Han vil forsvare meg der mot lovens anklage!
   Ja, den anklager og fordømmer meg med rette, men Jesus tok hele fordømmelsen, derfor skal den ikke ramme meg, som om Hans stedfortredergjerning ikke var bra nok!

   Hør apostelens ord til slutt: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!» Det er den nye Ånd, Hans Sønns Ånd! Vi er altså ved den nye fødsel blitt ett med Ham, som det alltid har vært Guds vilje, eller plan, om du vil, som vi hører det av Ef 1:10: «- om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.»
   Også dette nødropet til Gud, som beskrives som Abba, Far, må Hans Sønns Ånd frembringe, ser vi her – det er Hans Sønns Ånd som roper til Gud i vårt hjerte!
   Alt er av Gud, forstår du!